Først av alt så er det litt trist å se hvordan Fossli nok en gang forsøker å diss-informere og tåkelegge skolesaken. Det spilles på en rekke manipulerte fakta både i tall og historikk som ikke er en seriøs politiker verdig. Beklager Fossli, men dette er å føre folk bak lyset. Og du får som vanlig god hjelp av partiorganet deres, Telen. Derav hersker ingen tvil.

Sætre Barne og Ungdomskole er første prioritet hva skoleopprustning angår i Notodden. Ikke la det være tvil om det. Dette arbeidet planlegges igangsatt i løpet av 2016 , og det skal bygges/oppgraderes for to paralleller på Sætre barneskole. Budsjettet blir heller ikke 50 mill. som Fossli forsøker å få det til. Hvorfor fremstiller du det slik? Tror du på det selv?

Lisleherad Barneskole har blitt Montesorriskole, dette som et direkte resultatet av Fosslis skolepolitikk i forrige periode. Her forsvant 6,8 mill. fra rammeoverføringen til kommunen. Så spares det 3,2 mill. på at andre har tatt over driften i Lisleherad. Ergo et netto tap på kr 3,6 mill for kommunekassa. Det resulterer også i at elevtallet på Sætre-alternativet kan reduseres med 60 elever og arealbehovet med 600 m2 som følge av dette.

Den nye posisjonen vil gå for å beholde Tinnesmoen Barneskole. Dette er basert på flere ting. Et av argumentene er at ikke én bydel skal miste sin nær-skole, mens alle andre bydeler skal ha sin. Høgås, Tveiten og Sætre/Sentrum har alle sine bydelsskoler. Da blir det feil å ramme Tinnesmoen med å fjerne barneskolen der. Dette vil også redusere elevtallet på Sætre med 120 elever og 1200 m2. Det vil selvsagt bety et ytterligere redusert kapitalbehov til Sætre-utbyggingen, noe som vil ta inn igjen noe av merkostnaden ved å opprettholde driften av Tinnesmoen.

Når det gjelder budsjett-tallene som Fossli opererer med i sitt leserinnlegg, så lager han noen scenarioer som fremstår som vanskelig å forholde seg til. Han hevder at Sætre-alternativet kommer til å stå igjen med svarteper og kun ca 50 mill. – Vel, det er i beste fall en dårlig spøk, i verste fall er det et bevist forsøk på å få posisjonens planer til å fremstå i et dårlig lys. Da heter det «skittent spill» og fremstår som uverdig for en folkevalgt politiker.

For å feie enhver tvil til side så er det satt av 115 mill. til Sætre. Regner vi på elevtallet som Fossli selv opererer med, 550, så betyr det med Rådmannens kvadratmeterpris, at det vil koste ca 132 mill. å bygge nytt. Restaurerer man vil kvadratmeterprisen falle fra 24.000 til 12000 pr/m2. Da skjønner man fort at i kommunens nåværende økonomiske situasjon så bør man forsøke å sikre så mye restverdi som mulig i den gamle skolen. Tilstanden på byggene er snakket ned av alle som ønsker seg helt nye bygg, men restverdien på Sætre representerer minst 80. mill. kroner i verdi, om ikke mer. Dette kan selvsagt ikke kommunen ta seg råd til å kaste ut av vinduet. Selv ikke for å tekkes Fossli og hans med-sammensvorne. Det som alle likevel skal være trygge på er at det blir ingen bygg som ikke kan rehabiliteres til en fult ut fullverdig skole som vil bli rehabilitert. Sætre skal være en fullverdig og moderne skole når den står ferdig. Helt i tråd med dagens krav. Skolen vil da også inkludere det såkalte D-bygget med tilhørende tomteareal.

Så bemerkes det at merkostnaden med å drifte Tinnesmoen er beregnet til ca 3. mill i året. Dette medfører riktighet. 2 mill til 2 ekstra lærerstillinger og 1. mill på årlig vedlikehold. Dette er selvsagt lagt inn i budsjettet med tilsvarende inndekning. Posisjonen er glad for å styrke lærertettheten, her gjøres det med to stillinger ekstra. Dette er ulik prioritering i forhold til hva H og V ønsker, men her ligger det altså noen ideologiske forskjeller mellom nåværende og forrige lederskap. Noen ivrer for store enheter, andre tror på de litt mindre.

