Det er åpenbart at lokalavisa Telen har sin egen agenda I lokalpolitikken på Notodden. De har ved gjentatte anledninger angrepet venstresiden av de lokalpolitiske partiene i kommunen med beskyldninger om overrepresentasjon av folk fra utkanten av kommunen på de ulike listene til kommunevalget i september. Det er av enkelte blitt fremstilt som en trussel mot lokaldemokratiet.

Vi må vite en ting: Det er grunner til at folk i den grisgrendte delen av kommunen nå reiser seg. Det er rett og slett et opprør fra grasrota. Slike ting skjer når folket føler at de ikke blir hørt i saker som føles grunnleggende viktige for dem. Heldigvis så går folk den demokratiske veien. Her er det ingen som sprenger seg i lufta eller setter fyr på biler og brenner offentlige bygninger.  Så spar dere for denne kritikken, dette er bare et resultat av at folket i utkanten av kommunen syntes at nok er nok. Dette er bare et resultat av de valg og vedtak som er tatt uten at det lyttes til folket som berøres av vedtakene. Det skal ikke undervurderes!

For Gransherad er det selvsagt vedtaket om nedleggelse av bygdeheimen som var utløsende for engasjementet. I Heddal er det skolestrukturen som har mobilisert. Hva er det som gjør at det skapes et så sterkt engasjement for disse sakene? Om man lytter til posisjonen i politikken, så kan de ikke forstå at ikke alle skjønner at sentralisering er det mest lønnsomme. De skjønner heller ikke at ikke alle kommunens innbyggere forstår at Fylkesmannen har stilt klare krav til strukturendringer. De skryter også uhemmet av at det var de som fikk Notodden ut av Robek fordi det ble vedtatt et budsjett som baserte seg på omfattende strukturendringer.

-Men er denne argumentasjonen korrekt? Er det virkelig slik at dette var eneste løsningen på det økonomiske uføre? Var det strukturendringene i seg selv som førte Notodden ut av Robek?

Det var aldri noen alternativ for fylkesmannen, hun fikk bare se dette ene budsjettet og det ble godkjent. Ikke først og fremst fordi det var strukturendringer, men først og fremst fordi det viste en bunnlinje som kunne aksepteres. Et budsjett i balanse, eller aller helst en liten pluss. Det er det Fylkesmannen er opptatt av. Hvordan man oppnår dette resultatet er strengt tatt av mindre interesse for fylkesmannen.
I dette bilde er det greit å vite at Notodden AP hadde sitt eget alternative budsjett, som riktignok ble nedstemt i kommunestyret, men som faktisk hadde en «bunnlinje» som var bedre enn det budsjettet som ble vedtatt, spesielt om man ser hele økonomiperioden under ett. (perioden 2014-17). Dette budsjettet hadde Tinnesmoen skole inne, samt opprettholdelse av bygdeheimen i Gransherad.

Så det dette handler om er mer valg av grunnleggende ideologier, enn driftsbesparelser på stordriftsløsninger. Det er ikke vanskelig å skjønne at Høyresiden ønsker å fremstille dette som et økonomisk spørsmål alene, men om man setter seg grundig inn i dette så er dette langt mer nyansert enn som så. Derfor burde de som i enhver anledning bruker «kravet fra fylkesmannen om strukturendringer» som et helhetlig argument, heller vise frem visuelle og forståelige regnestykker for folk flest. Regnestykker som faktisk viser hvordan dette vil påvirke kommuneøkonomien vår. Å bruke kun «fylkesmannens krav om strukturendringer» som sannhetsalibi for nedleggelser av skoler og gamlehjem er bare en meget forenklet måte å legitimere slike nedleggelser på. Om strukturendringene skal ha den minste funksjon i forlengelsen av dette argumentet så må man kunne vise til hva disse innsparingene faktisk vil gi. Det er virkelig ikke gitt at det regnestykket vil ha en lykkelig slutt. Så argumentet med «fylkesmannens strukturkrav» legitimerer ikke noen fakta i det hele tatt. Det får det bare til å høres ut som om at det er en automatikk i at strukturendringer er økonomisk besparende. I beste fall er dette svært unyansert, i verste fall er det direkte feil.

