Det har i en årrekke vært søkt dialog rundt flere spill som lotteritilsynet har konkludert som så tilfeldige at de rammes av lotteriloven og gjennom dette blir nektet å arrangere turneringer med pengepremier. Dette gjaldt spill som Bridge, Poker og brettspillet Backgammon.

Bridge fikk etter påtrykk og argumentasjon etterhvert gehør for at det kunne aksepteres som et ferdighetspill. Poker har vel også fått til noe lempelse i forhold til regelverket. Men hva med Backgammon? Er ikke Backgammon ganske likt disse andre to sett i relasjon til selve «lykke-spill» vurderingen? – Nei, Ikke om du spør lotteritilsynet!

Jeg skal ikke gå videre inn på hverken Bridge eller poker, da dette er utenfor mitt kunnskapfelt. Men jeg vil ta for meg brettspillet Backgammon. Jeg vil sette det i relasjon til lotterilovgivningen og forklare hvorfor det er ønskelig med en annen vurdering om pengepremier knyttet til større turneringer og hvorfor spillet bør ses på som et ferdighetsspill fremfor lotteritilsynets konklusjon der det legges til grunn at det er et lykkespill med tilfeldig utfall.

Hvorfor pengepremier i Backgammon?
Vel, hvorfor pengepremier og bonuser i ski, fotball, -ja alle idretter egentlig? -Hvorfor pengepremier i sjakk? Og hvorfor pengepremier i Bridge?

Grunnen er enkel. For at sporten i den enkelte gren skal være levende kreves det toppnivåspillere og turneringer som trekker internasjonale navn til arenaer i Norge. Det kreves også at norske toppspillere gis muligheter til å delta internasjonalt. Skal de ha mulighet til dette så krever det pengepremier til de beste. Talentene i toppen vil motivere nye spillere inn i grenene og det vil bidra til å holde aktiviteten oppe i alle ledd i organisasjonene. Breddespill skapes ved at man har spillere på toppnivå som hevder seg i konkuransen, -noen å se opp til.

Og skal man ha det så krever det trening og innsats utover det normale, slik norske toppidrettsutøvere gjør det i dag. Som f.eks Magnus Karlsen. Hva har ikke Magnus Karlsens toppspillerstatus bidratt med for rekrutteringen til norsk sjakk? -Og ikke minst sjakk som TV-sport. Det er vel ingen land i verden som viser så mye sjakk på TV som i Norge.

Derfor er det ønskelig for ethvert forbund som driver breddeklubber innenfor sitt område å kunne arrangere turneringer med innslag av deltageravgift, sponsorpenger og pengepremier. Slik er det i 2017. Vi lever i et internasjonalt marked og dersom man skal få til fyrtårnsturneringer så krever det premiepotter i form av penger.

Hvorfor tar lotteritilsynet feil vedr. backgammon når de hevder det er et lotteri?
Lotteritilsynet legger til grunn at dersom et spill har innsats (les deltageravgift), pengepremier og at spillet er helt eller delvis tilfeldig, så er kriteriene for et «lotteri» innfridd.

Da kan det ikke godkjennes på linje med Sjakk eller øvrige idretter som anses å være basert på kunnskap eller ferdigheter alene. Det er altså gjennom dette siste punktet i listen at Lotteritilsynet baserer sitt bærende argumentet for å si nei til Backgammon. De definerer Backgammon som et «helt eller delvis» tilfeldig spill. Dette er basert på at det er to terninger som kastes og brikker som flyttes fra A til B etter terningenes øyne. Tilsynet baserer altså sin vurdering på prinsippet om at førstemann til mål har vunnet… og da i forståelsen av at den som har fått flest antall øyne på de to tilfeldige terningene vinner.

Det er her jeg mener Lotteritilsynet bommer i sine vurderinger og at konklusjonen derfor er basert på svært dårlig skjønn. De fremlegger en konklusjon som oppleves å være basert på grunnleggende mangelfulle kunnskaper om organisert backgammonspill.

La meg forklare:
I sin konklusjon trekker Lotteritilsynet åpenbare paralleller mellom Backgammon og brettspillet «Ludo». Ludo er et rent løpespill og er således basert på den spillstrukturen som tilsynet tillegger brettspillet Backgammon. Men Backgammon har en rekke intrikate innretninger gjennom spillets regler og en svært annerledes spillstruktur enn Ludo. Backgammon krever lang trening og kunnskap for å treffe optimale beslutninger ved hvert kast, -hele tiden, -gjennom en lang match.

