Nå er julefreden over, Borgar Løberg…

Borgar Løberg har ytret seg flere ganger i anledning etableringen av ett nytt mottak for inntil 600 flyktninger på Bolkesjø. Han priser dette initiativet opp i skyene, han tillegger seg selv gode humanitære holdninger, og han mener dette er det mest spennende nærings, og sosialpolitiske løftet på mange tiår for Notoddens del. Han håper Notodden Kommunestyre vil applaudere denne etableringen, og konkluderer med at dette er fantastisk!

Løberg hadde innlegget på trykk i Varden, og la det deretter ut på sin egen facebook-profil. Debatten lot ikke vente på seg.

Løberg følger så opp med dette: » Du forstår sikkert at et slikt statlig mottak blir et velregissert apparat. Der alle forhold blir lagt tilrette for de som skal bo der, de som skal leve i bygda Bolkesjø og likeledes for byen, Notodden. Jeg ser frem til hva dette vil bringe av positive menneskelige verdier og sysselsetting for anslagsvis hundre nye arbeidsplasser. Befolkningsøkning og positiv utvikling for Notodden. Slik det var når hotellet hadde gjester for få år tilbake og slik det vil bli med de nye gjestene som kommer. Dette er meget bra for Notodden. Og ikke minst er dette positivt for Søreide som åpenbart vil få sin velfortjente avkastning på en eiendom de gjennom flere år har slitt for å realisere.»

Det er ikke vanskelig å forherlige prosjekter dersom man kan legge fantasiens premisser til grunn.

For det første så må du vektlegge alle sider ved saken. Du drar frem kun det du selv ivrer for. Jeg er helt enig med deg i at arbeidsplasser er viktig for kommunen og at dette er en bra ting i denne sammenhengen. Arbeidsplassene er dette prosjektets største aktiva og selvsagt det tyngste lokalpolitiske argumentet for en slik etablering. Når det er sagt så bør man også i samme slengen se realitetene i øynene vedrørende disse arbeidsplassene. En del av de som vil ansettes her er trolig folk som vil skatte til andre kommuner enn Notodden. Vi må påregne at en del av nøkkelpersonellet vil bli rekrutert inn gjennom noen av de allerede etablerte driftsoperatørene eller fra den driftsoperatøren som får oppdraget. I tillegg så tror jeg også vi skal avvente med å spå arbeidsplasser i størrelsesorden 100+. Til sammenligning hadde Hvalsmoen på Hønefoss 22 årsverk på 550 plasser. Så om du skal argumentere for etableringen så vær i det minste edruelig i dine antagelser, ikke baser dine argumenter på Søreides overoptimistiske anslag om hva dette kan representere. Det er faktisk ganske lite som tilsier at det blir opp mot 100 arbeidsplasser knyttet til dette. Det fremstår som ren ønsketenkning. Det forsvinner jo også noen stillinger fra Gran samtidig, så bildet bør også nyanseres i forhold til dette.

Så går du langt i å forskuttere økt bemanning i Brann og Redning, i Helse og Sosial sektoren, -og i Politiet.
Vel, de to førstnevnte etatene er kommunale. Så der vil i så fall styrket bemanning bli en kostnad for kommunen. Dersom bemanningen ikke styrkes vil det gå direkte ut over Notoddens befolkning. Kapasiteten er allerede ekstra belastet på tannhelse og legevakt og mange merker dette allerede nå. Notodden Sykehus sliter også, de dekker ikke bare Notodden men også mottaket på Skinnarbu. Alle pasienter må ha isolat når de legges inn på grunn av uavklart helsetilstand og tuberkolosefare. Dette er allerede krevende, og hva da når vi får i størrelsesorden 600 til?
Når det gjelder Politiet så vet du åpenbart mer enn Fylkespolitimesteren. Hun går langt i å si at denne etableringen ikke vil fungere tilfredsstillende. Hun har rett og slett direkte frarådet etableringen. Igjen, så viser du logiske brister i dine antagelser. Det hjelper ikke at du «tror» det blir ett velregissert apparat. Se på de store mottakene som er etablert i Norge. Som Hvalsmoen og Brunstad i Stokke. Hva er erfaringene?

Du går langt i å trekke paralleller til turister, du snakker om når de nye «gjestene» ankommer?

