Vi nærmer oss åpenbart valgår og med det en ny valgkamp. Like sikkert så dukker presset på all offentlig infrastruktur i Gransherad opp på menyen i Telen. -Så også denne gangen. Dagens leder ført i pennen av Kai Andersen berører ungdomskolen i Gransherad. Lenger ut i avisen finner man synspunkter fra Sveinung Hesjedal i eget leserinnlegg der det tas sterkt til ordet for å legge ned «Heimen» i Gransherad og Tinnesmoen skole.
Andersen avslutter «lederen» med å si at vi bør i alle fall kunne snakke om det. Og det har han selvsagt helt rett i. Det kan selvsagt snakkes om, skulle bare mangle…
Det er likevel et stort «MEN» her. For når det gjelder disse to kommunale institusjonene i kommunens yttergrense så har de en svært viktig distriktspolitisk rolle i kommunens mest desentraliserte bygd. Det fremstilles i dagens leder som om at det er kun «drøye to mil» til Heddal ungdomskole fra Gransherad. -Siden vi skal snakke om det så må jeg da spørre: Fra hvor regner du da Kai Andersen, fra sentrum av Gransherad?
Om man vil se enkelt på det, så er det tilnærmet riktig. Det er 24,5 km kjørevei fra sentrum av bygda til Heddal Ungdomskole. Men kommunegrensen, selve ytterkanten av hva Gransherad Barne og ungdomskole dekker, er noe helt annet. Argumentet med «knappe to mil» er i beste fall en forenkling av problemstillingen og videre et bevis på hvor lettsindig man velger å fremstille dette. La oss gjerne diskutere om Gransherad ungdomskole bør flyttes til Heddal, men da må vi gi diskusjonen rettferdige fakta. Det er 51,1 km fra ytterkanten av skolens nedslagsfelt i dag til Heddal ungdomskole. over 5 mil altså, ikke 2 som man kan få inntrykk av.
Til sammenligning er det 44,6 km fra Høgås-krysset til Vestfossen. Så jeg tillater meg å spørre: Vil familier som bor i Høgås se positivt på om ungdomskolen de sogner til flyttes til Vestfossen? Det er «nesten» 10 km kortere enn den reiseveien man tar til orde for å pålegge de tyngst berørte elevene tilhørende i Gransherad. Det setter dette i et perspektiv håper jeg.
Når vi da også vet at det på Gransherad skole er en utstrakt samkjøring mellom trinnene og at en reduksjon av ungdomskolen derfor også vil ramme barneskolen ressursmessig, så er dette viktige argumenter som må tas med i helhetsvurderingen.
Jeg er ikke i tvil om at det kan finnes enkelt-fordeler med å gi de eldste elevene i Gransherad ett større fellesskap nærmere byen. Men det vil i så fall påvirke en rekke andre faktorer som teller vel så mye i et distriktspolitisk helhetsperspektiv. Dette handler i bunn og grunn om politisk ideologi, der dessverre AP og Høyre står langt fra hverandre lokalt.
Skolen og Bygdeheimen er både i dag og i fremtiden svært viktig for bosetningen i Gransherad. Slike institusjoner er det som skaper nøkkel-punkt i et hvert samfunn, gjerne sammen med nær-butikken. Uten skole og butikk så vil Gransherad få slått sin siste spiker inn i kista. For butikken vil det være et tidsspørsmål før nedleggelse dersom bygdas institusjoner legges ned. Så både skolens -og bygdeheimens eksistens rokker ved langt mer enn isolerte budsjettposter og mulige innsparinger.
Jeg vet at hverken Telen eller Hesjedal og Høyre er så veldig opptatt av nettopp dette, men når Notodden stod i fare for å miste Høyskolen (nå Universitetet) eller når Tingretten var presset, eller når man vurderte å flytte Passkontoret til Skien, ja da kom Telen på banen og manet til kamp.
Det er en tilsvarende kamp Gransherad står i tilnærmet hele tiden. Også inn i den neste valgkampen ser det ut til…
Men, til dere i Telen, i partiet Høyre, i partiet Venstre og flere andre med dere: Dere skal være klar over at det er ikke så veldig lenge til dere skal få smake deres egen medisin. Da får dere alle kjenne på det å stå i konstant press for å forsvare det vesle man har. I 2021 så vil vår region bli styrt fra Tønsberg. Det betyr at det etter en periode mens det meste ennå er ferskt og i klart minne, så vil nok Notodden raskt gå inn i rollen som dagens Gransherad i det nye stor-kommune-spillet.