Hvert kast med terningene gir en rekke ulike valg og ikke minst et hav av alternative flytt av brikker. Her kan brikker sperres, brikker kan slås på «bar» med påfølgende ulike alternativer for å komme inn i spill igjen. Det spilles med klare strategier gjennom ulike typer av spillstrategier. Angrepsspill, bakspill eller løpespill der alle variantene har sine klare karaktertrekk. Det er også ofte nødvendig og endre spillstrategi underveis i spillet, avhengig av hvordan løpet til motstanderen utvikler seg.

Det som avgjør i dette spillet er altså din evne til å ta riktige beslutninger for hva og hvordan du bruker de terningsøynene du har kastet. Ikke selve antallet øyne på terningen. Her kan du vinne uansett om du kaster «dårlige» terninger hele tiden, bare du utnytter de mulighetene som ligger i hvert kast optimalt. Det er noe helt annet enn å ha flaks med terningene. Det handler om å se og gjennomføre optimale flytt over tid i en match. Det handler om å lese spillet mens det utvikler seg. Det handler om å legge en strategi for hvordan du skal knekke motstanderens plan for sitt spill. Alt dette gjør du ved å velge riktig flytt av mange mulige løsninger hver gang du rister terningene. Det er ikke terningene i seg selv og deres antall øyne som er avgjørende, men hvordan du bruker dem. Det betyr ikke at du alltid skal flytte fremover på brettet. Kanskje det lønner seg å stille seg for hugg for å slås tilbake en kort stund for å bygge opp et bakspill og på den måten snu et spill til din fordel… Å se isolert på terninger som et enerådende element av «luck»  er derfor en stor feil. De representerer bare én del av spillet og må utnyttes klokt om de skal gi deg gevinst.

Kube – nok et kunnskaps-element i BG
På toppen av dette er det en tredje terning i spill, en såkalt «Kube» med tallene  2-4-8-16-32 og 64. En dobling-kube. Dette er ytterligere et strategisk verktøy som kan tas i bruk av spillerne etter gitte kriterier og som enten må aksepteres eller avslås av motstanderen når den settes i spill. Nok et kunnskapsbasert verktøy i spillet. Når skal kuben settes? eller skal den tas eller avslås når den kommer på brettet? Svaret finnes i matematikken i stillingen på det punktet når kuben settes… I spillet finnes det egne regler som også regulerer bruk av kuben sett i relasjon til om spillet er i sluttfasen eller ei, Crawford-regelen.

Kuben er også et effektivt verktøy for «stopp av spillet» dersom spillet går inn i en fase hvor «ludo-effekten» inntrer. Altså etter at begge spillernes bakerste brikker har passert hverandre. I denne fasen av spillet vil terningene kunne ha en noe mer avgjørende betydning, men da vil altså kuben kunne være et effektivt verktøy som en motvekt til en slik siste terningbasert fase om den skulle oppstå.

Så tilfeldige vinnere i Backgammon… vel, om du spiller dette for første gang så kan det kanskje fortone seg slik, men ikke blant turneringsspillere. Det er bare tøys!

Lange matcher
Og om ikke dette er nok, så spilles det jo ikke til 1. poeng… alle turneringsmatcher har matchlengde på 5-7-9-11-13-15 eller 17 poeng. Noen ganger helt opp i 23 poeng. Jo større og mer profesjonell turneringen er, jo lengre matcher og finaler spilles det. Det betyr at i én singel runde av spillet kan man normalt spille inn 1-3 poeng + kube (singel game gir 1 poeng, gammon gir 2 poeng og Backgammon gir 3 poeng) og så ganges dette med tallet på kuben dersom den er satt i spill underveis. Så en match består derfor alltid av mange runder.

