En trist utvikling i politikken

Helgens velregisserte overtramp mot AP fra Listhaug får meg til å tenke nøye igjennom hvor verden bærer. Hva er det som skjer om dagen? Magefølelsen min begynner virkelig å bli dårlig. Jeg har aldri følt det slik før, men nå er det noe som endrer seg til det verre. Hele forbaska tiden. Listhaugs siste utspill er jo bare nok en dråpe i den store sammenhengen, men likevel… denne gangen mener jeg det gikk for langt og det forteller meg først og fremst noe om det samfunnet som nå seiler opp, både nasjonalt og internasjonalt.

Det seiler en høyrevind over hele Europa om dagen, og det er utvilsomt forflytningen av folk over grensene som først og fremst setter dette i spill. Det er tydelig at mange er lei av å ta i mot folk som flykter fra et dårlig liv til noe de tenker er bedre for dem selv og deres familier. Motivet er ikke vanskelig å skjønne, hverken for de som flykter eller de som frykter innvandringen. Problemet er at når folket begynner å bli bekymret så melder uroen seg. Denne uroen hos folket er en sterkt medvirkende årsak til at vinden nå blåser mot ytterste høyre fløy. Jeg kan forstå problemet, men jeg er ikke like sikker på at vi er tjent med et slikt ensidig perspektiv på innvandring og folkeforflyttning som høyre-siden og da spesielt FrP står for og vinner valg på.

Vandring over landegrenser har eksistert i hele verdenshistorien. Vi har selv hatt flere bølger der det norske folk har flyktet i hopetall. Krigen blir jo ofte nevnt, det tidsrommet er jo i særstilling. Når man flykter for å berge livet fra bomber og granater. Men vi hadde en mer normal utvandring i en 100-års periode fra tidlig på 18-tallet og helt frem til ca 1920. Også her startet det forsiktig med noen politiske og religiøse minoriteter, men så kom etterhvert meldingene tilbake om et land i vekst der det var mulig å gjøre lykke dersom man var arbeidsvillig. Mange lot seg friste.

Tilbake til krigen, da dro de fleste av oss som måtte flykte over til Sverige. Noen reiste også til England, først og fremst for å melde seg for norske myndigheter til tjeneste. Men de som dro vendte selvsagt tilbake så fort freden meldte seg.  Slik var det ikke med de rundt 800.000 som dro til Amerika. De fleste ble værende. På tross av at det var det mange Amerikanere som ikke likte deres tilstedeværelse også. Slik mange hyler over seg her også. I dag er Amerika et flerkulturelt samfunn som aldri mer kan bli endret på dette feltet. Mener vi det har gått galt i Amerika? Neppe!

Norge tok en avgjørelse på dette allerede på 60 tallet, i årene som fulgte gikk Norge fra å være en tilnærmet ettpartistat i etterkrigstiden til å gjennomføre en internasjonalisering der vi utviklet bistandsprogrammer, vi tok på oss internasjonale fredsmeklingsroller og vi åpnet for innvandring til Norge. Noe som tiltok kraftig utover på 70-tallet og frem til det vi har i dag. Vi må innse at også i Norge så vil vi aldri komme tilbake til et isolert Norge slik vi så det før 1960. -Ikke det at det er noen mål i seg selv, men noen ganger kan man jo stille seg spørsmålet om det er dit mange ønsker seg?

Listhaugs velregisserte utspill denne gangen er problematisk på flere måter. For det første så angriper hun AP spesifikt. Hvorfor? Alle partiene så nær som H og FrP stemte jo mot forslaget. Men hun angriper AP alene. Dette er selvsagt en viktig del av planen med å svekke AP, som er nøkkelen dersom venstresiden i det hele tatt skal kunne komme til makten igjen. Dette vet selvsagt Listhaug svært godt. Og utspill som dette er som skreddersøm for hennes velgere og sympatisører. Selv om Listhaug ser problemet i formuleringen, så spiller det åpenbart liten rolle for henne når mulighetene for politiske gevinst er tilstede. Da kan hun også leve med noen dager med taushet, før hun kommer med beklagelsen i form av: «Det var aldri, aldri i mine tanker at dette skulle kunne kobles til den grusomme massakren på Utøya som rammet så utrolig mange uskyldige mennesker og det norske demokratiet. Det ville vært fullstendig forkastelig. Det var verken min mening eller hensikt å såre noen og det håper jeg virkelig å bli trodd på«.