Nybygg på Haugmotun og Bygdeheimen i Gransherad

For det første så er jo selve vedtaket om Haugmotun-utbyggingen et trist kapittel sett i lyset av hvordan denne saken ble utredet før fremleggelse og votering. Vedtaket ble fattet på en kalkyle som saksbehandler mer eller mindre måtte sette sammen på en dag, da høyresiden som la frem forslaget mente det hastet med å få vedtaket igjennom i et påfølgende kommunestyremøte.
Dette overslaget ble satt til 118 mill. men er nå, bare måneder senere, oppe i 171 mill. Dette som et klart resultat av at man baserte hele vedtaket på en kalkyle som var kommet på papiret etter en «fingeren inn i munn og opp i været» vurdering.

Det er søkt Husbanken om støtte til disse plassene, i alt 53 «nye» plasser på Haugmotun. Husbanken gir støtte til nye plasser med kr 1.634.600,- pr. sykehjemsplass. For 53 plasser som det er søkt om så utgjør dette 86.633.800,- (86.6 mill.). Ser vi på hva Husbanken stipulerer som total anleggskostnad til slike nybygg så er det 2.972.000,- pr. plass. Noe som for 53 plasser vil utgjøre et budsjett med totalramme på 157.516.000,- (157,5 mill.) Notoddens budsjett er allerede på 171. mill. og vil antagelig vis ikke stoppe der.

Når det er sagt så må vi se på kriteriene for tildeling av husbankstøtte. Her er de to viktigste tildelingskriteriene i denne sammenhengen, sakset fra tilskuddsordningens retningslinjer. Støtte kan søkes når en kommune:

• øker kapasitet av sykehjem og omsorgsboliger både til korttidsplasser og langtidsopphold
• ved ombygning og utbedring av gamle og uegnede bygninger

Nå er det slik at av disse 53 plassene som skal bygges på Haugmotun så er Gransherad Bygdeheim ofret og plassene på NOS (Notodden Omsorgssenter) skal også inn i regnestykket på Haugmotun. Så på Notodden opprettes det ikke 53 nye plasser, det legges etter planen ned 19 plasser og de resterende flyttes fra ett sted til ett annet. Blir Husbanken ført bak lyset av Notodden Kommune her? Og hva vil skje om Husbanken på ett senere tidspunkt blir klar over denne situasjonen?  Jeg vet ikke, men jeg stiller spørsmålet!

Men det er mer: I tildelingskriteriene til støtte står det:

PKT 6.4. Disponering og tildeling av omsorgsboligene og sykehjemsplassene
Kommunen skal disponere og har plikt til å tildele omsorgsboligene og/eller sykehjemsplassene i en periode på minst 30 år til personer med behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester. For tilsagn gitt i årene 2008 til 2010 har kommunen en tildelingsplikt i 20 år.

PKT 6.7. Krav om tilbakebetaling
Hvis sykehjemsplassene/omsorgsboligene i løpet av de første 30 årene etter utbetaling selges/overdras til andre eller ikke brukes til de formål som er forutsatt ved tilskuddstildelingen, skal Husbanken som hovedregel kreve at kommunen betaler tilbake investeringstilskuddet i sin helhet.

Dette gjelder uavhengig av om det er kommunen eller et helseforetak som bruker plasser i strid med forutsetningene. For tilskudd innvilget i årene 2008 til 2010 skal Husbanken på tilsvarende måte kreve slik tilbakebetaling de første 20 årene. Dersom det foreligger helt spesielle forhold, kan Husbanken kreve at kun den delen av investeringstilskuddet som ikke er avskrevet skal tilbakebetales. Ved omgjøring fra sykehjem (jf. punkt 2 a i retningslinjene) til omsorgsbolig (jf. punkt 2 b i retningslinjene) i henhold til punkt 6.5, må kommunen tilbakebetale differansen i tilskuddsutmålingen mellom omsorgsboliger og sykehjemsplasser for den delen av investeringstilskuddet som ikke er avskrevet. I de tilfellene der det er gitt oppstartingstilskudd og kompensasjonstilskudd i henhold til tidligere regelverk, skal det foretas tilsvarende justering av både oppstartingstilskuddet og kompensasjonstilskuddet. Hvis sykehjem omgjøres til omsorgsboliger eller omsorgsboliger omgjøres til sykehjem til tross for at vilkårene for dette ikke er oppfylt, må kommunen som hovedregel betale tilbake gjenstående investeringstilskudd. Hvis det er gitt oppstartings- og kompensasjonstilskudd i henhold til tidligere regelverk, skal den gjenstående delen av oppstartingstilskuddet kreves tilbake.

