Mediene lever av tillit!

Etter valget kom Kai Andersen med en leder i Telen som i ettertid har skapt et skarpt ordskifte. Den avgåtte gruppelederen for koalisjonen i forrige kommunestyre tok «bladet fra munnen» og det har åpenbart ikke falt helt i «god jord» hos enkelte.

Redaktøren i Telen har ferie, men tar seg likevel bryet med å svare Underdal på kritikken. Før dette hadde også Eirik Haugen, nyhetsredaktør i avisa Varden tatt Telen i forsvar mot Underdals kritikk.

Blir Underdal missforstått?
Jeg har fulgt Telen over tid og jeg har gjentatte ganger reist kritikk som på mange måter samsvarer med hva jeg mener Underdal forsøker å si. Han kom nok litt uheldig ut med ordvalgene når han forsvarer «lukkede rom i politikken». Jeg tror likevel ikke det er ment slik Telen og Haugen velger å oppfatte det. Jeg ser en frustrasjon hos Underdal som har ligget der ganske lenge, men som nå kommer til overflaten. Nå kan han føle seg friere i sin kritikk med bakgrunn i at han nå har forlatt politikken og er å anse som privatperson.

Pressens teoretiske rolle som alibi
Eirik Haugen, nyhetsredaktør i Varden forsvarer Telen i ord-vekslingen som utspiller seg i kommentarfeltet. Han gjør som redaktøren selv også gjør, begrunner pressens rolle ut i fra teoretiske normer om hva pressen skal være. Men, medienes rolle er nok folk neppe uenige om. Dette handler nok mer om når journalister bryter med den normerte rollen som objektive nyhetsformidlere. Altså når leseren opplever medienes objektivitet som vaklende. -Hva da?

Alt er jo greit om det var slik at alle journalister var etterrettelige og leverte objektivt og ryddig nyhetsstoff, -hele tiden. Det er når dette svikter at argumentene om pressens uavhengige rolle fremstår mer som bortforklaring enn forsvarstale.

Jeg er, som Underdal, usikker på om Telen har klart denne balansen i noen viktige enkeltsaker de siste årene? Derfor burde kritikken møtes på en ordentlig måte. Ikke med å gå i forsvarsposisjon og automatisk bare vise til hvilken rolle pressen ideelt sett har, som om det bekrefter at Telen ikke har brutt med disse normene.

Journalister lever av tillit
Om tilliten brister er det ikke formålstjenlig for hverken journalisten selv eller det mediet vedkommende jobber for. Og på sett og vis så er det leseren som sitter med makten til å fordele denne tilliten. For tillit er ikke noe man kan kreve, det er noe man får. Slik jeg har forstått Underdal, så er det nettopp en slik svekket tillit som har ført til at han nå konkluderer som han gjør.

Kan man som journalist skrive hva man vil?
En journalist vil alltid være preget av sitt eget tankesett og sitt eget verdigrunnlag. Det må vi akseptere. Men nettopp derfor er det så viktig at man utøver journalistyrket med et så objektivt syn som mulig. I dette ligger det å være profesjonell. Avisen er ikke en privat talerstol, det er en kanal der journalisten bør være tro mot sitt journalistiske prosjekt ved å forsøke å formidle informasjon uavhengig av egne preferanser og med et granskende blikk. Ulike sider av sakene bør formidles, i alle fall i det minste slippe til. Det er her mange mener Telen til tider svikter.

Er dette et resultat av nedskjæringer?
Jeg stiller det spørsmålet fordi slik vi kjenner media fra tidligere tider, så var det ofte mange enkeltpersoner som var involvert i hver sak. Journalisten fikk gjerne oppdraget levert på morgenmøte av sin Nyhets-leder. Er saken omfattende er det gjerne flere journalister som bidrar til saken. Redaktøren, nyhets-lederen, kvelds-redaktøren, avdelingslederen eller tilsvarende funksjoner leser så igjennom sakene før de trykkes og alle disse funksjonen var med å kvalitetssikre sakene ved at det alltid var flere enn journalisten selv som faktisk vurderte vinklingen og innholdet forøvrig.

Men ser vi til Telen, så er det jo nå alltid enten Redaktøren eller «Nyhets-lederen» personlig som skriver alle sakene som Underdals kritikk bygger på. Har innsparingene i avisens redaksjon endt med at den kritiske selvkontrollen er redusert til et nivå der den ikke lenger tjener sin hensikt? Man har ikke lenger noen som går kritisk igjennom det man har skrevet, -det gjør man selv. Dette er et viktig moment, for det kan dessverre til tider virke slik. Og da er mye av den presseetiske standarden som det refereres til allerede redusert til et teoretisk argument som er på vaklende grunn!

