Regjeringen Solberg forhandler i disse dager om å signere flere avtaler som bare omtales med forkortelser. Det er nesten umulig å få en oversikt over hva dette dreier seg om. Forhandlingene er hemmelige og ved spørsmål om innsyn blir dette avslått konsekvent. Her snakkes det om TPP, TISA og TTIP, men hva er egentlig alt dette? Regjeringen kaller det en handelsavtale eller såkalt bilateral avtale, men dette er nok mye mer enn som så…

For å ta TPP først, for den trenger vi ikke å snakke så mye om. Bokstavene står for Trans-Pacific-partnership og utgjør 1/3 av USAs avtaler for handel med alt fra tjenester, naturressurser og produkter. TPP er en handelsavtale mellom USA og 11 andre land: Japan, Malaysia, Vietnam, Singapore, Brunei, Australia, New Zealand, Canada, Mexico, Chile and Peru. Som dere ser er ikke Norge med i denne avtalen, men den er i praksis en ekvivalent til TTIP/TISA avtalene som USA vil inngå med blant annet Norge og EU.

TTIP og TISA er handelsavtaler med «noko attåt» mellom USA og Europa. TTIP står for «Transatlantic Trade and Investment Partnership» og TISA står for «Trade in Services Agreement».

Dette får det til å høres passe uskyldig ut og er avtaler som tilsynelatende inngås for å fjerne tollbarrierer mellom  landene. Det som gjør dette til et uspiselig prosjekt er ikke nødvendigvis handelsavtalene i seg selv, men snarere kapittelet om ISDS og ICS som er en avgjørende og viktig del av avtalen. Og hva ligger så bak disse forkortelsene?

ISDS er forkortelse for «Investor-state dispute settlement» – Dette er ett sett av regler som skal tre inn dersom det blir uenighet om rettigheter til kontrakter eller dersom noen mener at de fratas rettigheter til inntjening i et fremtidig perspektiv sett i lys av de rettigheter TTIP/TISA avtalen gir. Dette kapitlet sier at dersom det oppstår tvist mellom en nasjon/deltagerland, så skal ikke nasjonens lover og rettsapparat være gjeldene. Det er avtaleteksten i TTIP/TISA avtalen som skal gjelde og rettsbehandlingen skal skje i USA ved hjelp av en egen oppnevnt rett kalt ICS. «Investment Court System». Der oppnevnes det advokater fra en egen pool i Verdensbanken, men det viser seg i praksis at dette er folk som er «head-huntet» for å ivareta de store multi-nasjonale selskapenes interesser og fremstår ofte som kjøpt og betalt. Det er flere land som har levd med tilsvarende handelsavtaler med USA i en årrekke og således er å anse som erfarne i dette rettsystemet. Canada er en av dem. De er sammen med Mexico en del av det såkalte NAFTA-samarbeidet (The North American Free Trade Agreement), en avtale som er basert på samme konseptet som TTIP/TISA.

Canada er i dag verden 5 mest saksøkte nasjon. Multinasjonale selskaper spekulerer i avtaler og lisenser på f.eks landbasert boring etter gass, og når dette får miljømessige konsekvenser som myndighetene f.eks stanser av hensyn til egen befolknings sikkerhet eller av naturvern-hensyn, så blir de saksøkt for millioner av dollar i tapte inntekter. Landets lovverk er satt til side og sakene avgjøres av denne ICS-retten i USA, som oftest gir de store selskapene og deres enorme advokat-team rett. Dette setter de enkeltes lands rettssikkerhet på prøve og det tilsidesetter landenes demokrati og selvråderett.

Avtalene er også såkalt ikke-reversibel, noe som betyr at har man først signert så er det ikke mulig å si de opp. Never.

Vil Norge virkelig dette? Ja, Erna vil og jobber derfor under hemmelighold for å få dette signert mens hun ennå sitter ved makten. Folket er ikke informert og vi vet ikke nok gjennom normale kanaler til å reise oss opp i et opprør. Dette er virkelig noe som krever et engasjement fra folket, -og det haster!

Jeg anbefaler virkelig folk å se URIX på NRK fra 19.05.2016 der TTIP er tema. Store deler av programmet er en nederlandsk dokumentar som er tekstet på norsk og som virkelig viser hva dette dreier seg om. Se programmet her!