Spørsmålet er: Er det slik vi ønsker at landet vårt skal utvikle seg? Er vi glad for den sterke sentraliseringen som ustoppelig presses igjennom? Og er det virkelig besparende over tid om man legger hele samfunnsregnskapet til grunn?
Vel, ta bygdeheimen i Gransherad. Hesjedal ytrer i dagens Telen at den må legges ned da den visstnok koster skattebetalerne flere millioner kroner i årlige driftskostnader? Vel, alle kommunens pleie -og sykehjemsplasser koster millioner å drifte. Så hvor man legger ned plasser betyr ikke så mye, det er selve reduksjonen som gir besparelsene. Om plassen som legges ned ligger her eller der er av mindre betydning.
Om vi ser litt tilbake i tid så hadde kommunens forrige regime, som Hesjedal var en del av, klare argumenter om stordriftsfordeler og besparelser om vi bygget ut Haugmotun. Nå er saken den at vi i dag har fasiten rundt besparelsene ved en slik stor enhet på Haugmotun.
De så nøye omtalte stordriftsfordelene er faktisk helt fraværende. Haugmotun har store overskridelser på driften. For Haugmotun dreier det seg om flere millioner kroner over budsjett i inneværende år, mens det i Gransherad faktisk drives helt uten budsjett-overskridelser. Så om man tenker økonomi så er det mer å spare på å legge ned plasser på Haugmotun enn i Gransherad.
Det står i dag 9 personer i kø for pleieplass i det kommunale systemet. Så for hver plass Hesjedal vil legge ned så vil køen øke tilsvarende. Så Notodden kommune har rett og slett ikke mulighet til å legge ned Gransherad slik situasjonen er i dag. Det er vel heller et spørsmål om man kanskje burde åpne flere av de 8 plassene som ble fjernet fra Gransherad i forrige runde (2017). Det er plasser som i dag kan åpnes igjen uten særlige nyinvesteringer i infrastrukturen. Og at det er et kommende behov for flere plasser i kommunen er en erkjennelse som de fleste politikerne allerede har tatt inn over seg.
Det er også viktig å huske på at hjemmetjenesten har en base på bygdeheimen i Gransherad. Det er et uttalt mål fra myndighetene at våre eldre skal kunne bo hjemme lenger, før de trenger institusjonsplass, og i den sammenhengen så er den «fremskutte» avdelingen for hjemmebasert pleie en viktig effektiviserings-faktor for denne tjenesten. Skulle alle de hjemmebaserte tjenestene for kommunens ytterkanter mot vest vært kanalisert fra NOS ville kjørevei og kjøretid vært en svært kostbar løsning. Vi må ikke glemme at de som bor ute i distriktet har de samme rettighetene for slike tjenester som de som bor nærmere kommunesentret. Jeg har et inntrykk av at de som bor sentralt i Notodden ikke helt klarer å se rekkevidden av avstandene det faktisk handler om i kommunens ytterkanter. Notodden er en svært stor kommune i flatinnhold, faktisk tilnærmet samme størrelse som Oslo, som også er regnet som eget fylke.
Jeg leser også at Hesjedal ønsker å legge ned Tinnesmoen skole og flytte legevakt og kommunelegesentret til lokalene som huser Tinnesmoen skole i dag. Er dette en gjennomtenkt idé Hesjedal?
Jeg må spørre, for kommunen har i skrivende stund bygget om NOS for ca 20 mill (15 mill i første byggetrinn og ca 5 mill nå) for å tilrettelegge for legevakt og ambulansesentral. Om dette skal flyttes og lokalene tilbakeføres til syke eller pleie-plasser så vil dette få en kostnad som vil være svært problematisk for kommunen på sikt. Vi har i dag en kommunal gjeld som har en gjeldsgrad på hele 92,3 prosent. Om man har over 70 prosent gjeldsgrad så anses det for urovekkende høyt. Så vi må trå varsomt med våre fremtidige investeringer med mindre det kommer en ny sentral regjering med en annen ideologi rundt overføringene til kommunene.
Så er vi der igjen… nytt lokalvalg nærmer seg og distrikts-debatten er i gang. PÅ NY!!!
Men, til dere som bringer til torgs denne evinnelige debatten om å legge ned deler av skolen og pleiehjemmet i Gransherad – kan dere ikke stå for det dere mener fult ut. -Si det som det er. -At dere vil disse små, dyre, utkantene til livs. At dere ikke på noen måte ser hensikten med å holde liv i disse grisgrendte områdene. Det ville vært et mer ærlig standpunkt, for det er det som er realiteten av den politikken dere fremmer!