Først var det Erna, nå spiller jeg ”ballen” videre til dere. Det er vel egentlig dere jeg burde siktet til fra starten av. Starten på kampen dere velger å verken se eller lytte til. Hvorfor? – Spør ikke meg. Det er nemlig ikke noe informasjon å få fra dere.

Så kom endelig dagen hvor vi fikk et svar. Det var Eirik Eide, regionsdirektør for region Øst. Kort sagt forteller han oss at bekymringen vår forstås, men at de har et ansvar for å gi mennesker på flukt tak over hodet. Han fortsetter med å verken avkrefte eller bekrefte om det blir signert noen avtale eller ikke. Han presiserer også at om det blir signert en avtale, først da skal de gjennomføre et dialogmøte. Er ikke det litt for sent?

Han avslutter med å si at alt blir bedre for oss alle om vi samarbeider.

Svaret vi endelig fikk, ga oss ikke mye mer svar. Rundt en uke etter får vi beskjed om at UDI søker om et fast mottak, som ikke bare er for en kort periode – men derimot ”for alltid” så vidt vi vet. Nok en gang er det mangel på informasjonen.

Det er en utrolig vond følelse og ikke føle seg mer verdt enn at man blir oversett. Vi prøver så hardt. Vi gjør alt vi kan for å bli sett, men alle som skal bestemme over bygdas ”skjebne” ser en annen vei. Forvaltningsmakten ligger i deres hender, men for meg ser det ut som om dere ikke takler det ansvaret særlig bra. Det skal ikke mye til for å forstå at det er problematisk med et størrelsesforhold som ikke ligner noe annet man har sett før. Det dere egentlig gjør, er å ta bygda vår i fra oss. Barnefamiliene ønsker å flytte. Er det rettferdig å sette oss i den posisjonen, når vi allerede har tatt i mot ett mottak uten å klage nevneverdig? Bare det alene øker befolkningen med 450%. Burde ikke det være nok?

Dere har funnet det store, flotte, nedlagte hotellet på Bolkesjø. Selvfølgelig er dette ypperlig slik sett. Jeg har ikke noe problem med å forstå det. Allikevel gjør ikke det opp for problemstillingene rundt det å få et mottak med så mange plasser. Jeg vet med sikkerhet at dere har fått med dere saken min. Dere er blitt ringt etter for å stille opp på det ene og det andre intervjuet, men takker bare nei. Er jeg virkelig så skummel?

Etter hva alle faktorer i denne saken nå tilsier, velger jeg å gjette meg til at sannsynligheten for et nytt mottak med 500 asylsøkere er utrolig stor. Om jeg tar feil, gi meg gjerne beskjed. Med det samme ønsker jeg svar på hvorfor Bolkesjø som allerede har tatt i mot 180 må ta i mot ytterligere flere? Hvorfor ikke la noen andre få være med i den nasjonale dugnaden. For eksempel noen av de kommunene som ikke har tatt i mot en eneste en. I følge klassekampen, har Bergen 228 plasser og Trondheim 310. Hvor er da logikken i at vi, med 40 innbyggere skal få 680? Spør du meg, er dette ”helt på trynet”, for å si det på godt norsk!

Det provoserer meg at dere ikke kan høre. Det provoserer meg at dere ikke kan sette av litt tid til å informere oss, skape en dialog,  og gi oss en sjanse til å bli hørt. Jeg hadde egentlig bestemt meg for å la være. Kampen er tapt. Dere gjør som dere selv vil, og hva jeg eller andre sier, det spiller vel ingen rolle? Jeg klarer bare ikke å la vær. Jeg klarer ikke gi meg. Ikke uten å ha fått noe mer svar,eller eventuelt en tapt sak.

Om dere velger å ikke svare. Ikke stille opp. Ikke lytte. Da kan jeg heller ikke endre synet mitt på hva dere driver med. Om ikke annet, er dette deres sjanse til å prøve å redde mitt syn på deres side av saken. Om dere kan gi meg en god grunn til den skjeve fordelingen som nå er på vei til å skje, så skal jeg velge å lytte, i motsetning til hva dere har fått til frem til nå.

Jeg og resten av bygda jeg taler for, venter i spenning. Håper dere klarer å ikke misbruke makten dere har, for dere sjonglerer med andres liv. Ikke bare vårt, men også flyktningene selv som gir utrykk for at det absolutt ikke er den ideelle plassen å være for de heller. Som jeg tidligere har vært sitert på: ”Selvfølgelig skal vi hjelpe – Men vi må bidra etter evne”.