Politikerforakten er til å ta og føle på om dagen. Vondt går til verre og det politiske landskapet på nasjonalt plan ligger i skyggen av store mørke tordenskyer. Det er heller ingen tegn på «sol i vente» slik topp-politikken har utviklet seg over tid i landet vårt. Det er utviklet en topp-politisk kultur som ikke lenger tjener folkets beste. Våre fremste tillitsvalgte oppleves ikke lenger som folkets tjenere og dette er dramatisk for nasjonen. Hvorfor er det blitt slik?

Politisk (u)kultur
Årsakene er nok sammensatt, men at det har utviklet seg en kultur, eller rettere sagt ukultur, over tid synes åpenbart. Skal vi se denne problemstillingen klart må vi sette det hele inn i et historisk perspektiv. Vi må se nasjonens topp-politikk i et fugleperspektiv helt fra Einar Gerhardsens tid og frem til i dag. Da vil man raskt se at rekrutteringen til norsk topp-politikk har endret seg drastisk i løpet av de siste 20 årene.

…Politikere uten ballast
Vel, samfunnet har jo også endret seg på disse årene. I takt med velferdsutviklingen så har selvsagt nasjonen endret seg. Likevel så ser vi at våre topp-politikere i dag rekrutteres tilnærmet utelukkende gjennom tidlig politisk karrière i partienes ungdomsorganisasjoner. Ofte parallelt med at de tar sine utdanningsløp på videregående og universiteter. Når utdanningsløpet er ferdig, og for enkelte også før det, så har de allerede en «solid» politisk erfaring. De har blitt formet gjennom styreverv lokalt, regionalt og etterhvert nasjonalt i sine respektive ungdomsorganisasjoner. Mange med tilleggskompetanse fra diskusjoner med sine aktive politiske foreldre rundt middagsbordet i eget hjem. Når de er klare for stor-politikken veksles det de første årene mellom jobb i ett av de mange såkalte PR byråene (som f.eks First House) og ulike politiske roller i moder-partiene. -Da er de inne i varmen!
De blir sakte men sikkert drillet av rådgivere, de lærer seg raskt kleskodene og de lærer seg «politiker-språket» og kommunikasjons-teknikkene. Og sist men ikke minst, de har allerede i løpet av 20-årene eller tidlig i 30-årene fått sin stortings-lønn på rundt millionen og en rekke særfordeler. Og til sist, de har fått både følelsen og smaken av makt! Men de mangler det viktigste, -livserfaringen og følelsen av hva det vil si å leve et vanlig familieliv der pengene aldri rekker helt til.

Slik var det ikke før
Da var det folk av folket som gjennom sine egne meninger og flammende innlegg, gjerne fra toppen av en trekasse på et hvilket som helst samfunnshus, som ble våre folkevalgte. Det var den gang man krevde sin rett og ytet etter evne for fellesskapet. På basis av et ekte-følt og ærlig grunnlag! – Det var sikkert makt i korridorene den gangen også, men premisset var likevel svært annerledes.

Nasjonens skjulte adel
Dagens politikere har fjernet seg fra vanlige folks hverdag og underskogen som nå gror frem vil bli enda verre enn sine forgjengere. Rett og slett fordi de er lært opp i en skole av skjulte agendaer, egoistiske motiver, maktarroganse og så høye lønninger og fordeler at de rett og slett ikke er i stand til å vite eller forstå hva et normalt hverdagsliv innebærer. Våre topp-politikere av i dag fremfører knapt sine egne meninger. De uttaler seg neppe uten at talen er skrevet av en overbetalt rådgiver og de er i tillegg drillet til fingerspissene for ikke å si noe som kan falle dem i ryggen senere. Alt dette er en trussel mot demokratiet og det er grunnlaget for at mange i dag ikke engang gidder å gå til stemmelokalet. De tenker at det gjør ingen forskjell. Det spiller ingen rolle. For uansett hvem som vinner valg så blir det liksom bare «same shit, different wrapping»!

Ingen sol i vente…
Dette er bakgrunnen for at jeg antyder at det politiske landskapet ligger i skyggen av tordenskyer. For dette går selvsagt en periode, men på ett eller annet tidspunkt så sprekker ballongen. Da blir det bråk! Se til Chile, Frankrike, Hong Kong… det finnes en rekke steder der folket nå sier STOPP. For til slutt har folket fått nok. Det finnes alltid en grense. Da blir det fort farlig!

Velferden vår er under press
Norge er et godt land å leve i. Vel, vi blir i alle fall fortalt så. Indoktrinert om hvor bra vi faktisk har det. Men uansett, om vi har det bra, er det vel ikke ensbetydende med at vi ikke skal være kritiske til våre folkevalgte. Velferden vår er under veldig press og det er dårligere tider i vente enn den tiden vi har lagt bak oss de siste 30-40 årene. Med dagens utvikling i tilliten mellom politikere og folket så tar jeg meg friheten å være litt bekymret for fremtiden på lav og middelklassens vegne. Det er disse gruppene som vil lide mest under egoistiske og maktsyke topp-politikere som er ute av stand til å skjønne vanlige folks hverdag.
-De prater og de prater, og fy pokker hvor de prater! Men hva skjer! Ingen verdens ting annet enn reduserte velferdsordninger og høyere lønninger til de med mest fra før…

Stå opp for fellesskapet
Så min appell til folket er: Si i fra. Si din mening og engasjer deg i viktige samfunnsspørsmål. Dra i gang demonstrasjoner om nødvendig. Tiden er ikke inne for å sove nå. Vi må følge med og forsvare vår rett. Se hverandre, stå sammen i solidaritet og ta de oppgjør som kreves før det er for sent. Jo lenger en venter, jo tyngre blir snuoperasjonen. Jeg vil ha vanlige folk inn på tinget og stortings-lønna bør reduseres til en vanlig norsk gjennomsnittslønn. Stortinget skal ikke være en livslang kalkulert karrièrevei. Setene skal fylles av personlige engasjerte folk som vil gjøre en midlertidig innsats for folket.

Når politiske posisjoner tar form som en profesjon og forbeholdes en liten utvalgt elite, så svekker det tilliten til demokratiet. Når svingdørene mellom rådgiver-firmaene og politiske roller blir mer regelen enn unntaket så bør noen sette ned foten.