Kommunesammenslåing eller Kommunesammensurium

Kommunalminister Jan Tore Sanner tror blindt på at store enheter er det beste. Det er kanskje ikke så rart at Sanner tenker som han gjør. Oppvokst i Bærum og mesket opp med politikk og makt helt fra ungdomsårene i Unge Høyre var det ikke til å unngå, men det Sanner ikke vet så mye om er hvordan distriktsnorge fungerer. Joda, han tror han vet, -etter et langt liv i politikken så skal du lete lenge etter den politikeren som ikke tror han vet best. Det er lett å bli høy på seg selv. Sentraliseringskåte politikere er jo forsåvidt ikke noe nytt under solen, men spørsmålet som melder seg nå er om den pågående kommunereformen er blitt mer prestisje enn fornuft i mange sammenhenger.

Som et utgangspunkt for denne debatten så er det selvsagt helt supert om kommuner som klart ser fordeler med en sammenslåing gjør det, men alle som involveres må se fordelene. I disse prosessene blir det fort diskusjon om hvem som skal sitte igjen med kommunesentret. Det er bare knapt et halvt år igjen til alle kommunene skal stå i «rett» for ministeren og rapportert om hva som er gjort. Det blir feil å si at kommunene generelt sett er positive, men mange føler likevel presset fra regjeringen og er redd for en tvang-sammenslåing om ikke kommunene selv finner gode løsninger.

Når det gjelder Notodden, så har det vært lansert ulike alternativer men nå i sluttfasen ser det ut til at samtalene foregår med Hjartdal, Sauherad og Seljord. Sauherad er som kjent kommet langt i lignende sonderinger med Bø og Nome. De er likevel ikke fremmede for å kunne flytte grensen noe slik at Hjuksebø blir knyttet til Notodden, om de skulle gå for løsningen med Bø og Nome.

Hjartdal er også i samtaler med Tinn, mens Tinn vil ikke i noen sammenslåing med Notodden. Om Tinn og Hjartdal skulle finne tonen, så er jo alternativet til Notodden, med Seljord og Hjartdal utelukket uansett.

Jeg syntes dette ser aldeles vanskelig ut for alle parter. For Notodden må det være vanskelig å skulle love bygder som Hjartdal og Seljord at de skal få beholde sin egenart, sine kommunale tjenester, og at de selvsagt aldri skal ende opp som en glemt utkant i egen kommune. For bygdene ville jeg vært svært skeptisk. Lokalt har vi jo en sammenslåing fra 1964 å se tilbake på. Der Gransherad og Heddal ble slått sammen med «byen» – Notodden, til storkommunen Notodden. Hva har det blitt til? Det er i alle fall slik at Gransherad må være «på» hele tiden for ikke å bli vingeklippet, for bygda slankes bit for bit. Nå lever Bygdeheimen muligens på overtid, lege og tannlege er fjernet for lenge siden. Banken ble «spist» av sentralisering.

Nå skal vi passe oss for å bli for nostalgiske, for selvsagt kan det også føre gode ting med seg, men for bygdene tror jeg dessverre ikke at dette vil gi bedre løsninger for samfunnene på sikt. For utkantene er ikke sentralisering ubetinget positivt. Lengre reisevei og mindre tilgjengelighet er ofte resultatet.

I Telemark har vi likevel steder som helt naturlig burde kunne forenes. Det er samfunn som med tiden har vokst så mye at to ulike kommuner begynner å vokse i hverandre. Da er det langt mer selvsagt at det kan finnes stordriftsfordeler som vil kunne gi gode løsninger. Byer som Skien og Porsgrunn er et eksempel på et slikt område. To kommuner som er å oppfatte som en stor by i dag, men med to kommunesentre og dobbelt opp av det meste.

Når det gjelder Hjartdal, Sauherad og Seljord så er i alle fall min vurdering følgende:

Sauherad: I dagens funksjon føler jeg at Hjuksebø, egentlig helt ned til Nautesund Bru, langs riksveien, naturlig går mot Notodden. Lenger ned, samt Nordagutu har mer naturlig tilhørighet mot Gvarv og til sist Bø.

Hjartdal: De har nok i dag en relativt nær og overlappende samhørighet med Notodden. Sauland vil bli som et nytt «Gransherad» i avstand. Tuddal vil nok fremstå som ganske perifert i forhold til det meste, men kanskje de føler seg nærmre Tinn enn Notodden? I det spørsmålet er jeg usikker. Nordbygda i Hjartdal derimot kan nok fort føle at de like gjerne drar mot Seljord som til Notodden.

Seljord: Her er det vel svært lite som peker østover. Seljord har alltid fungert som starten på Vest-Telemark og Flatdal hører helt naturlig med til dette. Det går en slags uskreven grense mellom øst og vest i det man runder rundt ved innkjøringen til Svartdal, på E-134.

Kommunene bør i følge regjeringens plan få et sluttstørrelse på 15-20.000 innbyggere for å være rustet for fremtidens tjenestenivå. Det betyr vel da i praksis at for at tjenestene skal dra nytte av dette så må det vel en sentralisering til? Det ligger vel da i kortene at små «ulønnsomme» enheter må slås sammen i større enheter for å gjøre de «markedsøkonomiske» og dra nytte av stordriftsfordelene. Hva ligger da i dette for Hjartdal og Seljord? I et slikt bilde er det jo ingen kort avstand mellom disse stedene og Notodden. For at dette skal fungere så bør da det meste «sentraliseres til Hjartdal slik jeg ser det. Det vil være midt i mellom Seljord og Notodden, men hva da med Sauherad?

Ikke lett dette, og for de som eventuelt går sammen blir det svært viktig å få inn en klausul at ingen punkter i avtalen skal anses som foreldet, uansett hvor mange år som går. For det er som eksempel ikke få Rådmenn i Notodden som har forsøkt å få kloa i «skogfondet» fra kommuneskogene i Gransherad. Enn så lenge har ingen klart det, men det har ikke manglet på forsøk. Ei heller skarpe uttalelser om at nå er det gått så mange år at nå må man snart endre syn på dette!

But, no Way. Never! For det fondet er til for allmennyttige formål i Gransherad. Ingen ting annet!

 

Share this...
Share on Facebook
Facebook
Tweet about this on Twitter
Twitter