Lukkede rom i politikken
Om vi ser på begrepet «i lukkede rom» i politikken, så skjønner jeg at mange vil si at nei, hvorfor det? Vi ønsker transparens. Vi vil vite… Men nå er det blitt slik i politikken at ett parti sjeldent får rent flertall etter valg. Da skapes koalisjoner på tvers av partiene for å søke makt. Dette ligger i politikkens vesen. Da er det heller ikke noe nytt at hverken posisjon eller opposisjon har «gruppemøter» for seg selv og blir enige om felles ståsted og politisk strategi, for så å møte i kommunestyret der de sammen formelt utøver sin politiske gjerning. Det er langt fra dette til totalitære regimer vi ikke ønsker å sammenlignes med… en parallell som ble nevnt i ord-vekslingen under lederen til Andersen.

Vi har åpenhet slik den er ment å være
At opposisjonen ikke når frem i viktige saker er jo helt i tråd med mandatet som er gitt av velgerne. Flertallet bestemmer! Det er jo nettopp derfor man søker samarbeid mellom partier som står hverandre nær rent politisk. Mens i mange saker kan det jo være enighet på tvers av posisjon og opposisjon og debatten i kommunestyresalen vil føre frem til tverrpolitiske flertallsvedtak.

Og alt dette har jo pressen og folket normalt tilgang til. Det er bare i spesielle saker og under helt gitte forutsetninger at pressen og folket må forlate lokalet. Så hva Kai Andersen egentlig mente med sin leder der han oppfordrer til mer åpenhet og inkludering av alle 10 partier er ikke godt å forstå. Den åpenheten er jo der i form av at velgerne har talt og kommunestyret er konstituert etter vanlig prosedyre på basis av valgresultatet. Og i kommunestyremøtene får de folkevalgte uttale seg som de vil før det fattes vedtak i form av vanlig flertallsbeslutninger. Media og folket kan være tilstede, møtene kringkastes også på nett og lagres for ettertiden, så åpenheten er jo dekket fult ut slik det er i dag.

Slik har det fungert de siste fire årene også. Så det er litt vanskelig å få tak i hva «lederen» til Andersen egentlig signaliserer? Det er fort gjort å tolke det dithen at han mener at dette ikke har fungert i siste periode. Det kan i så fall med fordel konkretiseres. Koalisjoner dannes jo nettopp for at politikken ikke skal ende opp i stampe og at de som styrer faktisk får en vis styringsrett i de viktige sakene. Her er vi ved kjernen av hva politikk dreier seg om og hvordan den organiseres.

Så hva ligger egentlig i kritikken fra Underdal?
Vel, det er det selvsagt bare Underdal selv som kan svare konkret på, men jeg tror likevel at for å forstå hva Underdal snakker om så må man ha fulgt med både på Telens redaksjonelle arbeid over tid og samtidig være godt orientert om det politiske landskapet i kommunen. Det er neppe nok at Eirik Haugen argumenterer på generelt pressefaglig grunnlag her.

Noen praktiske eksempler
En av sakene som vitner om det Underdal påpeker er garantert dekkingen av Rådmannssaken. Det har nærmest vært en «heksejakt» på ordføreren og i mangel av at hun ville uttale seg om årsaksforholdet for sluttavtalen så har Telen valgt å ensidig fremme opposisjonens syn på den saken. Men hva mener jeg Telen burde gjort annerledes? Ordføreren var jo taus!

Jo, i mangel av at Ordfører ville uttale seg så kunne Telen for det første vist henne den respekten at de aksepterte advokatenes felles forståelse av at det skulle være taushet rundt bakgrunnen for avtalen. Selve avtalen var offentlig og det var en fremforhandlet sluttavtale, ikke en oppsigelse. Telen har hele tiden vinklet dette som om Ordføreren sparket Rådmannen.
Det kunne for eksempel vært laget en journalistisk sak på hvor mange rådmenn som faktisk slutter med bakgrunn i slike sluttavtaler hvert år, der vinklingen kunne vært at Notodden ikke var alene om slike sluttavtaler. Det kunne for eksempel vært intervjuet en advokat som jobber med slike saker og som kunne fortalt noe, på generelt grunnlag, om hvor vanlig slike saker faktisk er. Da ville saken på Notodden også blitt sett i lyset av dette. Ikke bare fra opposisjonens synspunkt.

