Halvorsen stod frem i Telen i går, fredag den 13, og snakket om at vi må vise raushet med flyktningene. På generelt grunnlag så er de færreste uenig i det, men jeg vet ikke om det var «fredag den 13» som sendte Halvorsen ut på ville veier, for rausheten hans er tatt fullstendig ut av sammenheng når den settes inn som en kommentar til saken om ytterligere 500 mottaksplasser i tidligere Bolkesjø Hotell.

Vurderingene som må gjøres vedrørende et gigantmottak på Bolkesjø må ikke blandes sammen med følelser knyttet til flyktninger og deres situasjon. I alle fall ikke av politikerne i Notodden, det blir helt feil. Saken må ses i lyset av de politiske betraktninger som en slik etablering vil kreve.

Ingen er uenige i at vi skal hjelpe flyktningene, og på Bolkesjø har de jo allerede bidratt langt over hva som er å forvente for en bygd med 40 innbyggere. De har tatt i mot et mottak med inntil 180 plasser uten nevneverdig støy. Det er en 400 prosents økning av innbyggertallet. Det er faktisk de færreste plasser i landet som kan vise til en tilsvarende dugnad i denne sammenhengen.

Det er økningen med ytterligere 500 plasser som det reageres mot. Det vil vippe lasset! Det bør alle forstå. Også Morten Halvorsen. Så tiden er derfor nå inne til å forvente at det politiske miljøet slutter med å svare på Søreides utspill med å henvise til raushet for de som trenger tak over hodet. Selvsagt skal Norge hjelpe de som trenger tak over hodet, men det er ikke ensbetydende med at det er til Bolkesjø de skal sendes. Det argumentet kan dere komme med når de 300 kommunene i landet som enda ikke har tatt del i dugnaden har gjort sitt. Ikke ett sekund før det!

Det virker ærlig talt som om mange, for ikke å si alle, beslutningstagere i denne sammenhengen mangler kunnskap om hvordan små bygdesamfunn lever og fungerer. Det er en grunnleggende mangel på innsikt. Det er sikkert ikke så lett å skjønne det heller med mindre man har vært en del av et slikt fellesskap over tid. Men nettopp derfor er det så viktig at de som mangler denne forståelsen, de som har levd i by-nære samfunnsmodeller hele livet, er villige til å lytte før de tar standpunkt i saker som berører disse små samfunnene. Om ikke blir viktige beslutninger tatt på sviktende grunnlag. Dessverre!

Så vi er enige, Morten Halvorsen og jeg, i at Norge må være rause og hjelpe nå i den vanskelige situasjonen som råder. Men vi må ikke glemme hensynet til egne samfunnsbehov av den grunn. Det er ingen motsetningsforhold i dette, i alle fall ikke foreløpig. Så her får Ole Brum få siste ordet: Ja takk, begge deler!