– I mine øyne så gjør nesten dette saken enda verre, for jeg tror rett og slett ikke på Listhaug her. Klart hun skjønte bedre enn som så. For om ikke, ja så er dømmekraften så dårlig at hun er uegnet som landets øverste ansvarlige for lov og orden. Nei, dette er et kalkulert PR-stunt, akkurat som tidligere, bare at denne gangen gikk det litt feil i balansegangen. Det tippet over på feil side. Den balansen hun til enhver tid forsøker seg på er en krevende øvelse. -Og når man bruker kraftig retorikk som virkemiddel absolutt hele tiden, så vil man få slagside før eller senere.

I og med at Listhaug ikke selv skjønte at utspillet kunne kobles mot 22.juli-aksjonen, så får jeg forklare henne det med teskje: Det er fordi den ytringen du la ut trigger eventuelt andre gale ekstremister der ute som har det samme hatforholdet til AP som ABB hadde. Når det kommer en melding fra landets justisminister, -til folket, om at «AP mener at terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet», så legitimerer det tankesettet hos mange av ABBs meningsfeller. For de som sitter med tilsvarende ko-ko ideer kan dette være nok til å utløse en ny tragedie på norsk jord. Om Justisministeren ikke tenkte på dette, eller ikke skjønte denne vinklingen, -ja så bør hun gå av. Da er hun uegnet. Punktum.

Men, så er nok ikke tilfellet. Hun vet nok svært godt hva hun har skrevet og hva hun ønsket å oppnå med dette. Dette er kalkulert og iscenesatt med en klar formening om hva man skal oppnå. Billedbruken er forkastelig, løgnen i det er forkastelig og tidspunktet er også problematisk. Men i Listhaugs tankesett, var dette perfekt. Hun fikk sin uttelling. Media hoppet på, AP ble såret og hun og hennes folk kunne ytterligere spe på med en liten finte om «22-juli-kortet». Om noen lurer på effekten av dette for Listhaug og FrPs vedkommende, så les kommentarfeltene under innlegget på hennes facebook-side. Både på utspillet og på beklagelsen som ble lagt ut i dag. Det er på mange måter skremmende lesing og at hun har oppnådd det hun ønsket, ja det er det ingen tvil om.

Når slikt blir gjentatt nok så blir det i manges hoder en sannhet. Hun former velgernes tankesett, de som sluker det hun sier rått. Etter den første dosen, er de sjelden åpne for andre nyanser som måtte komme frem. De har fått sin sannhet, og den holder de på! Det er dette som er det tragiske her, og dette vet Listhaug. Nettopp derfor er dette en skitten og uredelig bruk av politisk makt. Det er et politisk slag under beltestedet. I den situasjonen AP står akkurat nå, etter et sviende valgresultat, så er dette tilnærmet å «sparke en politisk motstander som ligger nede».  Dette gjør Listhaug med fult overlegg. Selv om hun åpenbart håper at folk tror henne på at dette skjønte hun ikke, så er jeg av den oppfatning at den må hun dra lenger ut på landet med… og jeg sitter ganske grisgrendt allerede, faktisk!

Her konkluderes det altså med at de som stemte nei til forslaget om å kunne ta fra «mulige terrorister» pass og statborgerskap uten dom, er mer opptatt av terroristenes rettigheter enn landets sikkerhet. Er ikke dette en radikal fremstilling av stortingsflertallet? Er ikke dette å vri noe radikalt ut av sin egen virkelighet? Det flertallet, inkludert AP, stemte mot var å svekke norske borgere sitt rettsvern. Det er sannheten.

Skulle man bruke samme logikk på pedofile, så kunne man foreslå å installere kameraovervåkning i alle private stuer, bad og soverom for å hindre at barn missbrukes. De som stemmer i mot, ja de mener at pedofiles rettigheter er viktigere enn barns sikkerhet. Smak på dette… det er jo helt absurd. Men slik får hun altså lov å holde på. La det herje på noen dager, og så sier vi unnskyld med et smil om munnen og alt skal liksom være glemt. Det er landets justisminister jeg snakker om. Historisk lavmål, det er rett og slett ikke bra.

Og hvor er landets statsminister oppe i dette? Feig og fraværende. Hun må jo stå bak Listhaug, når hun velger å ikke irettesette. Det politiske Norge er i ferd med å råtne på rot, og det er urovekkende mye støy både i Europa, USA, Russland og Asia om dagen…

Det har stormet før også, men nå er jeg mer urolig enn noen gang. Faktisk.