Dette betyr i praksis at en god spiller alltid har de beste forutsetningene til å slå en dårligere spiller, fordi man ikke spiller single matcher til 1 poeng. Dette er også grunnen til at man opererer med flere klasser slik at spillerne er organisert med andre spillere på omtrent samme kunnskapsnivå som en selv. En dårlig spiller kan selvsagt ha flaks med terningene og ta noen kjappe gode avgjørelser gjennom én runde, men når matchene består av 10-30 runder, så har ingen spillere slik flaks eller lykke runde etter runde gjennom en hel match. Mange runder i en match eliminerer altså flaks-begrepet til et absolutt minimum. Den beste spilleren vil derfor vinne i 99,8 % av matchene. Så vil selvsagt alle spillere, uansett nivå, ha gode og dårlige dager. Akkurat som en langrennsløper. Backgammon krever konsentrasjon og fokus og dersom du har en «dårlig dag» vil dette innvirke på de valgene du foretar fortløpende i spillet. Som i alle andre ferdighetsøvelser.

Tilfeldighetsprinsippet som legges til grunn i et lotteri fremstår derfor som «ikke sammenlignbart» i denne sammenhengen. Lotteritilsynets vurdering oppleves som en konklusjon tuftet på manglende kunnskap og forståelse av selve spillet. Rett og slett en for enkel vurdering fra tilsynets side. Her baseres konklusjonene på en overvurdering av terningenes verdi samt en missforstått oppfattelse av spillets «løpe til mål-struktur». Konklusjonen blir derfor fort å anse som en feilslutning fra Lotteritilsynet. Hverken mer eller mindre.

Har man søkt lovens grunnleggende hensikt i vurderingen?
Om vi søker å legge lotterilovens egentlige hensikt til grunn,  så oppfatter i alle fall jeg at det er en lov som skal hindre spilleavhengige opp i stry og sikre en god og regulert pengespillaktivitet i Norge knyttet til lykke-baserte spill. Det er jo noe helt annet og berører jo ikke på noen måte seriøse backgammon-spillere, klubber og forbund, slik disse aktivitetene organiseres i dag.

Dette gjelder altså spillere som deltar i velregulerte åpne mesterskap i Norge eller utlandet. Norges Backgammonforbund (NBgF) har organiserte aktiviteter gjennom lokale klubber året rundt, arrangementsmessig på linje med bridge og sjakk. Det holdes nybegynnerkurs og kurs i strategitenkning og kube-bruk. Det drives forbunds-organisert  divisjonspill for alle landets spillere. Det arrangeres regulært NM hvert år med to klasser. Det arrangeres en egen serie mesterturneringer hvert år med en storstilt mesterfinale i hovedstaden. Det eksisterer en løpende Norgesrating som i Sjakk. NBGF er medlemmer i det Europeiske Backgammon forbundet og deltar i et internasjonalt samarbeidende miljø. Alle norske spillere har internasjonale spillernummer/spillerlisens.

Fremstår virkelig dette som et lykke-spill på linje med lotto?

Lotteritilsynets vurdering er hemmende for sportens utvikling
Kort fortalt så drives det et meget seriøst arbeid med det som for oss fremstår som en fritidsaktivitet helt på linje med f.eks. Bridge eller sjakk. Men vi er altså vurdert til ikke å kunne holde store turneringer i Norge fordi Lotteritilsynet ikke anerkjenner det vi driver med som annet enn et «tilfeldig lykkespill». Dette er trist og det er hemmende for aktiviteten. Om man ser dette i lys av helheten i den aktiviteten som drives, og måler dette opp mot hensikten med loven som lotteritilsynet er satt til å ivareta, så er det neppe tvil om at tilsynet har konkludert i konflikt med hensikten. Det er ikke denne formen for «sport» loven egentlig er tiltenkt å stoppe og da er vi ved sakens avgjørende kjerne.

For uansett om det skulle råke at en passe dårlig spiller en sjelden gang kom til å slå en bedre spiller gjennom noen heldige terninger og én eller flere solide blundere fra motspilleren, -ja, så er det i den reelle verden en realitet at i de aller fleste av matchene er det ikke slik. Det flaksbaserte resultatet blant aktive BG-spillere eksisterer i praksis bare i teorien (les: i hodene på lotteritilsynet).

Det blir litt som om Petter Northug brekker staven «plutselig» i oppløpet og taper gullmedaljen… Uflaks… ja, uflaks. Det kan skje selv den beste og er selvsagt basert på tilfeldigheter. Men det betyr ikke at skisport skal vurderes som flaksbasert lykkespill av den grunn. Det betyr bare at av og til så er det noen uforutsette detaljer (kall det gjerne flaks eller uflaks) som spiller inn. Marginene var ikke helt på din side. Det er likefullt unntakene og ikke regelen og må derfor vektlegges deretter.

