Telen fornekter seg ikke. Intet nytt under solen altså. I dag, lørdag 26.09, har Telen ved redaktøren selv laget en sak der han går grundig gjennom valgresultatet basert på en bygd-by vinkling. Konklusjonen er at AP vant bygda og Høyre vant byen!  -Så artig da Hammer!

Jeg har stilt spørsmålet mange ganger før, men må dessverre atter en gang gjenta meg selv: Hvor vil Telen med dette? Hva er det Hammer vil fortelle oss når han til stadighet bruker begreper som «bygdelister»?

Hva er det han mener når han proklamerer at AP og SP hevder at de har kandidater som vil se helhet selv om kandidatene er tilhørende utenfor sentrum, for så å konkludere med at velgerne ikke så det slik! Hvem velgere er det Telen snakker om?

Hele 54,6 prosent av velgerne har stemt på partier som har en grei fordeling mellom by og land på sine lister. AP, SP, SV, FrP, MDG. Slik kan vi jo knives med vår tall-lek til vi ikke gidder mer! Problemet er bare at Hammer er redaktør og har en avis å sette sine analyser i. Redaksjonelle artikler som mange faktisk tar for «god fisk». De tror på det! Og Telen fører således leserne bak lyset ved å unnlate å analysere bredt og nyansert!

Telen skaper en by-land konflikt som ikke trenger være der!
Reflekterer Telen noen gang over hva det gjør med folkemeningen når det til stadighet proklameres et tydelig skille mellom bygd og by i vår eneste lokal-avis? Nå står vi ovenfor en ny kommunereform om dagen, den forrige var i 1964. Det er Høyresiden som fronter dette som en av sine store reformsaker i disse dager. Spørsmålet blir om den ensidige by-land vinklingen Telen bedriver motiverer til en reform som vil innebære enda større avstander fra kommunesentrum til ytterkantene? Det var en klar intensjon i 1964 også, om at Gransherad skulle bestå som før. Det skulle bare bli mindre administrasjon! I dag vet vi svaret. Vi ser også de samme argumentene på nytt i den nye kommunereformen som er på trappene. Alle skal selvsagt leve videre slik de gjør i dag. Om Hjartdal blir en del av Notodden Kommune så skal de selvsagt beholde sjelen sin og alle tjenestene. Slik blir det sikkert også, – i noen år. Inntil saken er glemt slik den er i forholdet til Notoddens perifere utkanter i dag. Disse løsningene er fine på et papir på økonomens skrivebord, men et verktøy for å opprettholde levende bygdesamfunn er det definitivt ikke.

Når Jens Marius Hammer introduserte Notodden-filmen til Helge Anderson under premierevisningen falt det en setning som plasserer Hammer og hans personlige syn på by og land en gang for alle. Han sa: «Vi på Notodden og dem i Heddal» – Det er jo ikke noe nytt fra Telens side å ha denne holdningen på redaktørplass, lenge før Hammer tok redaktørrollen kunne man lese at fyllekjørere ble omtalt som «Heddøl tatt for fyllekjøring», mens det neste dag kunne stå «Notodden-gutt uteksaminert på krigskolen» – så var de Heddøler begge to! Når det var noe positivt, da var de plutselig fra Notodden!

Er vi én kommune, eller er vi ikke? Om vi er, så må vi begynne å se alle innbyggerne og vi må se dem der de bor og lever!

Bygdeliste!
Hva er en bygdeliste? Pr. definisjon så er det en liste basert på særinteresser uten øvrig helhetlig politikk. Det betyr at på Notodden så har vi ikke bygdelister. En «bygdeliste» er satt sammen tverrpolitisk og ofte startet med det mål for øyet å nå frem i en spesiell sak. Slik er det ikke på Notodden. Her har alle partiene en klar og helhetlig profil. Partiene har likevel ulik ideologi, men det kvalifiserer ikke automatisk til at man er en bygdeliste. Da er vi også ved kjernen av problemet her.

Selvsagt vet jeg at både Fossli og Hammer forfekter at vi må slutte å diskutere grendehus når det er skole som er tema. Ordet «grendehus» er i så måte bare et symbol-ord, for det de egentlig mener er at man må ikke komme trekkende med distriktspolitiske argumenter i skoledebatten. Men det er bare folk som aldri har bodd i bygder og grisgrendte strøk som kan hevde noe slikt. Det viser egentlig bare hvor lite de skjønner av debatten.

Jeg kan fastslå følgende: Det er ikke mulig å legge ned skoler eller andre offentlige institusjoner i bygdene uten at det diskuteres distriktspolitiske argumenter. Slike nedleggelser er distriktspolitikk. Eller rettere sagt, -mangel av sådan!

Endringer skjer ved valg
Jeg skal gi Hammer rett i en ting: Valgresultatet i bygdene viser at velgerne i utkanten av kommunen nå går på barrikadene for sine egne saker og for å stemme inn noen som kan ivareta deres ønsker og interesser. Dette er et direkte resultat av at de føler at de ikke har blitt sett eller hørt i saker som er viktig for dem de siste årene. Vil man ha endring, ja så skjer det ved valg. Så også i Notodden. Du har gjort det du kan Hammer for å hindre at bygdene skulle lykkes i dette, du nådde ikke helt i mål dessverre, men det gjenstår å se hva som blir resultatet i praksis. Jeg setter en knapp på at politikere fra «bygda» vil være flinkere til også  å se byen, enn hva politikere fra byen vil være til å se motsatt vei.

Apropo Robek…
Og til slutt vil jeg minne om at Notodden APs budsjett ved forrige runde var 6 mill. strammere i forbruk enn det Høyrebudsjettet som ble vedtatt, og da var både Gransherad bygdeheim og Tinnesmoen skole inne i budsjettet. Forskjell ligger i måten det tenkes på. Det som kalles politisk ideologi! Det er dette velgerne nå har tatt stilling til og i Notodden Kommune vant Arbeiderpartiet valget med 33.7 prosent av stemmene. Ingen over, ingen ved siden av denne gangen! Så kan du vri på tallene og ha nye avstemninger i avisa alt du bare vil Jens Marius, men…

            -Valgresultatet endrer seg dessverre ikke de neste 4 årene!