Å sammenligne det vi nå står ovenfor med tiden med to konferansehoteller på Bolkesjø er i beste fall utrolig naivt. Med all respekt å melde Borgar, skal du delta i denne debatten så bør du komme deg ned på jorda. Saken er alt for alvorlig  til at du skal få være med å sette agenda basert på helt urimelige sammenligninger. Bare for å møte deg litt i dette argumentet så hadde de firmaene som frekventerte Bolkesjø Hotellene økonomi til det, og de betalte for alt selv. Bare det er en betydelig forskjell. Nå er det også slik at 90 prosent av gjestene den gangen var norske næringslivsfolk på 1-3 dagers opphold. De var der for å jobbe, kurses eller gjennomføre ulike messearrangementer. De hadde en klar agenda for sitt opphold og de var alle økonomisk frie. De beveget seg lite rundt i bygda. Belegget var også varierende. Både gjennom sesongene, og fra uke til uke eller dag til dag. Sommersesongen var lav-sesong. Til tider helt stengt. Kapasiteten på sengeplasser var for Bolkesjø sin del 173 rom. Du kan, -om du vil sette det på spissen, gange det tallet med to, da det som oftest er to senger pr. rom. Selv om det hørte med til sjeldenhetene at denne kapasiteten ble utnyttet. Da snakker vi maks 346 senger. Nå snakkes det om 600. Og om du virkelig mener at det som nå planlegges kan sammenlignes med disse «turistene» og den driften som var, så vet jeg egentlig ikke hva jeg skal si. I så fall så må vi velge å overse det faktum at dette er folk som har flyktet fra krig og undertrykkelse med de sår og følger dette har for den enkelte. Både i form av mentale problemstillinger (les: post-traumatiske lidelser) og ellers andre uavklarte lyter og skader.

Samtlige av de jeg har snakket med av beboerne på Gran melder også om at de ble lovet 500,- hver i lommepenger pr. mnd da de ankom landet, men ingen har så langt sett noe til det. En av beboerne fortalte meg at han hadde hatt noen penger selv når han kom, men etter en tid tok det slutt og at han nå har opparbeidet seg en gjeld på flere tusen kroner til andre asylsøkere ved mottaket. Dette er ikke velbeslåtte næringslivskunder Borgar, det er folk i nød, med uavklart helse, uten andre muligheter enn det vi gir dem. Deres muligheter finnes ikke på Bolkesjø. Der føler de at de er plassert i midten av ingenting, – in the midle of the jungel, som en av de uttalte det. Så igjen føler jeg du er unyansert og flagrer med naive forestillinger som den største selvfølge, og du applauderes av likesinnede. Tragisk! Om vi legger alle andre argumenter enn flyktningene selv til side, så er fortsatt ikke et gigantmottak på Bolkesjø noe strålende ide. Både beliggenheten, infrastrukturen og størrelsen på dette prosjektet er negativt for dem det gjelder!

Når det gjelder økonomien, som du er veldig opptatt av, i positiv forstand. Ja, for du får det nærmest til å høres ut som at dette prosjektet er en konstant økonomisk opptur. Men har du sjekket hva det eventuelt vil koste kommunen dersom det blir problemer med vannforsyningen til hotellene og de andre faste abonnentene?

Debatten som så langt har vært premissleverandør for de ulike partiene sin holdning i saken er ensidig foregått innad i partiene. På partienes lukkede møter eller på deres egne arenaer. Denne saken har aldri vært løftet til en felles kommunal debatt, og hvilke argumenter som de enkelte partiene har vektlagt er ikke offentlig kjent. Jeg er direkte bekymret for at viktige forutsetninger aldri har kommet frem i diskusjonene. Ett av disse argumentene er vannsituasjonen. For oss som bor på Bolkesjø så vet vi hva Replitjønna (492.2 moh) er, hvor den ligger og hvordan den fungerer i terrenget. Den har ingen naturlige bekker inn, bare naturlig tilsig gjennom grunnen. Den har ett bekkeleie ut, som renner østover og ned i Mjaugetjønn (484,9 moh). Dette er altså tjønna som alene leverer vann til Notodden Kommunes vannverk på Bolkesjø. I tørre sommermåneder kan det fort bli lite vann i tjønna, noe som raskt gir dårlig vannkvalitet da det er mye «hummus» (naturlig organisk materiale) i tjønna fra før. Det ligger ett vann til i nærheten, Nordre Homtjønn (497,8 moh), Sør-øst for Replitjønna, men denne har vært vurdert tidligere uten hell da det er for dårlig kvalitet på vannet. Det er i dag ett vannintak på denne tjønna, men det brukes kun som «brannvann» og er ikke egnet til annet.

Når det gjelder vann og vannforbruk så bør dette ses i lyset av tidligere erfaringer under hotellets driftstid. Da var det varierende belegg som omtalt lenger opp. Dette ga vannforsyningen de nødvendige pauser slik at når mann etter noen dager med høyt belegg, fikk noen rolige dager så fyltes reservoarene opp igjen. Systemet fikk tid til å restituere seg og det var bare i ekstreme sammenhenger at det oppstod problemer. Men, hva nå? Når belegget er tiltenkt det dobbelte av maks kapasitet, 600 konstant i stede for 0-300 i variasjon, vil det da være vann nok? Har noen vurdert dette seriøst? Når bruker/leietager av hotellet mister vannet, så er det kommunen som vil sitte igjen med ansvaret! Dette burde jo tekninsk etat meddele politikerne før beslutningsprosessene setter i gang. Dette er så vidt meg bekjent ikke gjort. Det er to uavhengige personer som har kontaktet henholdsvis Ellefsen og Tollefsen i Teknisk etat om dette, og begge svarer lite konkret på spørsmålene. Her er det en utgiftsside ved dette prosjektet som ingen vil snakke om og som fort kan endre dine økonomiske drømmer for dette prosjektet. Igjen så fremstår det svært unyansert og overse slike mulige alvorlige nedsider i debatten. Du forsøker å få alt til å fremstå som en gedigen opptur Løberg. Det er langt i fra det reelle bildet.

Når det gjelder de som kommer hit så er det primært folk fra Asia (Midt-Østen) og Sentral og Øst-Afrika. De kan ha ulike grunner til å flykte eller flytte. Noen områder er befengt med krig, borgerkrig eller under press fra regimer som utøver makt gjennom vold og drap mot egen befolkning. Noen flykter fordi de ønsker seg et bedre liv med muligheter utover det de har der de er. Alle som flykter til Europa må legge ut på en eller annen farefull ferd som for de fleste av oss legitimerer at de mener alvor når de flykter. Så i denne debatten skal det ikke under noen omstendighet sås tvil om at de aller fleste av oss ser den nøden som skal bistås. Og at folk på flukt selvsagt skal hjelpes. Vi må alle bidra slik situasjonen har utviklet seg i Norge og Europa forøvrig. Når det er sagt så betyr ikke det at alle hensyn skal legges til side, i alle fall ikke før det er tvingende nødvendig. Her er igjen debatten til Løberg unyansert. For han ser ikke den folkelige og samfunnsmessige utfordringen som Bolkesjø-samfunnet står overfor. Plutselig så er Bolkesjø i Løbergs øyne blitt en naturlig del av Notodden. Dette kommer fra mannen som for noen få måneder siden proklamerte i leserinnlegg i Telen at bygdene rundt byen måtte bare legges ned og glemmes. De hadde ingen fremtid eller annen verdi. Men nå har altså pipa fått en annen låt. Sannheten er at Bolkesjø, som i denne sammenhengen må ses som et eget samfunn, isolert vekk fra Notodden og den bymessige strukturen. Bolkesjø har sitt eget liv å leve. I så måte skal selvsagt Bolkesjø, som Notodden og alle andre små og store steder og samfunn rundt om i landet bidra. Der har Bolkesjø levert sitt i denne omgangen. For øyeblikket så har Notodden Sentrum (les bydelene) ett desentralisert mottak med inntil 190 plasser. Dette er fordelt på ca 7-8000 innbyggere. Bolkesjø har tatt i mot 180 plasser fordelt på sine 100 innbyggere (Bolkesjø og Helleberg til sammen). Der Bolkesjø med sine 40 innbyggere får så og si hele belastningen.

Belastningen? Hvorfor bruke slike uttrykk… det er jo stigmatiserende i seg selv, er det ikke?

Vel, alle de som mener at dette ikke er en belastning for nærområdene, som på Bolkesjø er en radius på 300 meter fra hotellene, så vet de ikke hva de snakker om. Vi må i alle fall som et minimum i debatten erkjenne at det er noen utfordringer som følger med. De som mener noe annet er enten naive, -de vet ikke hva de snakker om, -eller de er løgnere. Så enkelt er det med den saken!

