Dagen derpå…

      Ingen kommentarer til Dagen derpå…

UDI signerer i dag avtale om nytt gigantmottak på Bolkesjø. En lang kamp er dermed over og innbyggerne på Bolkesjø må innse at Staten v/UDI nå tar over bygda. Om noen er i tvil så kan jeg bekrefte at avmaktsfølelsen er total. Bygdefolket har stått i dette lenge. Først kampen i 2013, der myndighetene tok til fornuft i ente time. Så igjen nå i 2015. Denne gangen fikk staten og UDI presset frem en løsning. Nå har de fått det som de vil. Vi får håpe de er fornøyd nå. Vi som bor her er fornøyd med en ting, -det er slutt på frustrerende tåkeleggingen, taushet, og ansvarsfraskrivelse. For nå er det avgjort en gang for alle! Vi får gå videre med det vesle vi har igjen. Jeg vil egentlig gråte, få det ut, men det får være…

Jeg ser Telen slår opp mitt skriv til formannskapet. Det er jo et brev som i og for seg er offentlig i den forstand at det er sendt og stillet til de folkevalgte, men det ble aldri sendt til Telen. Og det var heller ikke ment for publisering. Det ble heller ikke sendt til kommunen, det ble sendt kun til private e-postadresser. Så noen har lekket det til pressen. Greit nok! Det jeg ikke liker er at Telen trekker ut en setning av sammenhengen og lager den til en overskrift og bygger en redaksjonell artikkel på mitt brev uten å i det hele tatt spørre meg. Når overskriften er «Bolkesjø er i ferd med å bli omgjort til noe som vil fremstå som en fremmedkulturell koloni fra Midtøsten», så provoserer nok det unødvendig. Det vet Telen, og nettopp derfor trykker de det på denne måten.

Dem om det!

Jeg har også fått én negativ tilbakemelding på den samme setningen fra en «kollega» i partiet. Han påpekte at denne uttalelsen fikk ut piggene, og at en ellers vel-balansert debatt med dette fort kan vippe over til noe man ikke vil akseptere. Jeg tar den, spesielt når teksten trekkes ut av sammenhengen. Uansett, språkbruken er kanskje unødvendig flåsete. Jeg vil likevel påpeke ett par ting, den politiske debatten som har rådet de siste dagene har endelig satt saken på dagsorden. Men dessverre for sent til aktiv handling. Undertegnede har stått i denne kampen helt siden de første signalene kom i september, men hvor har kommunen vært? Kommunen kom først på banen når alle, inkludert meg selv, skjønte at løpet allerede var kjørt. Avmaktsfølelsen var allerede kommet langt, både på grunn av UDI, men også på grunn av manglende fokus fra Kommunen. Den desperasjonen og den avmaktsfølelsen som jeg og flere med meg nå var underlagt, påvirker selvsagt ordvalgene, og slik sett føltes det riktig å bruke noen klarere metaforer nå mot slutten, -kontra for bare noen uker siden.

Stikker vi fingeren i jorda og kaller en spade for en spade, så er det heller ingen tvil om at uttalelsen er beskrivende. Så får vi like det eller ei. Til de som likevel har reagert på akkurat denne, så kan jeg fortelle dere at jeg nok er langt over middels tolerant for folk i alle kategorier, det være seg rase, kultur eller øvrig status, enn mangt de fleste rundt om i bygdenorge. Jeg har reist for mye i verden til å være sneversynt på slikt. Jeg er nok også blant de få som faktisk har bygget relasjoner til enkeltmennesker blant de som har kommet til Bolkesjø allerede. Men dette er ikke noe jeg har behov for å utdype i saken. Jeg nevner det likevel nå for å underbygge at å dra «rasist»-kortet på denne ene setningen er lite respektfult ovenfor  den desperasjonen som saken nå mot slutten har båret preg av. – Det føltes faktisk helt nødvendig å spisse språket ett hakk nå mot slutten av prosessen.

Vi må ikke legge slike bånd på oss selv. Det er viktig at vi alle får uttrykke oss med det vi har på hjertet. At meningsbærere fra ytterste venstre skal ha definisjonsmakten på hva som er rasistisk i debatter som dette er ingen tjent med. De liberale holdningene innenfor asyl og flyktningepolitikken som disse representerer er ettertrykkelig bevist i Sverige at ikke er bærekraftig på sikt. Fri flyt av alle som sier de trenger beskyttelse er dessverre ikke mulig for et lite land som Norge, så noen grenser må trekkes. Og når resultatet er at staten må gå inn og overta hele bygdesamfunn til fordel for etablering av gigantmottak så er vel det et klart bilde på at noen har mistet kontrollen.

Myndighetene advarer mot radikalisering, men ser ikke selv skogen for bare trær. Er det noe som trigger ytterliggående krefter i folket så er det nettopp når folket føler seg oversett og trampet på. Det er det som skjer på Bolkesjø nå, og saken er et kron-eksempel på hvordan det ikke bør gjøres. Det har vært total neglisjering av innbyggerne på Bolkesjø. Prosessene har vært tåkelagt og informasjonen direkte missvisende og bortforklarende. Virkelig under enhver kritikk.

Min respekt for Staten v/regjeringen og UDI som statens forlengede arm i forvaltningen er derfor sterkt svekket, og troen på en rettferdig stat har slått alvorlige sprekker. Dagen i dag er således ingen god dag. Jeg trodde faktisk ikke dette var mulig fra en norsk regjering og i et land som Norge!

Vi vet også nå hvem lokal-politikere som så oss og hvem som forholdt seg som blinde høner. Dere kan tro dere tar fornuftige valg, men i mine øyne sviktet dere deres egne oppe i dette. De som dere først og fremst er satt til å ivareta. Det betyr ikke at jeg mener dere skal si nei til flyktninger, for det skal vi selvsagt ikke. Men det er deres ansvar å si nei når alt går ut av proporsjoner og det hele går over i galskap. Det har det gjort nå og dere vet selv hva dere stod for og hadde fokus på i denne saken. Her har dere sviktet deres politiske mandat og ikke minst de dere har fått tilliten i fra.

Vi får håpe at det ikke skjer noe fatalt på Bolkesjø i fremtiden, for det vil være et stort ansvar å bære for de som ikke tok til motmæle mot galskapen!