FrP lanserer seg selv under falskt flagg

De siste ukene har FrP tatt nye skritt i sin retoriske ferd. De lanserer seg selv som partiet for arbeidsfolk. De reiser seg opp og gir seg selv en selvfølgelig plass på 1.mai, der de entrer sine egne scener og holder tradisjonelle 1.mai-taler. Listhaug offrer mye tid på å snakke om Støre, og det er ikke i positive vendinger. Hun regelrett håner Arbeiderpartiets leder fra talerstolen. Men hva er hensikten? Jo, hun blender folk med retoriske grep og forleder dem til å tro at hun og Fremskrittspartiet er partiet for det de selv kaller «folk flest». Et begrep de bevist bruker fordi det er inkluderende. Men det FrP faktisk gjør er å ekskludere mange av sine egne velgere fra å ta del i de godene som arbeiderbevegelsen og fagforeningene har brukt 100 år på å bygge opp. Slike politikere er å regne for Sjarlataner. Hverken mer eller mindre.

Wikipedia: En sjarlatan søker å bedra andre gjennom å gi seg selv, sitt arbeid, sin eiendom og så videre høyere verdi enn de egentlig har.

 

La meg forklare hvorfor:

Det er som oftest to hovedgrunner til at «folk flest» velger FrP.

1. Innvandringspolitikken
2. Skattelettelser.

Jeg skal nå belyse disse to hovedpunktene og vise hvorfor jeg føler det berettiget å kalle disse retoriske FrP politikerne for Sjarlataner. For de farer med løgnaktige budskap for å få «folk flest» til å tro på politikken deres som en politikk som gagner nettopp «folk flest». Og hvem er nå dem vi kan kalle for «folk flest»?

Jeg tolker dette begrepet som oss som tilhører den store hopen i dette landet. Vanlige folk som tjener en gjennomsnittlig inntekt, eller folk som av ulike årsaker har falt ut av yrkeslivet. Jeg tenker det er mange av våre nye landsmenn, jeg tenker også at det er mange av pensjonistene våre som hører hjemme i denne kategorien. Altså, folk flest er den store hopen. Hopen av helt vanlige folk i lav og middelklasse i dette landet. Det er altså disse FrP mener de er til for.

Innvandringspolitikken

Det «folk flest» som sympatiserer med FrPs innvandringspolitikk liker, ja det er at partiet har en skarp retorikk. Tilhengerne føler at de kaller en «spade for en spade». Ofte mener de samme folkene at Arbeiderpartiets politikk på innvandrings-feltet er helt håpløs. Men hvem har fortalt de det? For i teorien er jo politikken til disse to partiene temmelig lik. Det er mer retorikken enn politikken som skiller disse to partiene i innvandringsspørsmålet.

Faktisk har de aller fleste partiene på Stortinget i dag en ganske streng innvandringspolitikk. FrP er derfor ikke alene om dette. De velger bare å skape et inntrykk av det.

Det å bruke «folk flest» sin manglende interesse og kunnskap om temaet til å manipulere de til å tro at alle de andre partiene ikke tar innvandringsspørsmålet på alvor, ja det er å være en Sjarlatan. For det stemmer ikke. Det er rett og slett feilinformasjon som plantes bevist for å forlede velgerne.

Konkret eksempel:

Det Listhaug gjorde, som senere felte henne, og som hun i ettertid har kommentert som at «når alle andre opptrer som barnehage så får jeg opptre voksent», var følgende:

Hun hevdet at Arbeiderpartiet var mer opptatt av terroristers rettigheter enn landets sikkerhet. Dette budskapet sendte hun ut flankert av et bilde av maskerte IS-krigere med våpen.

Men hva var det som egentlig lå bak påstanden? -Jo, det var at FrP hadde fremmet et forslag i Stortinget der de ønsket å åpne for at man kunne ta fra norske borgere pass og statborgerskap uten at det forelå en rettskraftig dom først. FrP ville altså flytte muligheten for å «dømme» misstenkte for terrorplanlegging fra rettsapparatet til byråkratene.

Det var dette Arbeiderpartiet og alle de andre partiene på Stortinget, foruten FrP og Høyre, stemte mot. Det som gjorde at Stortingsflertallet stemte mot hadde fint lite med terorristene å gjøre, det handlet om rettsikkerhet for norske borgere. Helt uavhengig av hva de skulle være mistenkte for. I en rettsstat har man mulighet til å varetektsfengsle dersom det er skjellig grunn til misstanke og i en rettstat så er det et rettsapparat som er uavhengig av myndighetene som dømmer. Ikke landets politiske maktelite. Det var det denne saken handlet om.

På dette grunnlaget trakk altså Listhaug sin konklusjon om Arbeiderpartiet. Hun vet selvsagt hva hun driver med. Og hun vet at slike utsagn «lurer» mange i gruppen «folk flest» til å tro på hennes billige poenger om politiske motstandere. At dette representerer «falske nyheter» eller uriktige beskyldninger tar hun ikke så nøye dersom hun ser en politisk profitt i horisonten.

Hun var landets justisminister dere, var det rart hun måtte gå!