Paradokset her er jo også at dersom Sætre skulle bygges ut til å inkludere Tinnesmoen så ville fort arealbehovet tilsi at man måtte flyttet ungdomskolen. Det er vel nettopp dette som kanskje er Fosslis skjulte agenda. Han ønsker seg en ny felles ungdomskole, koste hva det koste vil. Løsningen på dette ville selvsagt vært å øke elevtallet på barneskolen til et nivå der det ville kreve areal-løsninger som ville gjort det umulig å kombinere barneskolen med ungdomskolen. Det slipper vi med denne modellen. Om man også strekker opp en ny kretsgrense langs aksen av Tinnelva, så vil man kunne forvente at ungdomskoleelvene fra Tinnesmoen kan sokne til Heddal Ungdomskole. For noen elever vil dette være tilsvarende avstand som til Sætre, for andre vil det utgjøre 3 km i stede for 2 km. Det er den praktiske prisen som ligger i dette alternativet. Med dette reduseres også elevtallet på ungdomstrinnet på Sætre med ytterligere ca 50 elever, og styrker elevgrunnlaget på HUSK tilsvarende. Jørn Christensen stod frem i Telen og mente dette var helt urimelig, at elever fra Tinnesmoen måtte til Heddal, samtidig som han overhode ikke ser noen problemer med at alle fra Heddal skulle forflyttes til en felles ungdomskole i byen. En liten logisk brist kanskje? Eller er det bare lenger den ene veien enn den andre?

Reguleringsarbeidet med Heddal barneskole på Vidar fortsetter, men vil ikke igangsettes nå. Dette er først påtenkt i 2018. Sætre er altså først på agendaen, men på grunn av en tidsbegrenset og til dels uholdbar brakkeløsning på Rygi, vil selvsagt Vidar-alternativet måtte komme i gang så raskt som mulig, men ikke på bekostning av Sætre utbyggingen, slik onde tunger vil ha det til. Denne brakkeløsningen er jo forøvrig også et resultat av Fosslis skolepolitikk. Venstre og Høyre trumfet igjennom en forhastet sammenslåing av barneskolene i Heddal. Før gode løsninger forelå. Hva som var den egentlige strategien her er det også lov å spørre seg om. De fikk med seg Heddølene ved å lokke med en ny flott skole på Vidar og garantier for at HUSK ikke skulle røres, men etter bare noen måneder dukket plutselig ideen om felles ungdomskole opp og da skulle like plutselig HUSK bli til Heddals nye barneskole. Det vil nok fremstå som en konspirasjonsteori, men det er lett å tenke tanken at dette kan ha vært en strategi fra Fossli & co helt fra starten av. -Og hva har egentlig kommunen betalt for løsningen på Rygi? Det er det kanskje ingen som vil svare på, da det nok fort kan fremstå som litt ubehagelig!

Når det gjelder Rådmannens stipulerte kostnads-tall så la oss erkjenne at prisen for nybygg er i minste laget. Kvadratpris for nybygg er satt til 24.000, men er nok mer realistisk rundt 30.000, mens rehabiliteringsprisen på 12.000 pr. kvadrat er mer reel. Da vil besparelsen på hver kvadrat man kan rehabilitere kontra bygge nytt bli en enorm gevinst på bunnlinja.

Så til litt slike eventyrlige tall-modeller. Regner vi da på ny barneskole på Vidar, selv med den dyreste prisen (30.000 pr. m2), så vil en ny skole for 250 elever, med ca 2500 m2 koste i størrelsesorden 75 mill. Regner vi videre på Sætre, med totalt 5500 m2, fordelt med 2300 m2 med nybygg (69 mill), og 3200 m2 med rehabilitering (38,4 mill) så vil det koste 107,4 mill. Da blir det 182,4 mill til sammen. Da står det ytterligere 67,6 mill igjen til rammen på 250 mill… Å slik kan vi holde på. Nå er det ikke sikkert at disse tallene heller er helt i tråd med det som blir vedtatt, men det viser i alle fall tydelig at regnestykkene kan man få til å underbygge den teorien man vil. La oss heller ta for gitt at de som nå styrer vet hva de gjør med sine budsjett. Og så lenge de har en fornuftig bunnlinje bør de få disponere dette som de vil uten å bli mistenkeliggjort eller truet med Robek-lista.

Det som er åpenbart er jo bare at nåværende ledelse prioriterer etter en annen ideologi enn den forrige «regjeringen» som Fossli var en del av. Slik ville velgerne det denne gangen Fossli!

Ideologien rundt skole er altså flere enn én og nå har flertallet bestemt seg for en annen løsning enn den Fossli vil ha. Og naturlig nok så gisper fisken etter vann, når den blir forlatt alene på den kalde isen…

Gratulere Sætre, ny skole er endelig innen rekkevidde, og dere blir ikke avspist med 35-50 mill. Slapp helt av!