Jeg registrerer at mange klager på å måtte betale eiendomsskatt. Vel, de fleste vil på den ene siden ha så lite skatter som mulig, men på den andre siden så har vi en del velferdsgoder i dette landet som koster penger og som få ville vært foruten. -Her kommer eiendomsskatten inn…

Om vi skal se enkelt på dette med skatter og avgifter så er det slik at det å drive et samfunn koster penger. Jo mer stat og kommune tar inn i skatter, jo mer har de å bruke på fellesskapet. Det er den enkle ligningen om skatt.

FrP spesielt, snakker mye om eiendomsskatten og jeg skal nå forklare litt om denne. For akkurat denne skatten er utskjelt av mange, men den har sine spesielle sider som dessverre gjør den tvingende nødvendig for mange kommuner. Spesielt for landets små og mellomstore kommuner uten store kraftinntekter.

Hvorfor?
Eiendomsskatt er den eneste skatten kommunene selv initierer og hvor alt som kommer inn går til kommunen selv.

Vi vet alle hvordan staten ved regjeringen pålegger kommunene stadig flere oppgaver og krav. Oppgaver som befolkningen skal nyte godt av. Problemet til kommuner med trang økonomi er at det sjeldent eller aldri følger med tilstrekkelig overføringer til å gjennomføre slike pålegg. Det er ofte i kjølevannet av dette at kommuner må ty til eiendomsskatt.

Vi kan alle være enige i at denne skatten har et noe usosialt preg over seg siden den rammer alle tilnærmet likt uansett inntekt, men alternativer finnes dessverre ikke. Alternativet er i så fall å senke tjenestenivået. For denne skatten er det eneste frie virkemidlet kommunen har.

Så om vi ønsker å slippe å betale disse tusenlappene i året, så er alternativet å akseptere en reduksjon i tjenestetilbudet. Det er konsekvensen!

Det kommunale regnestykket
Om man ser på et kommunalt budsjett så skjønner man at inntekter og utgifter må balanseres. Jo mer eiendomsskatt og overføringer fra staten en kommune får, jo mer kan de tilby sine innbyggere. Så enkelt er det faktisk. Og når vi vet at ca. 80 prosent av et kommunalt budsjett er kanalisert til skolesektoren og Helse/pleie, ja da skjønner man fort at bortfall av eiendomsskatten vil råke direkte på én eller begge av disse sektorene. Alt annet er allerede skjært til beinet. Da blir spørsmålet, -er vi villige til det?

Så når FrP forfekter sin motstand mot eiendomsskatt, ja så handler det i praksis om at da må det i så fall kuttes noe i andre enden av regnestykket også, noe de hopper glatt over i argumentasjonsrekken.

Derfor er Eiendomsskatt viktig for de kommunene som ser seg nødt til å kreve inn disse midlene.

Ny situasjon fra 2020
I september 2018 fikk FrP vedtatt en innstramming i dagens retningslinjer for eiendomsskatt, noe som tvinger kommunene til å senke satsen fra 7 til 5 promille fra og med 2020. Dette resulterer selvsagt i en nedgang i kommunens inntekter fra eiendomsskatten. Eneste mulighet for kommunene til å kompensere for dette er da å foreta ny eiendoms-taksering. Da i håp om å få et høyere takstgrunnlag som vil kompensere for det «tapet» som vil følge av det nasjonale vedtaket.

Notodden kommune må dessverre også ty til dette virkemidlet om ikke det skal kuttes i tjenestetilbudet. Dette er selvsagt ingen ønske-situasjon for noen kommuner, men hvilke alternativer foreligger?

Skattepopulisme fenger
Motstand mot skatt og avgifter er alltid et lett tema å høste sympati på. For de aller fleste vil nok ved første tanke helst slippe å betale skatt. Men, er det ikke litt sneversynt å tenke slik? For det er vel nettopp vår evne til å bidra til fellesskapet som gir oss det samfunnet som år etter år plasserer Norge blant de beste på globale levekårsundersøkelser.

Så om du tenker at vi ikke får noe igjen for disse pengene, så tenk en gang til. Vi har det svært godt i dette landet, nettopp fordi vi som samfunn har hatt en høy skattemoral over tid. Dette er nå under sterkt press fra høyresiden i norsk politikk og det vil selvsagt ha en pris for samfunnet i andre enden av regnestykket. For vi kan selvsagt slutte å betale inn skatt og avgift, men da vil alle våre felles velferdssystemer også måtte reduseres eller fjernes. Hva vil det gjøre med samfunnet vårt?

Det vil gå på bekostning av fellesskapet og vi får et helt annet klasseskille enn vi har i dag. Det er resultatet. Ønsker vi det?

Vi faller på de globale levekårsundersøkelsene
For vi bør legge merke til at vi de siste årene har falt sakte men sikkert noen plasser ned på listene over verdens beste land å bo i. Og dette har skjedd under den nåværende regjeringens vakt og er således et resultat av en ny skattepolitikk. Så lettelser i lønns-beskatningen, foretatt i prosent, gir enorme utslag for de som tjener mye, men det gir merkbart mindre inn i statskassa. 21 milliarder for å være nøyaktig. Noe som gir mindre rom for overføringer av frie midler til kommunene. Dette øker behovet for en del kommuner til å måtte ty til eiendomsskatt. Da dette er det eneste virkemidlet kommunen har til frie skatteinntekter.

At denne «skatten» heter Eiendomsskatt og er knyttet til en verditakst av din eiendomsmasse er slik sett lite avgjørende for skatten som virkemiddel. Det som gjør denne skatten viktig for kommunen, er rett og slett fordi det er den eneste skatteinngangen de selv har en råderett over og som gir direkte ekstrainntekt til kommunebudsjettet.

Skatt eller avgift? -Same shit, new wrapping!
Om vi ser på det totale skattetrykket, så er det en av de store forskjellene på høyresiden og venstresiden i norsk politikk. Dagens regjering senker skattene på lønnsinntekt, mens de samtidig øker avgiftene dramatisk. Inntektene fra avgiftene kompenserer delvis for lettelser i inntektsskatten, for staten må selvsagt ha inntekter for å drive velferden vår.

Så dette koker ned til et spørsmål om hvordan disse inntektene skal hentes. Da har vi enten skatt eller avgifter. Når man senker inntektsskatten, men samtidig innfører høyere matmoms, bompenger, strømavgifter, drivstoffavgifter etc, altså på å avgiftsbelegge alt som hele nasjonen er avhengige av, så er dette en omfordeling av hvem som betaler for samfunnets fellesgoder.

Tidligere betalte folk etter evne gjennom lønns- beskatning som hovedregel, mens nå betaler man mer av bidraget gjennom avgifter på daglig nødvendig forbruk. Som et resultat har man da omfordelt statens inntekter fra de med høye lønninger til oss alle, også de med aller dårligst råd blir en like stor bidragsyter som de som tjener millionen og mer med et slikt system. Mange merker det…

Noe er det verdt å betale for
Så i dette bildet, så tenker jeg at alternativet til skatt er verre og jeg betaler derfor min skatt med glede. Jeg vet hvor viktig velferdsordningene er for de som plutselig og uforutsett, på en eller annen måte, trenger støtte og bistand fra det offentlige. Og jeg vet hvor mye jeg setter pris på at barna mine har fått gå på en trygg og god nær-skole og hvordan samfunnet vårt senere la til rette for videregående opplæring og universitets-utdanning. I mange land får ikke barn og unge-voksne slike muligheter. Det gjør vi i Norge, uansett om foreldrene er «Kong Salomo eller Jørgen Hattemaker» .

Dette er tjenester det er verd å verne om og mange av dem skapes og gjennomføres nettopp i kommunene. Det er det verdt å spleise på!

Derfor har jeg forståelse for kommunens Eiendomsskatt!