Slik støtte, underlagt disse kriteriene, er i alle fall gitt til Gransherad Bygdeheim som ble pusset opp og rehabilitert med sluttrapport i april 2014. Hva skjer med dette når plassene nå legges ned/flyttes til Haugmotun og da inngår i ytterligere en ny søknad om støtte fra Husbanken? Les punktene over og vurder selv!

I tillegg til dette så har ikke saken vært ute til de obligatoriske høringsrundene som slike saker krever. Her innså posisjonene at usikkerheten om valgresultatet i september var grunn nok til å skape en hastesak av dette, rett og slett for å sørge for at man var kommet så langt i byggeprosessen at den ikke var reversibel etter valget. Dette hastverket har medført det uføre man nå står overfor med en rekke usikkerhetsmomenter og et planlagt bygg som teknisk er kritisert av både Fylkesmann og Husbanken. Kritikken går f.eks. på rominndelingen og korridorkonstruksjon. Slike bygg skal i dag, om de skal være berettiget støtte, lages for demente pasienter. Da skal korridorer være rundebaserte slik at brukeren som er på vandring alltid vil komme tilbake til kjente omgivelser, ikke stoppe i enden av en korridor der man møter en låst dør slik nye Haugmotun er tegnet. Boenhetene er basert på både 8 og 12 plasser pr. enhet, der statens anbefaling er maks 6 brukere pr. boenhet. Det som kanskje er enda verre er at det i dag skal vektlegges sterkt å skape «hjemmekoselige» bomiljøer som føles som private boliger. Dette er det vanskelig å få til når man lager en ny storinstitusjon med totalt 129 plasser. Dette blir en «omsorgsmaskin», noe som ikke er en god løsning sett med dagens statlige innstilling til slike nybygg.

Så langt er ikke tomten nevnt… den er i dag en steinlagt fylling med tonnevis med stein som er lagt ovenpå et myrområde… det ble lagt sperre-duk så ikke massen skulle forsvinne ned i grunnen, men hva skjer når man legger uante mengder med masse på en «flytende» og ustabil grunn? Faren for at grunnen blir sakte men sikkert presset ut til sidene er til stede, men dette får man ikke svar på før man har latt vekten av stein ligge en god stund… -hvor lenge? Ja si det. Om bygget skulle sige etter at det er satt opp så ender jo dette i en kommunal skandale!

Så er det de samfunnsmessige sidene ved nedleggelsen av Gransherad bygdeheim. For det første så er det i dag en utstrakt bruk av heimens ansatte til ulike oppdrag for hjemmeboende brukere i bygdeheimens naturlige nedslagsfelt. Disse tjenestene vil i fremtiden måtte effektueres fra Haugmotun med den økningen av tidsbruk dette vil medføre. Enhver «uttrykning» vil medføre 20-25 minutters kjøring hver vei til Gransherad på sommerstid. På vinteren trolig ytterliggere 10 minutter ekstra. Dette vil stjele dyrbar hjemmehjelpstid og gi brukerne tilsvarende lengre ventetid. Og dette går ikke over av seg selv med tiden. Så det må være lov å stille seg spørsmålet om slike negative kostnadsfaktorer og konsekvenser er tatt med når gevinsten av strukturendringen er beregnet? Eller er det i det hele tatt gjort grundige kalkyler på effektiviseringsgevinsten av vedtaket? Man forsøker å skape et bilde at det er automatikk i slike besparelser, men samfunnsregnskap består av mange faktorer. Hvor er garantiene for at dette faktisk gir ønsket langsiktig positiv effekt på kommuneøkonomein?

Levende bygder har vi når folk bor og lever der. Gransherad er en egen bygd i Notodden kommune. Uten noen grunnleggende samfunnsinstitusjoner er det ikke lenger grunnlag for et samfunn. Skole er selvsagt det aller viktigste for bosetning og videreføring av et samfunn, men for Gransherad er heimen i dag bygdas viktigste arbeidsplass og en viktig brikke i opprettholdelsen av Butikk på stedet. Ved å fjerne en slik institusjon så fjerner en ikke bare en lokal plass for de eldste, man fjerner viktig infrastruktur som i dag bidrar som en klar forutsetning for at folk skal ville bo og leve disse milene fra kommunesentret.

I denne sammenhengen så er også ytterligere sentralisering gjennom den foreslåtte kommunesammenslåingen en svært dårlig ide. En ide ført i pennen av høyresiden i norsk politikk.
Jeg vil ikke si mer om dette enn å be leserne selv søke opp erfaringene Danmark sitter igjen med etter den samme prosessen for få år siden. Spør du høyresiden av dansk politikk er de sikkert meget fornøyd. Men spør du dem det gjelder, de som bor og lever sine liv på landsbygda og områder litt utenfor de nye kommunale sentrene, så slaktes ordningen fullstendig. Det er endt med en rasering av de litt mindre samfunnene. Hele prosjektet fremstår tilnærmet som en katastrofe med mindre du vil forlate det du har bygd opp, det som har skapt din egen identitet gjennom generasjoner. Det må du enten gi slipp på til fordel for pengemakten og effektiviseringskåte politikere, eller du må ta det som kommer.  Ja, du velger selv. Det er slik de ser på det. Det finnes bare ett ord: Respektløst!

Det er kun folk som aldri har bodd på bygda som kan forfekte slike verdier, og de er villige til å ofre alt for å effektivisere ytterligere. Vi skjønner ikke hvorfor folk blir sykere i dette landet? Hvorfor faller fler og fler ut av arbeidslivet? Jo, kravene er for store! Mange makter ikke lenger å stå i dette. Klasseskillene øker med høyrebølgen og kapitalen «taler» i alle sammenhenger. Hva med de menneskelige verdiene, teller de ikke lenger? Skal alt regnes om i kroner og øre?

Notodden skal passe seg…
For plutselig en gang i fremtiden kan de bli offer for sentraliseringsspøkelse selv og kanskje styres fra Drammen. Da vil Notodden bli for Drammen det Gransherad er for Notodden i dag.  Vi har allerede sett at tingretten forsøkes flyttet til Skien, Høyskolen til Agder og mer kan komme. Da mobiliserer Telen, høyresidens viktigste medspiller. Dette må vi kjempe mot! – Ja selvsagt må vi det. Vi må stå sammen og kjempe mot! Av samme grunn som Gransherad, Lisleherad, Tinnesmoen og Heddal vil beholde sine institusjoner, og kjemper i mot.
For når «nok» institusjonell virksomhet er tatt vekk fra Notodden, så er selv ikke byen vår noe samfunn folk flytter til lenger. Folk vil ikke etablere seg på steder med mindre det er et samfunn å leve med og i.
Derfor mobiliserer nå bygdene i kommunen seg politisk. De vil være til stede der avgjørelsene tas. De vil sitte rundt bordet og de vil ha et ord med i laget!

Se til Lisleherad. De kjempet med nebb og klør for å signalisere til kommunens politikere at de ville beholde skolen. Dette fordi det samfunnet som utgjør Lisleherad følte det var svært viktig for dem.
Ble de hørt? Nei, de ble ignorert av partiet Venstres kongstanker om storskole i byen og selvsagt resten av høyresiden. De talte til døve ører. Men hva skjer? Jo, Lisleherads innbyggere viser i praksis at de mener alvor. De tar over skolen selv. Så viktig var det for dem, at de er villige til å ta ansvaret selv! Sterkere signal kan ikke gis.

Vel, man kan si hva man vil men når politikere ikke skjønner når folk mener alvor så får de svar på tiltale. Derfor mobiliserer nå Heddal, Gransherad og Lisleherad. Nok er nok. De vil være med i de rom der beslutningene tas. Det er å ta samfunnsansvar. Likegyldigheten er ikke like sterk på bygda som i byen. Mon tro hvorfor? Egoismen, som er en klar bieffekt av kapitalismen er også mindre på landsbygda. Det finnes mange kvaliteter i de litt mindre samfunnene som det er verdt å ta vare på. Det er der du finner folk av hel ved! Tæring etter næring. Det er disse folkene høyresiden og Telen nå frykter. Jeg skal garantere at disse folkene anser seg som borgere av hele Notodden. De vil ta beslutninger til gode for hele kommunen. Fordi de har den kunnskapen og livserfaringen som høyresiden åpenbart mangler. Kunnskapen om hva det vil si å ha sin identitet fra en annen kant av kommunen enn selve sentrum. Kunnskapen om hva det vil si og bo og leve som ung, som voksen og som gammel, i utkanten av byen. By og land, hand i hand. Notodden by har ingen ting å frykte. Å kalle det for bygdelister er diskriminerende i seg selv. Tilnærmet et politisk skjellsord. Hver borger, sin rett. Alle har vi noe bra å bidra med.

