Hva skjer når grasrota har fått nok…

Illustrasjonsfoto. Foto: PolitiskPortal.no

Vi ser det i Frankrike nå, spesielt i Toulouse. Det er folkeopprør. Det startet med en protest mot økte bensinpriser, men selv om kravene fra folket ble innfridd så sluttet ikke de gule vestene sine protest-demonstrasjoner. Hver lørdag braker det løs på nytt og de gule vestene står nå som selve symbolet for den forlatte og forsømte lav og middelklassen i landet.

Kan dette skje i Norge? Hva ligger bak en slik massiv protest-mønstring? Bryter slikt ut over natten eller kommer det snikende?

Dette er spørsmål som myndighetene bør stille seg. De bør også besvare dem, for mønstret er ikke enestående for Frankrike. Disse protestene bryter ut fordi vanlige folk går lei av å være fattige, blakke, uten jobb og på toppen av dette bli skattet i hjel sammenlignet med det de anser som landets elite. De rike og vellykkede som gjennom god høyrepolitikk får nyte solide skattelettelser, mens røkla i lav og middelkalssen blir pålagt flere og flere avgifter som i deres målestokk virkelig føles på kroppen.

Når lav og middelkalssen ikke lenger har til det mest nødvendige, når de uansett hvor mye de snur på krona ikke har til et minimum for livsopphold, mens Eliten kan fortsette å øke sine formuer og minske sine skatter… Ja da smeller det på ett eller annet tidspunkt. Det er det som har skjedd i Frankrike nå. Folket er lei av å bli avspist med smuler fra de rikes bord!

Og, selvsagt er vi på veien mot noe som kan trigge det verste i enkelte også her i landet. Klasseskillene øker dag for dag. Med vår nye borgerlige flertallsregjering vil problemet forsterkes ytterligere.

På tross av festtaler fra Statsministeren om å bygge velferden i landet så var overskriften i Dagbladet 22 januar «Tidenes strengeste NAV-krav»? Er det harmoni i velferds-talene da?
-Bostøtten til de svakeste er fjernet, skattefordelings-modellen er endret fra skatt på inntekt og formue, til økte avgifter på mat, strøm og bilbruk.

En skatte-modell som dette sørger for å omfordele hvem som i realiteten betaler inn statens skatteinntekter. Under regjeringen Solberg har det skjedd en omfordeling fra inntektsbeskatning til avgifts-beskatning. Problemet er bare at når momsen på mat, avgiftene på strøm, veibommer og drivstoffavgift øker, ja så svir det mest for de som har lite fra før.

Det er riktig at alle har fått skattelette, men for en vanlig arbeider dreier det seg om så små beløp at de er spist opp av avgiftsøkningene før de får snudd seg. Slik er det ikke for de som tjener millionen i året eller mer, for dem eskalerer nettogevinsten i takt med nullene bak årslønnen. Jo mer du tjener, jo mer kan du smile hele veien til banken. Da blir avgiftsøkningene en bagatell de fint kan leve med. Det er de svakeste som rammes av en slik skattepolitikk og klasseskillene øker under et slikt regime.

Støtte til personlige assistenter er redusert, egenandelene ved medisinsk behandling er økt. Det er innført regler som verner private barnehager til ulempe for de kommunale plassene. Det er de kommunale plassene som rammes dersom det skal reduseres på barnehageplasser ute i kommunene.

Det er åpnet opp for store private helseforetak som er eid av selskaper registrert i skatteparadiser som Luxembourg. Selskapene er organisert på en måte der eierne bak er vanskelige å få øye på. Enkelte tar ut milliarder i overskudd fra slik virksomhet i Norge. Penger kanalisert fra norske skattebetalere til utenlandske eiere som rent regnskapsteknisk sørger for at det er lite å skatte av i Norge. Formuene flyttes ut og gjør de rikeste enda rikere. Alt dette skjer med regjeringens velsignelse og det øker avstanden mellom fattig og rik her i landet.

En rekke løsninger er tilnærmet irreversible. Som at driften av jernbane-strekninger selges ut på anbud. Strømmen vår sendes nå ut av landet til en europeisk energipool, noe som medfører at vi må kjøpe strømmen tilbake i Euro, ikke i Norske Kroner. Ergo så vil strømprisene her til lands ikke bare påvirkes av prisnivået på kontinentet, men den vil også bli påvirket av kronekursen mot Euro’en. Altså blir strømmen vår valutapåvirket på toppen av det hele. Hvorfor stiller vi oss slik i et marked som norske myndigheter fint kunne brukt som verktøy for utjamning av klasseskiller?

Det er bare ett svar, dette er høyrepolitikk! En politikk som sikrer klasseskille, selve verktøyet for å holde deler av samfunnet nede til berikelse for eliten. De sier det selvsagt ikke, men det er det som utgjør kjernen av konservativ høyrepolitikk.

Og summen av alt dette går en tid selvsagt. Enn så lenge virker det til at lav og middelklassen i Norge sitter rolig i båten. Mange kjenner det på kroppen allerede, selv om det foreløpig stort sett har rammet de aller svakeste mest. Men problemet er økende og det vil ende med et brak før eller siden, men da kan det være for sent.

Sentraliseringen har heller ikke trådt i kraft for alvor enda, det kommer i drift om et års tid. Når den store kommunereformen settes ut i livet for alvor. Vi har allerede sett Politireformen. En reform som er ansett som fullstendig mislykket av 80 prosent av de som jobber i etaten. Nær-politi-reform? Hvem fant på det uttrykket der?

Alle som bor litt utenfor «Sinsenkrysset» har fått med seg problemet med fraværet av lokalt politi. I distriktene er det nå tilnærmet kjemisk fritt for dem og om de mot formodning skulle prioritere å komme ved en alarm, ja så tar det 1-2 timer før de dukker opp.

Statsministeren taler i store ord om at de skal sikre velferden og bygge landet. Men hvem i helvete tror på dette lenger? Alle de svakeste gruppene angripes over en lav sko og røkla forøvrig står igjen med betydelig skatteskjerpelser gjennom økte avgifter på tilnærmet alt av daglig nødvendig forbruk. Enn så lenge har det mest påvirket de som ikke har noen stemme i offentligheten, de aller laveste. De sykeste av oss. De med lavest inntekt av oss alle.

Men bare vent, den neste sektoren som rammes blir selve middelklassen. Der er de menneskelige ressursene noe større og bråket kommer lettere til overflaten. Deres hverdag er også under press nå med svekket arbeidsmiljølov, styrkingen av arbeidsgivers mulighet for deltidsarbeid og korttidskontrakter, svekkelse av sykelønnsordningene og reduserte pensjonsordninger… Vel, tenk selv hva summen av dette vil bli etter en tid.

Vi må selvsagt takke oss selv. For mange av oss, den laveste klassen og middelklassen har jo bidratt gjennom stemmeseddelen til dette. Disse konservative blå har vunnet flertallet, og det er ikke til å skjønne sett med mine øyne. For du må se disse politikerne i kortene om du skal se dette, for om du blindt stoler på det de sier, så vrir de ut av seg de utroligste fraser der de forteller landet at de står på de svakes side og bygger velferd.

Men nei, de står på millionærenes side og bygger ned velferden for alle som trenger den som mest. De rikeste skal nok alltids klare seg, så om en regjering ikke skal ta vare på de svakeste, hva skal vi med dem da?

Kanskje tiden for «gule vester» nærmer seg i Norge også!