I Telens faste spalte «Tankespinn» har Kai Andersen ordet i dag, fredag 29. Januar. Han åpner med at i dag vil han bringe inn litt alvor. Han kommer så med noen uttalelser som åpenbart rettes mot Johanne Haugan som tok ordet under informasjonsmøte med kommunen og UDI i Gransherad sist onsdag der hun formidlet frykt for barna i forbindelse med at de står alene ved hovedveien å venter på skolebussen. For Haugans del er det slik at de som foreldre ofte er dratt på jobb når barna er ute alene og uten tilgang på voksenpersoner før bussen ankommer.

Andersen skriver at han er «forskrekka over at noen her hos oss faktisk er redde for å la ungene stå å vente på skolebussen i frykt for at det kan komme noen de ikke kjenner gående på veien. Fremmede. Fremmede folk er skumle.» – Det mangler bare et «Uahhhh» etter siste punktum så hadde dette blitt komplett latterliggjøring av Haugans utspill, som forøvrig er omtalt med en egen artikkel i samme avis.

Om ikke Andersen merker det selv så oppfattes tonen i dette som en latterliggjøring av de som har ytret denne bekymringen og det ligger mellom linjene at Andersen ikke skiller på hvem det er som vil utgjøre fremtidens nabolag på Bolkesjø. Jeg vil gjøre det kjent for Andersen at alle på Bolkesjø er inneforstått med at de aller fleste av de som kommer vil være helt greie medmennesker som ikke vil representere noen fare for noen. Slik Andersen opplevde det på Mæl. Det vil likevel ikke være noen tvil om at blant de som kommer, og det er mange i løpet av ett år, så vil det også finnes folk som kan være en trussel for andre. Også for barn som tilfeldigvis er på feil sted til feil tid. Det er dette det siktes til og som er nok til at foreldrene vil bære en konstant frykt for at nettopp en slik hendelse skal finne sted i deres nabolag. Dette bør de få respekt for, ikke bli harselert med åpent i Telen for at de stiller krav og står opp for sikkerheten til egne barn slik situasjonen er. Nå er det også kanskje noen år siden Andersen bodde på Mæl, borgerkrigen på Siri Lanka startet i 1983, det har rent mye vann i bekkene siden den gang. Både Verden og kunnskapsnivået har endret seg radikalt på disse 30 årene…

Jeg kan fortelle at utrykningstatistikken for mottaket på Hvalsmoen, med sine 350-400 plasser, i perioden 17 november 2015 til 19 januar 2016, altså to mnd nå nettopp, var totalt 20 seriøse utrykninger fra Politiet og 10 utrykninger for Brann-etaten. Det er altså 30 utrykninger totalt på ca 60 dager. Det er én utrykning annenhver dag det. Dette er langt mer enn hva som er tilfelle i f.eks et boligfelt med 3-400 beboere. Det var nok heller ikke slik på Mæl på slutten av det forrige århundre!

Dette understreker at det i dag er direkte feil å trekke paralleller mellom «folk flest» og immigranter i mottak. Det er her Andersen bommer og det er dette som gjør språket flåsete. For oss som står midt oppe i dette er situasjonen fortvilet. En grend med 40 innbyggere skal overtas av UDI og 600-780 immigranter vi og myndighetene vet svært lite om. Telen har den siste tiden hatt flere artikler om å bekjempe mobbing, men latterliggjør selv bygdefolket på Bolkesjø.

Jeg følger derfor opp med følgende artikkel om asylsøkere og psykiske lidelser:

I debatten rundt opprettelsen av et nytt gigant-mottak for asylsøkere på Bolkesjø er det enkelte som trekker paralleller mellom immigranter og hotellets tidligere kurs og konferansegjester? Er dette en relevant sammenligning? Er de som kommer nå for vanlige hotellgjester å regne?

psykiske lidelser er vanligere og mer alvorlig blant flyktninger og asylsøkere enn blant nordmenn flest, sier dr. philos., psykiater og psykoanalytiker Sverre Varvin, overlege ved Kunnskapssenter for vold og traumer, Seksjon for flyktninghelse og migrasjon.

En del av de som kommer til Norge har vært utsatt for livstruende hendelser eller overgrep, eller de har vært vitne til at deres nærmeste eller andre har vært utsatt for slike episoder. Det handler om erfaringer som er så sterke at de fleste ville reagert med alvorlige symptomer. Lidelsene er relatert til graden av belastninger som den enkelte har vært påført, så dette vil variere, sier Sverre Varvin.

De som kommer fra krigssoner er nok mer belastet enn andre, men flyktninger generelt har øket risiko for å få psykiske lidelser sett i relasjon til befolkningen forøvrig. Symptomene og plagene de får, skyldes i stor grad de belastninger de har vært utsatt for som følge av forfølgelse og vold. Når de kommer hit og plasseres i mottak vil eksiltilværelsen innebære ytterligere belastninger, noe som kan gi nye plager eller forverre de som allerede er der.

Hva slags lidelser er det snakk om?

Først og fremst det som kalles posttraumatisk stressyndrom, en slags etterreaksjon på hendelser som har vært så skjebnesvangre at de aller fleste trenger hjelp for å håndtere dem.

Hva kjennetegner posttraumatisk stressyndrom?

Det er et langt spekter med alvorlige symptomer, og de kan deles i tre hovedgrupper. Den første kalles gjenopplevelsessymptomer eller innvaderingsymptomer, dvs. at man både i våken tilstand – og i nattlige mareritt – gjenopplever og overveldes av minner om det som hendte.

Den andre er unngåelsessymptomer, og de kan gi seg utslag i to ting: at man fysisk unngår å komme i situasjoner som man tenker seg eller er redd for kan være belastende, og at man forsøker å unngå eller dempe følelseslivet for å slippe å ha det så vondt. Dette kan etter hvert føre til et avflatet følelsesliv.

Den tredje er det vi kaller øket generell irritabilitet som kan gi seg utslag i bl.a. dårlig søvn og konsentrasjonsvansker.

I tillegg kommer at mange får svære depressive plager som bl.a. har å gjøre med alle tapene man har vært utsatt for; man får en følelse av håpløshet og ser mørkt på fremtiden. Mange som er blitt behandlet nedverdigende og som har vært utsatt for overgrep, for eksempel torturofre, har fått en knekk i sin tro på og tillit til at verden kan være god, og at andre mennesker kan være gode – stort sett.

Personlighetforandringer etter ekstreme hendelser forekommer hos noen og oppleves meget belastende.

Er det noe som er spesielt for flyktninger og asylsøker?

Personer som er plassert i mottak er fratatt sitt vanlige medmenneskelige nettverk. Alle står vi i en sosial sammenheng, og hvis vi bringes ut av denne sammenhengen, blir vi ekstra sårbare. De påkjenningene disse personene har vært utsatt for før de kommer til vårt land, er ofte mye mer alvorlige enn det nordmenn i dag utsettes for i Norge. De psykiske plagene blir derfor oftere alvorligere hos flyktninger enn hos nordmenn.

Kan psykiske lidelser blant asylsøkere forebygges?

Alle slags kulturtiltak er viktig for å forebygge psykiske lidelser. Generelt sett er det slik at jo lenger tid det tar før flyktninger og asylsøkere kommer inn i en meningsfylt aktivitet, desto mer frustrerte blir de. Personer som har vært utsatt for store påkjenninger, har ofte vanskelig for å tåle usikre belastende perioder der ingenting skjer, derfor blir de da lettere offer for egne impulser og frustrasjoner. For noen med alvorlig traumatisering kan også veien til psykosen være kort.