Svar til Hugo Christensens leserinnlegg i Telen 30.7

I Telen i dag, 30.7, har Hugo Christensen to leserinnlegg. I det ene innlegget angriper han det han kaller «Bygdelister» og baserer vel mye av sitt innlegg på å støtte Roar Huseby som holdt et flammende innlegg om samme tema den 24 juli.

Begrepet bygdeliste
Det snakkes om «bygdelister» og at partilister blir degradert til skjulte «bygdelister». Dette faller vel litt på sin egen urimelighet. Om du sjekker ut hva begrepet «bygdeliste» betyr så er det en liste som stilles på bakgrunn av særinteresser og som ikke representerer øvrig helhetlig politikk. Det siste der er viktig å få med seg. Om noe skal kvalifisere til betegnelsen du og flere med deg bruker, så må listene være utenfor de ordinære partiprogrammene, og uten helhetlig politikk. Lister basert på rene særinteresser. Slik er det ikke på Notodden.

Særinteresser
Når det er sagt: Hva er det for eksempel i meningsgrunnlaget om å «bevare bygdeheimen i Gransherad» som er å anse som særinteresse? Det er en helhetlig og overordnet helsepolitikk fra AP som danner grunnlaget for denne parolen. Det er ikke en særinteresse som har kommet ut av politiske kupp eller annen form for manipulering fra særgrupper. Dette standpunktet er velbegrunnet jeg kan nevne noen av de viktigste argumentene:

  1. Hvorfor skal en allerede gjeldtynget kommune bruke innpå 200 mill. på Haugmotun for å ende opp med 19 færre omsorgsplasser/sykehjemsplasser enn i dag?
  2. Hensynet til ivaretakelse av samfunn og bosetning i Gransherad på lang sikt. Distriktspolitisk er opprettholdelse av institusjonelle virksomheter som skole og sykehjem viktige virkemidler.
  3. Haugmotun-sakens saksbehandling er kritikkverdig og har blitt kjørt alt for raskt frem, så her bør det uansett bremses noe opp slik at man ikke kjører et løp som ender i katastrofe.

Grunnleggende ideologi i politikken
Dette var tre av mange argumenter knyttet til Haugmotun-saken. Så er det jo slik at Høyresiden, som du åpenbart applauderer, har vel ikke så mye til overs for eksempelvis «Distriktspolitikk». Der er de to fløyene i Notodden politikken svært uenige. Det er vel ingen som kan påberope seg rett eller galt i den sammenhengen. Vi har ulik ideologi. Så enkelt er det! Så i det minste så får vi respektere hverandre for det og jobbe for våre syn med den argumentasjon man finner fornuftig. Begge politiske fløyer mener jo virkelig fra hjertet at det man står for gagner hele kommunen best. Så får velgerne selv avgjøre hva de ser som fornuftig i denne sammenhengen.

Engasjementet som nå vises er at signal
Hvorfor har en del nye ansikter av Notodden kommunes innbyggere nå engasjert seg sterkt i politikken? Jo, det er fordi mange har følt at de ikke blir lyttet til i politiske saker der de selv blir direkte berørt. Folket lar seg ikke si med det! De engasjerer seg. Den bølgen som hos enkelte blir presentert som «bygdelister» er bare et resultat av en Høyrestyrt kommune som ikke lytter til folkemeningen. Se på Lisleherad. De forsøkte i det lengste å si i fra at lokalsamfunnet der så skolen som svært viktig for dem, når kommunen bare ignorerte tok de skjeen i egen hånd. Det viser handlekraft og det viser at folket i Lisleherad mente alvor.

Ungdomskolene
Og når det gjelder ungdomskolestruktur, så er sikkert mange enige i at HUSK og NUSK ikke er så langt fra hverandre i strekning, men det er ikke avstanden som er argumentet for å beholde begge skolene. Avstandskriteriet er det ingen stor uenighet om, og at det er ett argument for felles skole er også greit. Men man må se videre i beslutningsgrunnlaget og se hvilke andre argumenter som også skal vektlegges.

Det ligger jo i kortene her at en eventuelt ny skolen skal ligge i Hydroparken. Den er i dag regulert til næringsvirksomhet. Selvsagt vil park-eier applaudere en omregulering. Det vil åpne for mye nytekning. Som isolert sett sikkert kan virke forlokkende på mer enn eiere og høyrefolk, men hva vil konsekvensene bli? Vi mister i så fall det tilnærmet eneste og mest attraktive område for næringsetablering i byen. Vi går mot kommunens egen vedtatte reguleringsplan. Selvsagt kan slike planer endres med nye vedtak, men en omfattende reguleringsplan er et langsiktig strategisk verktøy i planleggingen av en kommune og dens samfunnsstruktur. Så å redusere det til en bagatell å endre slike planverk er å ta for lett på det. Så er det hensynet til «forrige runde» i skoledebatten. Da fikk høyresiden presset igjennom en hestehandel med Heddølene om at dersom man la ned to barneskoler, en på Yli og en på Nordbygda så skulle det bygges ny felles barneskole på Vidar og Heddal ungomskole skulle bestå. Dette var den avtalen som ble inngått med foreldre og elever i Heddal. Hvorfor skal høyresiden bare sette en strek over dette nå, bare knapt et år etter gjennomføringen? Løper de fra lovnadene sine, eller er dette et politisk spill som har ligget i kortene hele tiden? Dette skaper politikerforakt og slik sett så må nok deler av engasjementet i Heddal nå ses i lys av dette.

Heller ikke her skal man påberope seg retten til sannheten, men rett og slett stole på sin egen magefølelse og stemme for sin ideologiske overbevisning. Det er dette velgerne skal ta stilling til før valget.

Så får vi heller forutsette at begge leire (venstre som høyre) har økonomisk kontroll i den helheten de presenterer. Dette på tross av at begge sider i politikken beskylder sine politiske motstandere for det motsatte.

Høyresiden i Notodden har lagt seg ut med Lisleherad, med Heddal og med Gransherad. Dette til fordel for en sentraliseringspolitikk på skole og omsorgs-feltet. Det har nå en del av kommunens innbyggere sett seg lei på og de stiller altså til valg. Jeg applauderer dette engasjementet. Dette engasjementet er ekte og det  må vi se på som en bra ressurs for kommunen vår.

Det vi sikkert kan være enige om er at Notodden står ovenfor en rekke utfordringer i fremtiden. -Utfordringer det etter mitt syn ikke nytter å låne seg ut av!

Share this...
Share on Facebook
Facebook
Tweet about this on Twitter
Twitter