Andreas Faye har rett i en ting – «Debatten om jernbanen på Notodden må legges på et faglig framtidsretta nivå, uten at nostalgien tar overhånd.» Jeg vil legge til – uten at prestisjehensyn tar fullstendig overhånd.

Det er på tide å legge prestisjen til side og innrømme at byens eksemplariske jernbanestasjon aldri skulle ha vært nedlagt til fordel for et inneklemt jernbanespor ned til bussterminalen. Dette var et feilgrep av store dimensjoner. Det skulle aldri ha blitt gjort, men dessverre, fagkunnskap ble ikke trukket inn i saken i tilstrekkelig grad, og prosjektet ble gjennomført som et politisk stunt.

Nå har Notodden, spesielt Hydro-området, fått verdensarvstatus. Nå må vi løfte blikket og tenke rasjonelt.

Vi må se byen som en helhet. Nå har vi muligheten til å få etablert en god gangveiforbindelse som knytter alle deler av byen sammen – Jernbanestasjonen, Båthavna, Hydroområdet, bussterminalen og Notodden sentrum med tilliggende herligheter. Alt i ett generøst grep, som gir helt nye muligheter for byen.

Mellom vår eminente jernbanestasjon og bussterminalen er det rundt 600 m, mao 5-10 min. gange +/-. Mellom jernbanestasjonen og byens torg er det rundt 500 m, og tilsvarende avstand mellom torget og bussterminalen. Disse avstandene er ikke større enn det man ofte har internt på middels store terminalanlegg rundt om i verden, men her er altså hele byen inkludert.

Ved å legge en gangpromenade langs og syd for E-134, mellom jernbanestasjonen og bussterminalen får besøkende til Notodden servert hele byen på et gyldent fat. Ved at jernbanestasjonen blir tatt i bruk igjen, bidrar det til å revitalisere Notodden Sentrum. Vi ser tegn til det allerede.
Ved å fastholde at jernbanestubben skal elektrifiseres, ødelegges disse mulighetene, i tillegg blir vår flotte jernbanestasjon uten reell funksjon.

En «gave», om det så var 10 mill kr for å tvinge gjennom dette, vil gjøre stor skade for Notodden, det er ikke alle gaver man uten videre bør ta i mot. Særlig ikke hvis de attpåtil er gitt i beste hensikt. Da blir jo både mottaker og giver lei seg til slutt.

Det er derfor av største betydning for Notodden, at en eventuell gave til å forbedre jernbanetransporten til og fra Notodden, går til tiltak byen har behov for og vil ha glede av. Elektrifisering av jernbanesporet langs den trange adkomsten forbi Verdensarvbygningene i Notodden blir nesten som å sette opp et elektrisk gjerde med piggtråd. Det er det motsatte av å ønske velkommen.

Vi må derfor gjøre det vi kan for at så ikke skjer!

Dette har ingen ting med nostalgi å gjøre, derimot handler det om å gi byen vår en rasjonell og gjennomtenkt byplan. De midler som er avsatt til jernbaneformål på Notodden bør kunne brukes til å få på plass den viktige gangpromenaden mellom jernbanestasjon og bussterminal. Noen små utfordringer med tilbringertjenester, er det mange aktører som vil hjelpe oss med å løse. Piece of cake!

Deretter må fokuset rettes mot å få rustet opp Tinnosbanen slik at også den kan tas i bruk i verdensarvsammenheng. For hva er naturligere enn at toget til Tinnoset, med forbindelse til Øvre Tinfos og videre til legendarisk ferge på Tinnsjøen, står klar i spor 2 når toget på Bratsbergbanen ruller inn på spor 1? Jeg tror faktisk det også er et spor 3 inne på Notodden Jernbanestasjon, og det er, som både spor 1 og spor 2, for lengst elektrifisert.

Nostalgi? – Nei, på høy tid med rasjonell tankegang! Det gjelder Notoddens framtid! Og Telemarks!

Jon Grøstad
Arkitekt MNAL