Så denne saken er en sak som viser hvordan Sjarlatanene holder på. Og ikke nok med det, men hennes støttespillere fra gruppen «folk flest» hyllet henne etter dette. De kunne ikke se hverken urimeligheten i utsagnet eller koblingen til Anders Bering Breivik… Og hva var den koblingen? -Jeg forklarer det gjerne:

Listhaugs uttalelse gir næring til andre som måtte sitte med et tilsvarende hat til Arbeiderpartiet som ABB hadde. At det er flere folk der ute med tilsvarende fordreide virkelighetsoppfatninger er en kjensgjerning som er bekreftet av PST. Disse menings-bærerne er farlige dersom de trigges. Det så vi på Utøya. Så koblingen og farene ved Listhaugs uttalelser i denne sammenhengen er at hennes mektige ord kan være nok til at folk med fordreide forestillinger føler seg kallet til å «ta fatt og stoppe galskapen». Da har vi en ny ABB-sak før vi vet ordet av det. Det er faren med en slik retorikk fra landets justisminister.

En uttalelse som var basert på Listhaugs fordreide bilde av den motstanden regjeringen møtte fra et tilnærmet samlet storting på sitt forslag om å endre rettsprinsippene i landet. Hverken mer eller mindre! Og dette er slik de holder på, -og mange tror på det!

Skattelette

Så til FrPs store skatteløgn. De forteller stadig om all skatteletten de har gitt til «folk flest» og mange tror åpenbart på dette. Men er virkeligheten så fantastisk?

Nei, den er nok ikke det for folk flest. Saken er den at FrP (og regjeringen selvsagt) gir skattelettelser i prosent. Det betyr at har du høy inntekt får du mer i lettelser enn om du har lav inntekt. I praksis så betyr dette at en helt vanlig inntekt på rundt 500.000 har fått ca 1400-2500 i skattelettelser de siste årene, men de som har store formuer og inntekter på mange millioner har skattelettelser som kan utgjøre flere hundre tusen kroner i året. 2 prosent skattelette utgjør ca 16.000 pr. mnd for en årsinntekt på 10.mill. For en som har 500.000 i årslønn dreier det seg om 833,- mnd.

Alle monner drar! Ja, bevares. Og FrP har helt rett i at alle har fått skattelettelser, -så så langt er alt vel.

Problemet er at staten trenger jo inntekter, så måten FrP og Regjeringen har løst dette gjennspeiles i det vi kaller skattefordelingspolitikk. For Regjeringen Solberg har valgt avgifter fremfor inntekts-skatt. Hvert år økes avgiftene betydelig. Det betyr at de gir skattelettelser med den ene hånda og så tar de inn igjen med den andre. Da i form av høyere egenandeler på helsetjenester, de har øket mat-momsen to ganger, fra 8-12 prosent. Dette alene utgjør flere hundre kroner på et matbudsjett på ca 6000,- pr. mnd. Bare her er en god del av skattelettelsen allerede spist opp for «folk flest».

Så er frikortgrensen øket. Regjeringen tok inn 10.milliarder på bomavgifter i fjor, mer enn noen gang. Drivstoffavgiftene er økt.  Fradragene til pendlere er fjernet. Bostøtten til de aller svakeste er fjernet. Kringkastingsavgiften er øket med flere hundre kroner i perioden. Kutt i barnetillegget for uføre. Flyseteavgift er innført og fedrekvoten ble redusert med 4 uker.

Gratis helsehjelp for multihandikappede, kronisk syke, brannskadde, og andre med alvorlige lidelser er fjernet. Skatteklasse 2 er fjernet, den ga ektefelle som forsørget partner med lav inntekt noe lettere skattebyrde. De har fra 2018 fjernet ordningen med «Hvit resept» som er en ordning for kronisk syke med store medikamentbehov…. og listen er faktisk mye lengre enn dette.

Oljepengebruken er økt kraftig. Dette er penger som er våre etterkommere sin bit av oljeverdiene som staten har hentet opp. Arbeidsmiljøloven svekkes og sykelønnen er lagt under press. Det er innført økt midlertidighet i arbeidslivet, som fører til mindre faste ansatte og flere som engang ikke får lån fordi de ikke har forutsigbare inntekter.

Vel, dette er altså partiet som tar seg friheten på arbeidernes dag å hevde fra talerstolen at de er partiet for folk flest! Det nye arbeiderpartiet!

Jeg er ikke imponert!

Det burde ikke du være heller. Om du føler du hører hjemme i gruppen av oss «folk flest», da bør du se forbi disse populistiske utspillene. Se at klasseskillene øker raskt. Se at barne-fattigdommen øker i landet vårt, og se at det er de med svært høye inntekter som nå nyter aller best av alle disse tiltakene som fremstilles som saliggjørende for den menige mannen i gata.

De som hevder dette er Sjarlataner. De fører folket bak lyset. Og de gjør det med viten og vilje, -de har en skjult agenda og fortjener ikke folk flest sin stemme.

 

Jeg ber derfor alle om å tenke seg om og snu før velferden for menigmann er fullstendig rasert. Det handler om å stoppe i tide slik at vi slipper å stå med lua i hånda og be for smulene. For den tid kan fort bli virkelighet for mange!