Tiden er overmoden for at Lotteritilsynet snur
Så noen med makt, f.eks kulturdepartementet, burde justere føringene til Lotteritilsynet slik at byråkratene ikke fremstår til hinder for god og samfunnsnyttig frivillig virksomhet og til hinder for et faglig utfordrende spill som krever både trening og ferdighet og ikke minst gode matematikk-kunnskaper.  Backgammon er definitivt et kunnskapsbasert spill, så får Lotteritilsynet mene hva de vil. Problemet er likevel at det er Lotteritilsynet som sitter med makten i denne saken. Ergo bidrar de i en meget de-motiverende retning med sine «feilvurderinger» og mangel på et helhetlig tankesett.

De bruker et rigid regelverk til å stoppe utviklingen av en seriøs aktivitet som retter seg mot en samfunnsgruppe som av noen kanskje oppfattes som en «smal særinteresse». En sport som dyrkes av folk som kanskje ikke like ofte finner seg tilrette i skisporet eller på fotballbanen, men alle er ikke «A4» og det mangfoldet bør selvsagt verdsettes på linje med øvrige aktiviteter som skapes gjennom  frivillig innsats og drift på forbunds og klubbnivå.

Slik vurderingen fremstår fra Lotteritilsynet i dag er den både urettferdig og misvisende. Hele BG Norge lever med dårlige og irrelevante løsninger rundt sine turnerings og sponsorkonsepter, år etter år, fordi Lotteritilsynet mener at brettspillet Backgammon er basert på kunnskapsløs gjetting og tilfeldig vinnere. Men, ivaretar virkelig den konklusjonen hovedhensikten med loven som legges til grunn? Var det dette lotteriloven ble vedtatt for å regulere? Det er et betimelig spørsmål.

Jeg legger ikke i tvil at Lotteritilsynet kan klare å finne hjemmel for å sette brettspillet Backgammon i det lyset de gjør. Gjennom å tolke loven til det ytterste. Dette har å gjøre med at lovens definisjon, i alle fall lotteritilsynets definisjon av loven, er skrevet på en slik måte at det ikke er rom for så mye som en «bitte-liten» grad av tilfeldighet før tilsynet kan konkludere med «tilfeldighetsprinsippet». Det blir ikke nødvendigvis mer riktig av den grunn.

Enhver idrett har elementer av flaks i seg. Enhver idrett har deltageravgift og premiebonuser i konkurranse. Det er alltid små ukontrollerbare parameter som vil kunne gi avgjørende utfall basert på flaks eller uflaks. Så hvor er likebehandlingsprinsippet. Backgammon er en tankesport. Den er regnet som det av alle land i Europa unntatt Norge. Som forbund ønsker Norges Backgammonforbund kun å få status som gir oss muligheten til å utøve vår «idrett» på samme måte som alle andre nasjoner og som alle andre idretter i Norge. Men vi  nektes altså denne muligheten fordi en saksbehandler i Lotteritilsynet rir et regelverk som egentlig skal hindre spillavhengighet. Hvor er realismen i dette?

Dette må det være lov å undres over!

Analyseverktøy til trening
Avslutningsvis vil jeg for å underbygge mine påstander vise kort det mest brukte analyseverktøyet som vi bruker for å analysere stillinger, trekk og mot-trekk. Her beregnes %-vise fordeler og ulemper ved ulike trekk basert på gitte terninger og brikkeposisjoner. Programmet heter «eXtremeGammon» og dette har vi på iphone, ipad, pc og mac…

Hva skal vi med slike verktøy dersom Backgammon er flaksbasert, -Jeg bare spør?

Klikk på bildet for større detaljert visning av analysefeltet til venstre i bildet.

I tillegg til dette finnes det et hav av fagbøker som omtaler spillets ulike strategier, kubebruk, teorier og analyser. Bøker om metoder for matematisk utregning av pips (gjenværende flytt i tall) og lignende.

Finner man slike bøker om «Lotto» eller «Ludo? -Neppe. Det er selvsagt en grunn for det!

Backgammon krever kunnskap, det er ikke et tilfeldig lotteri…