Så en liten fordypning i skolestruktur og de problemstillingene som herjer der.
I Telen har man tatt stilling. De støtter Venstres Torgeir Fossli og hans kongstanker om skoler. Høyre er også med, selvsagt. Det er derfor lett å se deres argumenter, som de får rikelig anledning til å spre gjennom avisen. Venstresiden i politikken, i denne saken primært AP og SP, er henvist til leserinnleggene. Det er den eneste spalteplassen som tilbys for de litt mer distriktsvennlige ideologiene. Men la det være helt klart: Begge disse partiene, AP og SP, støtter også bydelene i sin kamp for å beholde skolen. I denne omgang gjelder dette selvsagt Tinnesmoen.

Hvorfor egen skole på Tinnesmoen? Jo, det er flere gode grunner for det. For det første så har alle bydeler i sentrumsnære områder sin egen bydelsskole. Tveiten har sin, Høgås har sin, Sentrum/skogen får nå ny og rehabilitert skole. Men Tinnesmoen, hva med den?
Ja den skal fjernes! Som byens eneste bydel skal Tinnesmoen amputeres. La oss forfølge tanken helt ut. Som nevnt tidligere så er ethvert samfunn, det være seg en bydel eller en bygd basert rundt viktige samfunnsinstitusjoner. Dette er ikke noe jeg finner på, det er slik samfunn er bygget fra romertiden og helt til nå.
Hva vil skje om vi legger ned skolen på Tinnesmoen? Jo, Tinnesmoen som bydel vil bli sistevalget for alle som skal flytte i eller til byen vår. Ingen vil flytte til en bydel uten skole. Det er det første man ser etter. Hva vil så skje med boligprisene? Jo, de vil falle. Det vil bli billigere hus der fordi det blir byens minst attraktive bydel. Dette forsterkes selvsagt av det faktum at Tinnesmoen allerede ligger på feil side i forholdet til kveldssola. Ergo, er det lett å se for seg at konsekvensen blir at de med dårligst råd i fremtiden er de som vil måtte ta til takke med hus på skyggesiden og med byens lengste skolevei. Først ned alle bakkene til Tinfoss, så opp alle bakkene til Sætre. Hvor mange barn får man til å gå denne strekningen frem og tilbake hver dag, sommer som vinter, i 2015?
Vi må gjerne som voksne argumentere med at «jammen det klarte vi da før», eller «Det er bare å be de gå det».  Beklager, men for de som har barn og ungdom i huset så vet man konklusjonen her. Foreldrene må basere seg på å kjøre. Vi må gjerne forsøke å skape et annet tankebilde, men er vi ærlige med oss selv og stikker fingeren i jorda så skjønner alle at dette blir konsekvensen.
For Tinnesmoen som samfunn og egen bydel vil altså en nedleggelse av skolen representere en lokal «katastrofe».  Hver familie får forringet sine eiendomsverdier og forverret sin logistikk i hverdagen.

I tillegg ville en opprettholdelse av denne bydelsskolen lette «trykket» på Sætra barneskole ved at det blir noe færre elever der enn om Tinnesmoen ikke flyttes.  Derfor mener jeg Tinnesmoen bør beholdes som barneskole og bydelskole slik det fremstår i dag. Dette er også den rimeligste løsningen rent økonomisk. Man må hele tiden måle eventuelle effektiviseringsbesparelser opp mot kostnadene av økte låneopptak.

