Se på kartet. Det er innlysende at vi må satse på Jernbanestasjonen. Jernbanetrafikk fram til bussterminalen blir som et skudd i foten i forhold til både kommunikasjon og Verdensarv. Det må gå an å si at det er kommet fram viktige nye momenter.

stort detaljrikt kart finnes i bunn av artikkelen

1. Verdensarv.
2. Omlegging av E134 – dvs. nedgradering av veien.

Ved at all togtrafikk går til jernbanestasjonen, der det er mange spor, er det kurant å kombinere forhåpentligvis økt trafikk på Bratsbergbanen med framtidig trafikk til Tinnoset og videre over Tinnsjøen til Rjukan. Det må være det sentrale for oss når det gjelder jernbanen. Rjukanbanen fra Notodden til Rjukan var landets første normalsporede jernbane, basert på vekselstrøm. Fredet og helt sentral i verdensarven. Jernbaneverket har ansvaret fram til Tinnoset. Det fremgår av gjeldende nasjonale transportplan at norsk jernbane er elektrifisert fram til Tinnoset. Dette må vi fastholde politisk. På Rjukansiden er det NIA som skal drifte banen.

Industrisporet ned til den lille stasjonen av 1909 må ikke elektrifiseres. Sporet bør avsluttes ved Ovnshus A. Det bør senkes ned til terrengnivå, slik at det blir som trikkeskinner i fortauet. Forbi den lille stasjonen bør den opprinnelige perrongen gjenskapes, slik at det blir luft og passasje rundt bygningen. Det må være mulig å kunne ta togsett inn i industrihaller i Hydroparken via skiftespor. Dette inngikk i planene til Jernbanesentret, men det var visst ingen som forstod at det var umulig slik skinnegangen ligger i dag, 1 m over gateplan i Hydroparken. Vi må sørge for at det blir en mulighet til å ta historiske togsett ned til Ovnshus A. Togsett som blir buksert av skiftelokomotiv, stasjonert på
Notodden. Togsett som kan stå i kortere eller lengre perioder og inngå i de kommende arrangementer ved/i Ovnshus A. Ovnshus A bør være lokasjon for Verdensarvsenteret på Notodden. Det var der det virkelig startet.

Å plassere alt dette på Øvre Tinfos er en form for historieforfalskning som fort blir avslørt når det kommer besøkende for å oppleve verdensarven. Det kan dessverre ikke bli annet enn en flopp, som også skader Tinfos sitt rennomme. Vi må være langt mer ærlige i vår tilnærming til dette. Også Tinfos, med sin viktige indsutrihistorie, fortjener dette.

Rutetrafikk på det ene industrisporet ned til Hydroområdet vil gi en håpløs logistikk, og vil gjøre alle områdene på nordsiden av Verdensarvbebyggelsen bortimot ubrukelig. Disse bygningen henvender seg i stor grad mot nord, med sine vinklede plassdannelser og inngangspartier. Dette må vi utnytte i verdensarvsammenheng. Den praktfulle granittmuren som skjermer mot E134 må forlenges. Den gir den nødvendige beskyttelse og ryggdekning mot trafikken, og sørger for at fotgjengere som går Verdenarvpromenaden får en naturlig henvendelse mot syd
og mot den historisk verdifulle bebyggelsen.

Verdensarven har fortsatt nyhetens interesse. Vi er i startgropa. Det må være mulig å kanalisere politisk vilje til å bidra økonomisk på en slik måte at alle sider av saken styrkes. Vi kan få gjort utrolig mye av dette for 16,4 mill kr.

-Det tror jeg også at sentrale politikere hadde vært glade for.

Detaljert kartskisse av kartet i artikkelen: