Under Teknisk Utvalgs møte 16. mars var «Bolkesjø-saken» oppe til politisk behandling, sak 9/16 (15/1455) – vedr. søknad fra UDI om dispensasjon fra arealformål hotell til asylmottak. Saken er anket inn til Fylkesmannen, og er derfor ikke formelt i orden.

Vi som bor i bygda må nok nå innse at vi ikke har nådd frem i saken, men det betyr ikke at saken har fått en reel og verdig vurdering lokalt. Undertegnede er meget skuffet over store deler av det politiske miljøet på Notodden i denne saken.

Problemet er todelt.

På den ene siden er det åpenbart at rådmannen har brukt alle de politiske knep han kan for å lose saken så raskt og usynlig som mulig gjennom den politiske behandlingen. Dette for å sikre så få «veikryss» som overhode mulig der noen kunne stoppe eller begrense saken. Så her må det være lov å undres hva rådmannens agenda egentlig har vært? Hvor peker rådmannens lojalitet i saken? Mot UDI og Søreide eller mot ønske om en god lokal-politisk behandling av saken?

Hos de folkevalgte har saken av en eller annen grunn blitt nedprioritert. Få har villet ta i saken.  Hvem er de redde for?

Hvor har for eksempel Senterpartiet stått i denne saken? De har vært tause som østers! Alle andre steder i landet så er det Senterpartiet som har reist seg i protest om UDI har vist urimelige hensyn i bygde-Norge… men ikke her. SP har ikke villet uttale seg i saken og de har holdt seg helt under radaren. At Rødt og SV ikke ser problemet er ikke overraskende. De ser ikke slike problemer i kraft av sin ytterste venstre politikk, så fra den kanten forventes det heller ikke noen forståelse. Men at KrF sitter i TU-møte og snakker varmt om at antallet på Bolkesjø er aldeles for mange, -både i lys av dem det gjelder og for samfunnet der oppe, men når avstemningen skal gjøres så stemmer de mot arbeiderpartiets forslag om å begrense antall plasser til 300, ja det kan ikke oppfattes som annet enn dobbeltmoral.

Det er ting som tyder på at enkelte politikere ikke vil være negative overfor UDI i denne saken i redsel for at UDI skulle bli «sure» og gjennom det se negativt på en senere søknad om at kommunen kan drifte stedet. Om dette er tilfelle er det bare å gi seg ende over. -Er det virkelig mulig?
Slike anbudsrunder er underlagt lov om offentlig anskaffelse og vil selvsagt håndteres deretter. Alt annet ville vært svært oppsiktsvekkende. Og om lokalpolitikere faktisk velger å tenke slik i en så vanskelig sak lokalt tilsier det at de ikke er verdige den tilliten de er tildelt som folkevalgte. Det er  rett og slett amatør-messig om så skulle være tilfelle.

Når det gjelder kommunens ønske om å drifte stedet må jeg si at dersom det er et stort ønske så støtter jeg de på det, men jeg har likevel ikke stor tro på at kommunen vil klare å få dette til å bli «butikk» om det er det de håper på. Jeg er heller redd det blir det motsatte. Det høres så enkelt ut, og det signaliseres at kommunen vil drifte dette for å sikre at alt blir av beste kvalitet for brukerne. Vel, en helt ny organisasjon skal drive ett av landets største mottak som sitt første prosjekt. Vi får håpe det hjelper at dere har en god økonom som P.C Voss med dere i planleggingen, men jeg vil tro at det er grunner til at alle de store profesjonelle driftsoperatørene «kiper» på alt fra busstransport til aktiviteter, renhold og mat. Det blir spennende å se om den politiske lykkerusen fortsetter inn i lykkeland. Man kan ikke annet enn å ønske lykke til!

Her er noen betraktninger på saken slik den fremstod i TU-møte den 16.03:

Vurderingen om fordeler og ulemper
Det ble reist spørsmål om forholdet mellom fordeler og ulemper for lokalsamfunnet var vurdert? Spørsmålet ble reist av representanten Harald Tjønnås (AP).

Dette ble avvist med begrunnelse at det ikke var relevant i saken?

Vurderingen om «fordeler og ulemper» er én av to hovedkriterier i vurderingen av en dispensasjonssak om arealformålet. Dersom ulempene anses som større enn fordelene så skal søknaden avvises. Dette er absolutte kriterier og kan ikke utelates eller omgås!Hjemmelen for dispensasjon fremgår av plan- og bygningsloven § 19-2. Bestemmelsen fastslår som et utgangspunkt at det ikke kan gis dispensasjon «dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt». I tillegg må «fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering». Det er tale om to kumulative vilkår. Kommunen har derfor bare rettslig adgang til å gi dispensasjon dersom begge vilkårene er oppfylt.

Det er derfor å anse som saksbehandlingsfeil å avvise den debatten som ble fremmet av representanten Tjønnås (AP) i saken.

Forslag fra AP om en maksgrense på 300 plasser
Det ble videre fremmet forslag fra AP sine representanter om at antallet plasser skulle begrenses i vedtaket og det ble stilt spørsmål om forholdene knyttet til Tek10.

Det ble da redegjort fra Frøland om at antallet plasser og avvik fra Tek 10 ikke var relevant i saken om dispensasjon fra arealformålet. Det ble også informert om at antall plasser og avvik fra Tek 10 ville komme opp senere i forbindelse med behandlingen av bruksendringen?
Det ble her gitt direkte misvisende informasjon overfor utvalgets medlemmer. Utvalget skulle i denne forbindelse vært orientert om at bruksendringen allerede er behandlet delegert og delvis innvilget av rådmannen gjennom delegert vedtak av 4.2.2016.

Det skulle kommet tydelig frem at bruksendringen ville bli automatisk innvilget som følge av et positivt vedtak om dispensasjon fra arealformålet. Bruksendringen var jo allerede gitt under vilkår av at dispensasjonssøknaden fra arealformålet ble innvilget. I så måte «hvilte» både antallet plasser og alle avvik fra Tek 10 i bruksendringen på vedtaket om dispensasjon fra arealformålet.

Det bemerkes i denne anledningen at det er å undres over at bruksendringen, som åpenbart er den tillatelsen hvor de fleste av de samfunnsmessige interessante spørsmålene vurderes, er den delen av saken som blir behandlet delegert? Saken (15/1381) stod anført som siste sak på en referatliste over delegerte saker på hele åtte A4 sider som ble tilnærmet ramset opp som siste sak i TU møte 17. februar! Hvor mange av TUs medlemmer har egentlig forstått hva denne saken gjaldt? Som folkevalgt skal man jo nærmest være «supermann» for å se disse sammenhengene slik de har vært gjennomført. Dette burde rådmannen selv være den første til å forsøke å unngå.

I saker der det har vært reist så mange samfunnskritiske spørsmål som i denne saken hviler det etter vårt syn et særlig ansvar på rådmannen i sakshåndteringen. Dette er en så omfattende og stor sak at det burde være innlysende at den ikke er egnet til en forenklet delegert behandling. Denne saken krever og fortjener en bred og god politisk behandling. Slik saken nå fremstår så er de folkevalgte skjermet fra å få mene noe som helst om de viktige samfunnsmessige konsekvensene i saken.

Det bør bemerkes at på tross av at dette ble avvist som ikke relevant, så ble det foretatt en votering i saken der forslaget falt med 3 mot 5 stemmer.

Uttalelsen fra Politiet var utelatt fra saksdokumentene
Det ble under møtet stilt spørsmål ved om uttalelsen fra politimesteren i Telemark var tatt med i vurderingen?

Til dette svarte administrasjonen at den ikke var å anse som relevant da den ikke var kommet inn som eget høringsnotat i saken?

Uttalelsen om ytterligere mottaksetableringer i Telemark, fra politimesteren i Telemark, ble sendt til kommunen på oppfordring fra ordføreren. Den bør derfor selvsagt legges til grunn i vurderingen om «fordelene ved å gi dispensasjon vil være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering».  Dette er som sagt tidligere en vurdering som skal gjøres i denne arealformålssaken. Som redegjort tidligere ble dette avvist av administrasjonen.