Og jeg blir tilnærmet uvel når jeg hører Lars Søreide stiller spørsmål ved om «ikke bygden har tatt inn over seg krisen i Europa om dagen». Denne humanitære forfengelsen kan han spare oss for. Her handler det om penger. Mye penger. En ærlig sak det, men skyld ikke på den humanitære krisen. Det er ikke den som har utløst denne iveren etter å ta i bruk rivningsklare lokaler på Bolkesjø.

Det som er det største samfunnsmessige problemet på Bolkesjø er den frykten som ligger i disse etableringene. Frykten for det ukjente. Den er det dessverre mange som kjenner på, og da spesielt barnefamiliene. Hva er det de frykter? Er det fremmedhat? …Da grenser jo dette til rasisme?

Vi kan egentlig kalle dette hva vi vil, – for uansett hva vi kaller det så demper det ikke den følbare angsten nevneverdig. Det dette handler om i det praktiske liv er følelsen av å hele tiden ikke vite hva som lurer i den enkelte. Vi vet, som alle andre, at de aller fleste er gode mennesker med greie hensikter. Men vi vet også, som alle andre, at mellom alle de gode og snille, så finnes det enkeltindivider som er tikkende bomber. Det holder med én slik, så er det én for mye. Og da er det ikke greit at det er alt fra 30-120 minutter før politiet kan være til stede. Nettopp derfor er det en angst som bæres, en vond følelse å kjenne på. En utrygghet som vi som samfunn har fått på kjøpet av disse etableringene. Da er det lettere for bygda å bære 150-180 plasser, kontra 600-780. Er det vanskelig å se den Borgar? Om du er så humanitær som du gir deg ut for, så har du vel empati nok til å se at når barnefamilier er villige til å ta tapet på relativt nybygde hus og flytte fordi de ikke orker å leve med den usikkerheten som de føler ligger i dette, ja hva er de da? jo, de er blitt flyktninger de også? Så kan vi flåse det bort alt vi vil, men i mine øyne er det på mange måter den samme desperasjonen som melder seg. Om du reiser fra det du har i Syria eller Bolkesjø blir uansett et klart bevis på at du er villig til å ofre ganske mye for drømmen om et liv uten den angsten.
Er den ene angsten verdt mer enn den andre? Missforstå meg rett, de aller fleste var innstilt på å leve med et moderat mottak på Gran, men et gigant-mottak på Bolkesjø vipper lasset. Det ser de aller fleste.

Problemet er ikke at vi på Bolkesjø ikke vil hjelpe flyktninger. Problemet er at det er for mange andre kommuner i landet som ikke vil bidra i dugnaden. fordelingen av flyktninger landet over er grunnleggende feil. Det er problemet. Og det er det som kritiseres. Det er en ren systemkritikk. Det bør alle de som kun snakker om dette som en fremmedfrykt ta innover seg. Hva skal tilsi at noen små kommuner og noen enda mindre samfunnsmodeller i form av små isolerte bygdesamfunn skal ta overveldende mye av ansvaret? Norge har i 2015 tatt i mot ca 30.000, det er 120 pr. kommune det. Og om de store byene, som tross alt har de største ressursene hadde tatt, vel, si 300 hver. Langt mindre enn hva Notodden har tatt så langt. Så kunne små kommuner ha fått redusert antallet på 120 ned til si 60-80 hver. Da hadde vi snakket om dugnad og rettferdig fordeling. Ikke ta 600-780 stykker å plassere de midt ute i småskala-Norge og lukke øynene. Det er dette som kritiseres. Og det er ikke en rettstat som Norge verdig at myndighetene lar dette skje uten å løfte en finger. For de vet hva som skjer, men de vil åpenbart ikke se!

I tillegg: Nå har strømmen avtatt betydelig. Landene rundt oss har stengt grensene og innsett at det finnes begrensninger. Staten og UDIs tanker med Bolkesjø er å avvikle en rekke mindre kortsiktige og dyre mottaksplasser, i bytte med dette gigant-mottaket på Bolkesjø. Dette vil gi staten en langt bedre økonomisk modell pr.plass. Det er et mål i seg selv. Det kan jeg se og prinsippet kan jeg være med å applaudere. Men, hvorfor kan ikke UDI, i steden for å pusse opp et rivnings-klart bygg på Bolkesjø for 20-25 mill. heller kjøpe 6 av disse mindre hotellene som alle har ca 100-150 plasser hver. Investorene som kastet seg på bølgen kjøpte jo selv opp disse eiendommene for 4-5 mill. pr. hotell tidligere i høst, og de har sopt inn 3-4 mill. i mnd på driften i hele høst og når de likevel ikke nå får fornyet disse luksus-kontraktene så kan de selge ut byggene igjen til UDI med en restverdi på omtrent de de ga for disse hotellene. Det ville gitt UDI ca 7-800 plasser, men spredt utover ett større geografisk område og flere kommuner, og ville gitt den samme kostnaden som de nå uansett er med på å finansiere på Bolkesjø. Det ville sikret en bedre løsning med mindre enheter som vil kreve enklere administrasjon og det ville sikret en mer rettferdig fordeling ut i landet forøvrig. Hvorfor man foretrekker disse gigantløsningene som vil måtte huse en rekke ulike nasjonaliteter, folk med ulike og tildels motstridene religioner, folkegrupper som har vært i krig med hverandre inntil de plutselig er under samme tak i Norge? Det er en del utfordringer med dette som vi nok ikke hadde da det var kurs og konferanser her. Vi får like det eller ei, men slik er det dessverre!

Du snakker også om all den kompetansen vi har knyttet til integrering, -som vidregående skoler, Idea, Voksenopplæringen… Igjen er du ute med lite nyanserte betraktninger. De som kommer til gigant-mottaket på Bolkesjø skal ikke integreres. Hverken på Bolkesjø eller i Notodden. De skal ikke være på Bolkesjø mer enn maks tre måneder. Det er en viktig forutsetning. For dersom de blir lenger så utløses krav om skolegang for alle i skolepliktig alder. Hva vil det utløse av problemer og kostnader for Notodden Kommune? Har du regent på det? neppe!

Så delta gjerne i debatten, men kall det ikke «kommunal lykke» før du vet hva du snakker om. Det er mange sider av saken du hopper glatt over. Jeg tar meg selv i å fundere på hvorfor du har så enormt behov for å forsvare denne etableringen, og kanskje enda mer hvorfor du også går langt i å forsvare Søreide og deres gevinst oppe i dette? I dette spørsmålet får jeg nok fortsette å undres!

Forøvrig er siste utspillet fra Søreide, gjennom arkitektfirmaet Søndergaard Rickfeldt AS, at de sender ut et brev til beboerne på Bolkesjø om de kan akseptere en utsettelse på installasjon av overrislingsanlegg i to år? For det første så er vel strengt tatt ikke dette noe naboene trenger å mene så mye om, men når spørsmålet først er stillet, hvorfor skulle noen akseptere en slik utsettelse? Jeg antar at tanken med utspillet er å forsøke å få en sterkere sak i forholdet til en eventuell utsettelsesøknad til kommunen. -Dersom man kan legge til grunn at det er greit for naboene!

Men, statistikken viser jo at det er langt høyere risiko for brann i slike mottak, enn i samfunnet forøvrig. Faktisk åtte ganger høyere risiko i følge If Skadeforsikring. Så å fire på dette kan man da ikke mene seriøst dersom man har omsorg og omtanke for de som kommer. Jeg håper virkelig at kommunen er prinsippfaste på dette. Om ikke Staten selv forventer at slike grunnleggende regler følges, hvem skal vise respekt for plan -og bygningsloven i fremtiden da? Jeg bare spør!

Riktignok så koster denne brannsikringen i størrelsesorden 12-15 mill. kroner, men kanskje viktigere enn det, så vil dette kravet antageligvis utsette hele prosjektet betydelig i tid. For det første så er det få eller ingen firmaer i relativ nærhet som har kapasitet til å ta på seg denne jobben, og den vil nok uansett heller ikke kunne gjøres innenfor den tidsrammen som er ønskelig før mottaket skal være i drift jmf. kontrakt.

Om naboene, uten en eneste økonomisk interesse i dette, sier ja til en slik utsettelse, og så brenner mottaket ned etter en tids drift. Ja, hva da?

X-antall brant inne og mistet sine liv… hvilken skyldfølelse skal lokalbefolkningen som eventuelt sa ja til en slik utsettelse av brannsikring sitte igjen med da, -rent moralsk!
Nei, ikke tenk tanken en gang. Skal det bygges mottak i samtidsruiner, så ta kostnaden som kreves, hvis ikke så la vær!

 

 

 

Share this...
Share on Facebook
Facebook
Tweet about this on Twitter
Twitter