Modig standpunkt av AP og Ordføreren

Nå er endelig Bolkesjø-saken satt på dagsorden. Det er bra. I dag skal Ordføreren ha ros for å ta tak i saken. Det er mange meninger om dette og det står derfor stor respekt av at Notodden arbeiderparti og Ordføreren tar et viktig og klart standpunkt i saken. Dette er langt fra noen enkel sak, den har både opp og ned-sider. Så langt har debatten bare eksistert i lukkede former, på kafeer, i sturer og i uformelle fora. Facebook, ikke minst. Så det var i «grevens time» at den nå blir heiset opp og får fokus blant politikerne.

De politiske partiene som så smått har flagget meninger i saken har fremstått som meget unyanserte. Selvsagt kan alle ved første øyekast si seg enig i at solidaritet og arbeidsplasser er viktig. Men i denne saken er disse argumentene langt fra de eneste.

Selvsagt skal Norge og Notodden hjelpe mennesker på flukt. Mennesker som trenger beskyttelse skal få det. Så solidaritet er en selvfølge, men det er ikke ensbetydende med at det er fornuftig å etablere et gigantmottak på Bolkesjø. Det er her nyansene kommer inn. Vi må i dette bilde se at denne lille bygda i kommunens ytterste grenseland allerede har vist stor solidaritet. De har allerede tatt i mot 450 prosent av sin egen populasjon. Lokalbefolkningen på Bolkesjø utgjør i dag ca 20-25 prosent av befolkningen i bygda. Om ikke det er å stille opp, hva er å stille opp da?

Hadde alle kommuner tatt i mot like mange som Notodden har gjort pr. dato så hadde vi hatt 184000 plasser tilgjengelig. Problemet er altså ikke at Notodden sier stopp, problemet er at en rekke kommuner, over 250 i tallet, ikke tar i mot noen. Da blir det å snu saken på hode at vi skal føle på å si nei til helt uakseptable løsninger. Hadde alle Norges kommuner tatt i mot 100 hver så snakker vi fortsatt 42800 plasser. Dette er å nyansere bildet! Da bør man skjønne at når resultatet av en slik gigantetablering er at staten kommer inn i et lite bygdesamfunn og tar over, fullstendig, så ligger det så mye urimelighet i det at begreper som solidaritet og hjerterom mister sin verdi som gode argumenter. Det er allerede utvist mer solidaritet og hjerterom enn noen kan forvente. I alle fall enn så lenge.

Når det gjelder arbeidsplasser så er også dette et godt argument i en ellers vanskelig tid hva nyskapning angår. Men selv ikke nye arbeidsplasser kan være altoverskyggende i en sak som denne. I tilfelle Bolkesjø så må vi ikke glemme at investoren som har kjøpt tilbake eiendommen etter konkurs, har selvsagt ikke gjort dette for å være snill med banken. Her var det planer om riving til våren for å gi plass til nye foretningsideer. Hva ville dette gitt av arbeidsplasser og nye spennende konsepter?
Det får vi nok neppe svar på nå. Men ingen skal fortelle meg at Lars Søreide kjøpte tilbake dette for å legge det brakk. Glem det! Allerede her er argumentet om 40-50, eller 80-100 arbeidsplasser, på unyansert grunn. Nå er jo også anslaget av hva ett slikt mottak vil akkumulere av arbeidsplasser hentet fra Søreides egne estimater, kastet ut i debatten i en tid der han sårt lette etter gode argumenter. Han så at arbeidplasser var noe politikerne bet på, da var det ikke lenge før 40-50 var blitt til 80-100. Det siste store spørsmålet er også hvor de som eventuelt skal betjene dette kommer fra? Vil en fremtidig driftsoperatør hente inn kun lokale arbeidere, eller vil deler av arbeidstokken rekruteres fra andre steder og andre avdelinger innen egen virksomhet? Det er ikke gitt at all skatteinntekt vil gå til Notodden. Om Borgar Løberg og hans meningsfeller vil bruke dette argumentet seriøst så sjekk referansetall på antall ansatte pr. asylplass fra sikre kilder på området. Da er jeg rimelig sikker på at anslagene på 80-100 arbeidsplasser faller på steingrunn. Derfor er også dette argumentet tatt ut av sammenheng og fremstår som unyansert i debatten.

Økonomi er den siste siden ved dette prosjektet som ikke er tatt med i fokus. Når politikere snakker ensidig om arbeidsplasser er det i andre enden «skatteinntekter» det snakkes om. Det er selvsagt positivt, men vil det oppveie kostnadene med å yte helsetjeneter, tannleggetjenester, tolketjenester og skoletjenester? Det regnestykket burde definitivt med i argumentasjonsrekken. Det vil igjen bidra til et langt mer nyansert saksbilde.

Og hva med vannforsyningen på Bolkesjø? Når statsbygg blir eiere av bygget og betaler kommunale avgifter så har de krav på vann. Men hvor mye vann kan Replitjønna gi? Det er ikke mye tilsig inn i den tjønna og det var aldri 6-700 gjester i døgnet, året rundt, under hotelldriften. Naturlige konjekturer i belegget ga de nødvendige pauser i vannforbruket. Dette kan fort utvikle seg til en verkebyll for kommunen. Dette er det garantert noen i forvaltningen i kommunen som skjønner, -om de bare tørr å si det høyt. Når slike problemstillinger ikke blir avdekket kan det føre galt avsted. Derfor er det av avgjørende betydning at det foretas en risiko og sårbarhetsanalyse som første skritt på veien mot en slik etablering. Nå startes det uansett i feil ende, nytt gigantmottak eller ei.

Og ja, det er selvsagt UDI som har siste ordet. Men det betyr jo ikke at kommunens folkevalgte ikke skal fronte fornuftige valg som kommunens anbefaling overfor UDI. Om det er noen som kan gi slike råd, og ha det minste mulighet til å bli hørt så er det kommunen. Lokalbefolkningen er ikke ansett som part i saken og er ikke gjenstand for fokus hos UDI, uansett hvor feil dette måtte oppleves.

Notoddens politikere skulle satt dette på den formelle dagsorden for lenge siden. Det kan til og med allerede være for sent. Men det er i alle fall bra at det nå kommer. Bedre sent enn aldri. Det som gjenstår nå er jo at alle partiene setter seg godt inn i saken og tar standpunkt slik arbeiderpartiet nå har gjort.

En ting er i alle fall klinkende klart, solidaritet og hjerterom det har vi uansett utfallet av denne saken, og arbeidsplassene må veies opp mot mange samfunnsmessige problemstillinger. Her er ingen ting svart/hvit.

 

Share this...
Share on Facebook
Facebook
Tweet about this on Twitter
Twitter