Så til debatten om ny felles ungdomsskole. Hvorfor ikke en stor felles ungdomsskole?
Det er et legitimt spørsmål. Men det har sine svar. For det første så ligger det i kortene at en slik skole ikke har særlig mange alternativer til plassering. Jeg registrerer at Høyresiden setter dette spørsmålet åpent og har sparket ballen over til Rådmann for at han skal kunne utrede noen alternativer. Dette er slik jeg ser det bare et spill for galleriet. For det første er Rådmannen så høyrevridd i sitt tankesett at her har høyresiden av politikken fått seg en skikkelig parhest. For det andre så ligger det i kortene at en ny felles ungdomsskole vil måtte plasseres i Hydroparken. Altså en skole som skal plasseres midt i det som pr. i dag er Notoddens industripark. Hele parken er regulert til industrivirksomhet. Det kan sikkert omreguleres med noe velvilje, men er det fornuftig? Det er ikke vanskelig å tenke seg at eieren av industriparken vil applaudere en slik omregulering, ei heller vanskelig å tenke seg at Høyresiden er mer enn villige til å hjelpe til med dette, men er det riktig? Det er det store spørsmålet. Hva vil skje med eksisterende industri? Vil de føle seg presset ut med bakgrunn i bruks og sikkerhetskonflikter? De fleste kan jo se argumentet med at man i dag har to ungdomsskoler som ligger med 7-8 km avstand, kanskje 12-15 min kjøring fra hverandre. Men når det er sagt så er det igjen noen argumenter som taler for to skoler. For det første så er det igjen dette med samfunnskriteriene. Heddal er og blir, om ikke annet, en egen bydel som har et helt naturlig skille mellom by og bygd ved Kleivane. Om ikke avstanden er så stor, så er kulturen og identiteten svært godt forankret. Vi er alle innbyggere i kommunen, men vi er likefult byfolk eller Heddøler, og grensa går i Kleivane. Vi skal heller ikke glemme at politikerne har hestehandlet med Heddalsforeldrene om ny barneskole på Vidar og at Sem skulle bestå. Det er ikke riktig å løpe fra slike standpunkt. Da er det fort at folk igjen føler seg lurt, -ikke sett og overkjørt!
Avmaktsfølelser hos velgerne skal ikke undervurderes. Da mobiliseres det fort. Man kan jo bare nevne Lisleherad hvor kommunen endte med et tap. Det er ikke alle som viser seg på barrikadene, men mange er villig til å reise seg når viktige lokale verdier står på spill.

Så derfor, som en helhetsvurdering, mener jeg at Notodden Ungdomsskole skal fortsatt ligge på Sætre for ikke å komme i konflikt med Notoddens øremerkede industriområder og Sem bør bestå for å bygge opp under Heddal som en levende bygd og et godt sted å bo og leve. Samt leve opp til de lovnader som ble gitt mot at bygda lot kommunen legge ned to barneskoler og gjøre 3 skoler til 1. Så Heddal har vært de som virkelig har bidratt så langt når det gjelder strukturendringer i kommunen. Og sist, men ikke minst, den billigste løsningen er det også.  100 mill. mindre i låneopptak, noe som faktisk er meget viktig for Notodden nå om dagen. Vi er dessverre allerede for gjeldtynget som vi er. Vi er faktisk blant de kommuner med høyest lånegjeld/innbygger i Norge. Jeg har aldri hørt om noen som kan låne seg ut av gjeld og dårlig økonomi.

Politiske omkamper og legitimiteten av disse
Når det gjelder disse to markante sakene så er det jo slik at begge er basert på vedtak som allerede er vedtatt. Derfor rasles det med begrepet «politisk omkamp». De to politiske leirene beskylder hverandre for dette omkamps-spøkelse. I den sammenhengen er det verdt å merke seg følgende:

I skolesaken er det gjort et vedtak basert på en lang saksutredning der det først forelå over 20 alternative forslag som senere ble redusert til 8. Det er gjennomført høringer i flere runder og beslutningene er tatt basert på en særdeles grundig utredning.

Haugmotun-vedtaket derimot, er basert på en meget ufullstendig saksutredning, et hastevedtak på alle måter der obligatoriske høringsrunder er utelatt. Kort sagt en slett saksutredning foretatt på rekordtid. I ettertid tyder mye på at denne saken utvikler seg i feil retning, både økonomisk og rent praktisk, nettopp fordi den aldri har vært særlig godt fundert.

Det er dette som gjør en politisk omkamp i Haugmotun-saken langt mer politisk korrekt enn en ny runde i skolesaken.

Konklusjon:
Forskjellen på Høyre og Venstre-siden i Notodden er som man ser av teksten over først og fremst den grunnleggende ideologien der den ene fløyen er sentraliseringskåte og ønsker seg store enheter innen skole og helse, mens den andre siden av det politiske landskapet er mer opptatt av at både bydelene og bygdene må anses som selvstendige samfunn som må få sin del av kommunens driftsmessige oppmerksomhet. Begge leire har sine økonomiske planer som skal sikre gjennomføring av egen ideologi. Så først og fremst handler kommunevalget nå om hvilket verdigrunnlag kommunen skal driftes etter i den neste perioden. Økonomien må alle ansvarlige politikere forholde seg til, og det bør befolkningen kunne forvente uansett hvem som styrer. Men det prioriteres forskjellig og det er ikke alltid at det nødvendigvis ender godt. Så vi må følge med!