Svar til Hans-Olav Oldrup Johnsen

[Svar til Hans-Olav Oldrup Johnsens leserinnlegg i Telen, lørdag 5.12]

Jeg skjønner av innlegget ditt at du sliter litt med å se hva Bolkesjøs innbyggere egentlig har bidratt med i forholdet til de asylsøkerne som er plassert i bygda? Du spør konkret om vi har forsøkt å trekke de med i bygdas foreningsarbeid? Eller hva disse «åpne armene» og «hjerterommet» går ut på i praktisk handling?

Hjerterom og åpne armer, -som riktignok er Otto Pedersens beskrivelse og ikke vår, består i at de 40 innbyggerne i Bolkesjø uten nevneverdige innsigelser har tatt i mot og akseptert en økning av bygdas innbyggertall med 450 prosent over natten.

-Men, er det noe som kan anses som et bidrag til flyktningene?

Vel, bygda, som i praksis består av en liten husklynge og et veikryss, har så langt tatt i mot 4-5 fremmedkulturelle pr. innbygger. Bygda har ikke noen form for infrastruktur og det er lang responstid om noe skulle skje. Da er det først og fremst en del følelser hos bygdefolket som utgjør bidraget. Det følger også med et endret samfunnsbilde som krever nye rutiner for alle som bor i nærområdet. Et lite og tildels isolert samfunn har på kort tid fått servert store endringer sett i relasjon til det dagliglivet som har vært gjeldene frem til nå. Dette er en krevende omstilling for ei lita bygd og de som lever der, -og det fortjener ikke å bli bagatellisert. De som mener at dette er bagateller skjønner ikke hva det innebærer å stå i dette.

Når det gjelder konkret integrering så er det selvsagt ikke gjort noe forsøk på dette. Det er heller ikke meningen. Dette er et akuttmottak. De som kommer skal i teorien være der i 2-5 dager før de sendes videre. De som ankommer er ikke kartlagt. De er ikke sjekket for sykdommer. De har fortsatt en udefinert bakgrunn og deres mentale helse er uavklart. Så langt er de heller ikke intervjuet av myndighetene. Det er ikke engang sikkert de er den de utgir seg for å være. De er plassert i akuttmottak nettopp i påvente av slik avklaring. På dette tidspunktet er det derfor meningsløst å snakke om integrering.

Når det gjelder foreningsarbeid på Bolkesjø så har vi kun ett lag i bygda og det er et skytterlag. Så det er vel uansett ikke akkurat ideelt som aktivitet for folk som har flyktet fra krig og ustabilitet. Det er vel strengt tatt heller en utfordring at det faktisk ligger en offentlig skytebane i nærområdet til disse mottakene. Så svaret på om vi har invitert de med i det lokale foreningsarbeidet er av naturlige årsaker nei. Det foreligger heller ingen planer om et slikt initiativ i fremtiden. Det er faktisk lovmessig helt uaktuelt.

(Fra lovverket til Det Frivillige Skyttervesen: Det er et absolutt vilkår at man må være norsk statsborger for å kunne være medlem av et skytterlag tilknyttet DFS . Dette er en konsekvens som nødvendigvis følger av at DFS er å betrakte som en del av landets totalforsvar).

Det bør bemerkes at det er ikke det etablerte akuttmottaket det debatteres om i pressen og sosiale medier, men en planlagt nyetablering som ytterligere vil øke bygdas befolkning til 1700 prosent av opprinnelig innbyggertall (1:17). Et nytt gigantmottak i lokalene etter Bolkesjø Hotell er under planlegging. Om dette blir en realitet så mangler det sidestykke i norsk asylpolitikk og Bolkesjø som samfunn vil representere svært oppsiktsvekkende tall i forholdet mellom samfunns-størrelse og mottaksplasser. Det er kampen mot dette Otto Pedersen fra Gransherad Arbeiderlag kommenterer og som de gir en sympatierklæring med. Hverken mer eller mindre.

Sett i lys av de faktiske forhold fremstår jo egentlig innlegget ditt som litt meningsløst, men rett skal være rett, du stiller jo bare en rekke spørsmål, så det redder deg. For du ber jo bare om svar på ting du åpenbart lurer på, selv om jeg kanskje føler en hvis dobbeltbunn i måten det presenteres på. Jeg håper du har fått svar og at svarene vil nyansere horisonten din.

Vi kjenner likevel problemstillingen fra før. Mange meningsbærere bygger sine resonnementer på kunnskapsløshet. Den samme faktoren som får beslutningstagere i UDI til å fatte vedtak uten konsekvensanalyse. Om det planlagte gigantmottaket på Bolkesjø blir en realitet er det et resultatet av ukritisk bruk av forvaltningsmakt der forvaltningsansvaret er lagt helt til side.

Det er ikke ofte jeg siterer bibelen, men i dag gjør jeg et unntak: (LUK 23,12 -34) Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.

 

Les også: Å ta beslutninger som berører andre krever innsikt og kunnskap!

 

Det er sendt inn et kortere svar som leserinnlegg til Telen enn det som står over, en kortversjon:

Svar til Hans-Olav Oldrup Johnsen

Bygdas bidrag består i at de 40 innbyggerne i Bolkesjø uten nevneverdige innsigelser har tatt i mot og akseptert en økning av bygdas innbyggertall med 450 prosent over natten. Bygda, som i praksis består av en liten husklynge og et veikryss, har så langt tatt i mot 4-5 asylsøkere pr. innbygger. Det kan ganske snart bli til 17:1. – smak på det, 17 asylsøkere pr. innbygger – Dette mangler sidestykke i norsk asylpolitikk. Når det gjelder konkret integrering så er det selvsagt ikke gjort noe forsøk på dette. Det er heller ikke meningen. Mottaket på Gran er et akuttmottak der botiden i teorien skal være 2-5 dager. Når det gjelder inkludering i foreningsarbeid så har bygda kun en forening, og det er et skytterlag! Ideelt? Neppe. Forøvrig følger det med et noe endret samfunnsbilde som krever nye rutiner for alle som bor i nærområdet. Et lite og til dels isolert samfunn har på kort tid måtte tilpasse seg endringer sett i relasjon til det dagliglivet som har vært gjeldene frem til nå. Dette er en krevende omstilling der enkeltmennesker påvirkes med ulike følelser i tilknytning til dette. Det bør anses som et viktig bidrag til situasjonen. De som mener at dette er bagateller mangler nok innsikt og skjønner åpenbart ikke helt hva det innebærer å stå i dette.

Morten Gjerde

 

 

 

Share this...
Share on Facebook
Facebook
Tweet about this on Twitter
Twitter