Da ville sakene der opposisjonen fikk ut sin frustrasjon fått sin motpol. Det ville gjort at leserne av Telen kunne vurdert saken på et mer selvstendig grunnlag, fordi avisen hadde opplyst dem. Om alle sider av saken, ikke bare misstilliten fra opposisjonen. I denne saken så oppleves det at Telen tok parti med opposisjonen og mot ordføreren. Og at de har brukt avisa som talerstol for å hindre gjenvalg av ordføreren på dette grunnlaget.

Avtalen ble fremlagt for avstemming i kommunestyret. Møtet ble lukket og jeg antar at alle fikk si sitt om avtalen før kommunestyret tok saken til avstemming. Resultatet av voteringen er offentlig. Hva som skjedde i dette møtet er ikke offentlig. Det må vi akseptere da møte var lukket med hjemmel i loven.

Telen dekket videre at noen politikere fra opposisjonen ønsket en lovlighetskontroll av vedtaket og fremgangsmåten. Fossli, som fremstår som Telens faste intervjuobjekt, fikk god spalteplass på dette. Helt greit, selvsagt. Det som ikke er greit er at Telen som dekket den saken bredt, ikke tar seg bryet med å trykke svaret fra fylkesmannen når det foreligger. Det ville vært en naturlig oppfølger. Svaret fra fylkesmannen konkluderte med:

Det er da lett, som leser, og tenke at dette passet nok ikke inn i all den massive kritikken som var reist over tid. Rett og slett fordi det ville ta brodden av tidligere påstander og ensidig journalistisk vinkling, der det til tider ble lagt ganske hardt press mot ordføreren personlig.

Fylkesmannen kritiserte heller ikke prosessen som skjedde med sluttavtalens fremforhandling. Slik man har kunnet få forståelsen av i redaksjonelle saker i Telen, der fremgangsmåten er behørig kritisert. Fylkesmannen konkluderte faktisk med at ordføreren hadde fult ut mulighet til å fremforhandle en slik avtale på eget initiativ, men at avtalen ikke kunne signeres og gjøres gjeldende uten at den var lagt frem for kommunestyret i sin helhet. Avtalen ble som kjent fremlagt for kommunestyret for avstemming i tråd med dette.

Det ble også påpekt fra fylkesmannen at det ville være en fordel om ordfører hadde visshet om flertalls-støtte i sin egen koalisjon før hun tok initiativ til å fremforhandle avtalen på egen hånd, og som vi vet så ble hele denne saken gjort i slik visshet og med advokat fra KS til å føre forhandlingene.

En redaksjonell sak med denne vinklingen kunne også rettet opp mye av den misstillit til ordføreren som Telen faktisk har bidratt til ovenfor sine lesere i denne saken, men så skjedde altså ikke. Det Telen gjorde var heller det motsatte, de omtalte så vidt jeg vet ikke denne rapporten fra fylkesmannen i særlig grad, men de fortsatte å gi Fossli (V) spalteplass til å opprettholde sin misstillit til ordføreren og fremme sitt syn på at hun hadde brutt loven i denne saken. -Slik fortsatte det helt inn i valget, -1 år etter at saken var avsluttet!

Så jeg mener ikke at Telen skulle unnlatt å skrive om det de har gjort, men de burde etter mitt syn ha balansert saken ved også å se den fra ordførerens ståsted og formidlet dette. For Telens ensidige dekning av denne saken gir ikke et tilstrekkelig bilde. Den er formidlet på en måte som etterlater et inntrykk av saken som ikke er i samsvar med virkeligheten.

Det er mulig Telen ikke ser dette selv, -det velger jeg å tro, men de har altså blitt gjort oppmerksom på dette gang på gang. Ikke bare i denne saken, men i flere anledninger. Mange har sagt opp sine abonnement og grunngitt dette overfor Telen. Men hva skjer? Ingen verdens ting!

Tilliten er svekket hos mange
Når folk sier opp avisen og grunngir det med journalistikken, så er det et tillits-problem i seg selv. Da nytter det ikke å gjemme seg bak generelle fraser om pressens uavhengighet og rolle. Mange tror dessverre ikke lenger på det objektive journalistiske prosjektet til Telen. Og det er dette jeg opplever Underdal forsøker å si, når han nå endelig er fri til å ytre seg om det!

Men, nå er det fire nye år med politikk og jeg deler Telens ønske om et mer harmonisk samarbeid både mellom politiske motstandere og i media. Men det vil kreve noe av alle parter i dette samarbeidet. Også Fossli. Og det bør vel nevnes at en av Telens faste sparringspartnere, Borgar Løberg, også kom inn for SV denne gangen. Så det gjenstår å se hva fremtiden bringer. Velgerne har i alle fall talt, selv om det kanskje har falt enkelte tungt for brystet.

Share this...
Share on Facebook
Facebook
Tweet about this on Twitter
Twitter