I denne vurderingen bør TUs medlemmer på eget initiativ stå fritt til å mene mer enn hva som kommer frem i høringsuttalelsene alene. De er forpliktet til å foreta en uavhengig vurdering rundt de samfunnsmessige sidene i saken. Det er denne vurderingen som vil konkretisere fordelene og ulempene ved å gi dispensasjon.
Selvsagt skal høringsuttalelsene inkluderes i vurderingsgrunnlaget, men vurderingene bør ikke være begrenset til kun dette. I så måte er Politiets uttalelse om de beredskapsmessige forholdene knyttet til ytterligere mottaksetableringer perifert i fylket et svært viktig innspill i en helhetsvurdering.

Det bemerkes jo også i «veilederen for dispensasjonssaker» at det skal legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet.  Da vil politiets syn på saken være et svært viktig og relevant hensyn i den vurdering som skal foretas.
Jeg mener derfor at politi-rapporten både kan og bør legges til grunn i TUs behandling av denne saken, ikke unntas saksgrunnlaget slik administrasjonen åpenbart har vurdert det.

På bakgrunn av dette undres jeg igjen over motivet til administrasjonen for å forsøke å unnta politimesterens uttalelse fra saksvurderingen, spesielt så lenge rapporten er kjent og forefinnes. Den er jo i aller høyeste grad å anse som et viktig samfunns-messig innspill i saken.

Innkalling og varamedlemmer?
Jeg undres også over innkallingene til dette TU møte.

Slik jeg forstår det så er TU sammensatt av totalt 3 grupperinger + en ungdomsrepresentant. Der hver gruppering har en egen prioritert varamann-liste i tråd med vedtaket i kommunestyretsak 68/15 den 15.10.2015.
Dette vedtaket fastslår at de tre grupperingene består av en felles liste for koalisjonen AP/KrF/R/SP/SV, -Høyre har egen liste, -og V/FrP/MDG har en liste.

Dette betyr at når det var to fra koalisjonslisten som ikke møtte (meldt forfall) så skal nummer én og to på varalisten innkalles. Hanne Kjersti Ljosland ble korrekt erstattet av nummer 1 på listen, Borgar Flaaten. Men Marianne Moen fra SP meldte også forfall, men skulle etter sigende i TU-møte selv gi beskjed til Arnfinn Nørstrud om å møte. Nørstrud står som nummer 5. på varamannslista? -Om Nørstrud fikk denne beskjeden eller ei er det vel ingen som vet, da han aldri møtte opp på møte.
Men etter kommunestyrevedtaket (68/15) så var det vel Jon Grøstad som 2.varamann på denne gruppens liste som skulle vært innkalt. Han fikk aldri en slik innkalling. Så kan man godt si at vel, det ville ikke endret på stemmegivningen da det var 3 mot 5, og at denne detaljen i så måte bare ville gitt 4 mot 5 og et uendret resultat.

Det vi bør vite er at dersom Jon Grøstad hadde møtt ville man antageligvis hatt en annen debatt enn den debatten som førte frem til stemmegivningen, og gjennom det så vet man ikke nå i ettertid om utfallet hadde blitt det samme.

Hvorfor lar administrasjonen innkallingen til et utvalg skje på denne måten?  Urovekkende?  -Ja, i mitt hode er det i alle fall det! Dette føyer seg inn i rekken av tilfeldigheter i denne saken som det er litt vanskelig å angripe konkret, men som kan være gjenstand for spekulasjon. Er det bevist? Var det ikke ønskelig fra administrasjonens side at Jon Grøstad skulle møte på dette møte? Jeg vet ikke, men spørsmålet er uunngåelig slik saken står.

Merk: Om man i ettertid leser referatet fra dette møte så finner man ikke de forholdene som er nevnt over synliggjort, dette på tross av at dette var spørsmål som ble reist i møte og avvist av administrasjonen. Men det passet vel ikke saken, så da blir det utelatt. Dette føyer seg bare inn i rekken av hvordan denne saken «loses» igjennom av administrasjonen.