Rådmann tåkelegger og er uten entydige svar

Telen har fanget opp mine signaler i innlegget til Løberg forleden, og stiller gode spørsmål til Rådmann om Bolkesjø Vannverk. Rådmann går langt i å innrømme at det i dag er usikkerhet i saken, men sier i forlengelsen av det at om det er mangel på vann så regner han med at det lar seg ordne.

Spørsmålet er hvor eventuelt mer vann kan hentes i området?

Som tidligere antydet så er det bare tre vann som er aktuelle rent geografisk. Der det ene er den «myrpytten» som brukes i dag. Den andre er Nordre Homtjønn, som er bekreftet ubrukelig for flere år siden på grunn av for høyt jerninnhold, noe som vanskelig lar seg rense. Og det tredje vannet, Mjaugetjønn, er det laveste geografiske av dem alle. Jeg skal ta et forbehold vedrørende Mjaugetjønn – for vannkvaliteten der er jeg usikker på. Men det er jo i så fall merkelig om det er godt egnet så lenge man har valgt Replitønna som vannkilde på tross av alle dens begrensninger, når Mjaugetjønn ligger svært nær og vanntilførselen har vært et kjent problem i årevis. Det har gjennom årene vært gjort en rekke forsøk på å bedre vanntilførselen til renseanlegget, uten særlig avkastning hva brukelig vann angår. Så om Mjaugetjønn hadde vært et godt alternativ så ville det vel vært tatt i bruk for lenge siden.

Jeg har ikke kunnskap om selve det tekniske vannanlegget på Bolkesjø, renseanlegget, rørledninger etc, – jeg bare konstaterer at det er begrenset tilgang på vann i dag, og at mye tyder på at det er en solid utfordring å skulle øke kapasiteten på selve kilden som forsyner det tekniske anlegget med vann. Altså de naturlige forutsetningene. Jeg er enig med Rådmann i at selvsagt kan man skaffe vann, -vi sender jo folk til månen, så alt går. Spørsmålet er bare til hvilken pris?

Et godt alternativ kan selvsagt være å pumpe vann fra Follsjøen og opp til vanntårnet, for deretter å slippe vannet ned igjen til abonnentene. Men hva vil det koste? Det er dette regnestykket jeg lurer på om kommunen egentlig har tatt innover seg. Vannet i Follsjøen er jo også nå konsesjonskraft, så her må man kanskje også påregne å betale en avgift pr. liter som tas ut til de som eier kraftrettighetene i vannet?

Derfor er det viktig at kommunen er ærlige med seg selv og setter rammebetingelser overfor UDI som ikke gir kommunebudsjettet en nesestyver etter kort tid. Jeg ser i Telens referat fra siste møte med UDI, at UDI signaliserer at normalt belegg vil antas å være 50-60 prosent av kapasitet. Da mener jeg det vil være svært fornuftig av Notodden Kommune, kun for deres egen del, og ikke godkjenne anlegget for mer enn maks 300. Spill med åpne kort. Sett i det minste frem ett krav om at kommunen ikke garanterer for vannverkets leveringskapasitet, og at alle følger av overforbruk vil bli for UDIs regning og risiko.

At UDI viser liten vilje i spørsmålet om å gjennomføre en risiko og sårbarhetsanalyse viser jo nødvendigheten i å ansvarliggjøre UDI som forvaltningsorgan i et bilde som dette. En ting er hvor mange køyesenger de klarer å presse plass til i selve bygget, men infrastrukturen forøvrig må også være på plass. Det virker som om det er «skrivebords-tenkning» hele veien her.

En annen side som også skal besvares i byggesaken er vedrørende belastningen på nærmiljø. Ved en slik omregulering skal nærmiljøet hensyn-tas på en slik måte at miljø-belastningen ikke skal overstige nivået ved tidligere regulering. Det betyr at det bør i så måte være en forutsetning at så lenge det trekkes så problemfrie paralleller mellom hotelldrift og asylmottakdrift, så bør også kapasiteten følges av tidligere vedtak. Det burde ikke være grunnlag for å tilnærmet doble kapasiteten slik det vurderes. Da vil jo størrelsen også bli mer i tråd med kommunens ønsker, om de mener det de sier da i alle fall.

Rådmann går også langt i å skape usikkerhet om hvem som egentlig skal behandle reguleringssaken (byggesaken). Kommunen ved Teknisk Utvalg eller Kommunaldepartementet.

Det er opp til søker, i dette tilfelle Søreide og UDI (som har vær sin søknad inne), om de vil søke under «hastesak»-paragrafen, da er det i så fall departementet som behandler saken over hode på Kommunen. Da kan man lett tenke at hvorfor ble den ikke sendt rett til departementet, de ville sikkert sett svært positivt på en slik søknad? Jo, det er nok her hele kluet ligger, for departementet kan kun godkjenne hastesaker, -og da ikke for mer enn 6. mnd.

Søknadene i dette tilfelle gjelder for flere år, så her er det ingen tvil om hvem som skal behandle søknadene. Det er Notodden Kommune! Noe de forøvrig er i full gang med. Saken er ute på høring i disse dager, med svarfrist 25.januar.

Så appellen er:

Notodden Kommune, sett dere i førersetet og still krav. Dere har ingen ting å tape. Så får vi heller øke med ytterligere flere plasser når alle landets kommuner har bidratt i tråd med fellesskapets interesser, dersom behovet fortsatt er like stort og påtrengende. Tenk mest på de som nå skal plasseres der, tenk også på de som bor i bygda fra før, -og tenk på det samfunnet som dette til sammen skal utgjøre.

Det er mye viktigere enn å tilfredstille UDIs skjevfordeling og Søreides økonomisk motiverte planer. Hadde alle kommunene tatt i mot 120 asylsøkere hver så hadde hele 2015-mottaket på 30.000 vært løst. Det er en skam at så ikke skjer. Den tilstrømmingen som Norge har tatt i mot i 2015 er i utgangspunktet ikke noe stort problem for landet Norge, problemet er at myndighetene ikke ivaretar en god og rettferdig fordelingspolitikk.

Notodden har så langt vært flinke, tilnærmet best i klassen faktisk! Bolkesjø like så. Så vi skylder ikke UDI noe som helst!

 

 

 

Share this...
Share on Facebook
Facebook
Tweet about this on Twitter
Twitter