Jeg skal nå ta for meg byen vår og selve sentrumet. Tomme lokaler slås opp i lokalavisen og mange klager over et dødt sentrum. -Men vi er jo ikke på, folkens! De som kan påvirke dette vil jo ikke. Hvem snakker jeg om? Om Politikere og en del innehavere av butikklokaler som står tomme år etter år… Lenge!

Jeg vil begynne med å vise til når KrF stemte mot innføring av fargefjernsyn i Norge. De mente det burde holde med sort/hvitt. Dette illustrerer godt hva det innebærer å være lite visjonære i tanke og sinn.

Ja, vi kan le av det i dag, men det kan så absolutt ha noen paralleller til hva som stopper initiativ knyttet til sentrum av Notodden i dag, nesten 60 år senere. Ett slags gammelmanns-syndrom. Jeg snakker om makthavere kjemisk frie for nye impulser.

En original BANKSY på en vegg i Bristol, UK

Jeg har lenge lurt på hvorfor ikke byens gårdeiere slipper til kunstnere eller andre kreative personligheter til å etablere seg med verksteder og små private gallerier i de tomme lokalene i sentrum. Jeg har gjennom livet reist mye. Jeg har besøkt rundt 30 land og sikkert ett par-tre hundre byer og tettsteder. En ting som viser seg, på tvers av landegrenser, er at der kunstnerne slipper til, der blir det attraktivt å være.

Byer som Bristol i England, Berlin i Tyskland, -for ikke å snakke om London. Den gamle stallen og området rundt Camden District, eller området rundt Brick Lane i Shoredicht. Vi kan gå til Oslo og se hva som skjedde med området rundt Grunerløkka. En nedslitt og utrangert bydel for 20-30 år siden, nå en av de hippeste områdene i Oslo by. Alle disse stedene har en ting til felles. De ble bygget opp gjennom kreative outsidere som gjorde områdene urbane og attraktive.

Fenomenet som er felles er altså at nedslitte og lite attraktive områder fylles opp med kunstnere. De må ofte ta til takke med lite attraktive områder fordi de ikke er særlig betalingsdyktige. Kunst og kreativt skapende virksomhet anses jo ikke som verdig arbeid av mange. Det er en skam selvsagt og en solid bommert å ikke verdsette dette, men kunstnerne går dessverre  alt for ofte for lut og kaldt-vann.

De velger altså disse stedene fordi de får billige lokaler. Noen ganger tilnærmet gratis eller de betaler for strøm og en symbolsk husleie. Til gjengjeld fyller de lokalene med kule ting, sprøe ideer og en atmosfære som folk elsker. I Bristol var det tagget såkalt Street-art på omtrent alle ledige vegger i hele byen. Fasadene var dekket av store veggmalerier. Mange av dem signert av «taggere» som engang var anonyme ungdommer med opprørstrang, men som i dag selges fra de store galleriene i New York til priser Notodden-folk flest ikke har råd til. Som for eksempel signaturen «Banksy» eller vår egen norske «DOLK». Vi på Notodden har «DINO», men han fikk ikke lov å male en vegg på gården til Christian Medalen. Hva var egentlig problemet? Veggen skulle jo bare males? Om noen fra fylket får nerver av dette i ettertid så er det vel ikke verre enn å male over hele greia med en fargekode anbefalt av riksantikvaren på et senere tidspunkt. Om noen skulle ende opp med å svelge i vrange av synet mener jeg…

Fra en ungdoms-okkupert offentlig eiendom i en bakhage til Brick Lane.

Det jeg prøver å si er at om man vil ha fart på sentrum, så tilby lokaler som likevel står tomme til kreative folk som kan skape noe der. Punktum. Lag heller avtaler om at de må ut på svært kort varsel om det kommer betalingsdyktige leietakere. Jeg var selv på jakt etter lokaler i byen for en del år tilbake, men leieprisene jeg ble presentert for var dessverre ikke mulig å innfri for min del. Men noen av de stedene som ble sjekket ut står fortsatt tomme… 15-20 år senere! Lokaler må da ha bedre av å bli brukt enn å stå seg i hjel.

Med farger og kreative utstillinger, små koselige utsalg, verksteder med åpen løsning og folk med friske ideer. Da skapes det atmosfære. Det vil skapes rom der folk kan la seg inspirere. Slikt avler trivsel. Det trenger sentrumet på Notodden for å være attraktivt.

Parkeringsplass i Bristol

For eksempel lokaler med ulike workshops både på dagtid og på kveldene. Hva med et plakat-trykkeri med eget posters-utsalg, eller et lite bokbinderi der verdensarv-turistene kan lage sin egen notatbok med eget design og stive permer. Små opplag på 1-5-10 bøker. -Hva med et kopisenter, eller små gallerier med utstillinger, -det er så mye som kan komme ut av kreative folk bare de slipper til. Vel, Notodden er kanskje for lite og for sært?

Vi snakker jo stadig om at vi er trygdebyen… Kanskje det er noen kreative sjeler som går på trygd, som bare ønsker å ha noe meningsfylt å fylle tiden med, i et tempo og en mengde som er tilpasset det de orker, helt uten press om inntjening… mange kan skape unike ting på egne premisser om det legges litt til rette for det. Det står på viljen og evnene til å ta initiativ om man vil fylle opp tomme lokaler og skape liv. Rett og slett se og gi muligheter til noen som kan nyttegjøre seg av det, i påvente av de mer betalingsdyktige og lukrative leietagerne. Jeg tenker at det i alle fall burde være verdt å gi det en sjanse.

Vi har hatt noen få drypp av slike litt urbane løsninger i sentrum. Café Felicia er en av de. Gamle møbler, innehavere og betjening med litt særpreg og puse-torget som deler skulpturer med folket. Vi har også fått Mr.Alstad i byen. Mannen med en virkelig unik vinyl-sjappe midt i sentrum. Dette er bra. men det er litt for få drypp. Vi trenger mer av slike initiativ.

Bristol, UK

Det er vel og bra med jugendstil og verdensarv, men vi må videre også. Verden går faktisk fremover. For min del kunne vi hatt fargeglade street-art-uttrykk på hver en ledig fasade i hele sentrum. I alle fall på endevegger som uansett står der og bygger opp under et kjedelig byrom. Christian Medalen skulle derfor fått applaus og Dino skulle vært ønsket velkommen med åpne armer med sin idé om et veggmaleri.
Men nei, dengang ei. Vel, det er faktisk litt sifua uansett hva riksantikvaren mener. Kunne ikke han sett dette ved en tilfeldighet, -om ett år eller to, og heller klaget sin nød da, dersom han ble grepet av panikk. Så fikk vi heller vurdere det da… Så lenge det bare er en malt vegg så kan det da ikke være særlig problematisk å prøve. Den kan jo når som helst males om til en farge som passer inn dersom resultatet skulle bli katastrofalt.

Nei Dino og Christian, dere skulle aldri spurt. Dere skulle bare knallet til. Da hadde byggeier sluppet unna saksbehandlingsgebyret på flere tusen kroner også, -som kom i posten etter at han fikk avslag på en seriøs henvendelse om å skape trivsel i sentrum.

Byutvikling? neppe!

-Vi trenger litt spenstige ideer om vi skal komme oss videre. Så bare trå til og la det skje…

Ekstern lenke til slideshow med norske eksempler på vellykkede veggmalerier/grafitti