Ein kan ikkje gjæra alle til lags…

En har jo sett det før. Sikkert gått i fella selv også fra tid til annen. Man mener ting, sterkt og inderlig, uten helt å vite fakta i saken man ytrer seg om. Denne artikkelen skal handle om nettopp dette. For den siste tiden har saken om «treet» vært gjenstand for en svært engasjerende debatt. Det har flommet med «for» eller «imot» dette kunstverket, men med svært varierende argumentasjon. Frontene har vært steile!

Men hva er berettiget kritikk og hva er å anse som synsing?

Nå er saken avgjort med 30 mot 11 stemmer i kommunestyret og kommunen vil med det bruke inntil 500.000 kroner på kunstverket. Telemark Regionalpark, som har initiert prosjektet vil bidra med 1.1 million og NIA med 500.000. På toppen vil Notoddens Næringsliv bidra med 900.000 inn i prosjektet.

Økonomi
Det er ulike årsaker til at mange ytrer motstand mot prosjektet. Men mye har gått på økonomi. Da er argumentene ofte koblet opp med kommunens økonomi og at det er mange uløste nødvendige oppgaver rundt om som trenger penger. Eldreomsorg og skole er selvsagt gjengangere i argumentasjonen. Men hull i veiene og slike problemstillinger har også vært nevnt…

Til disse argumentene vil jeg si, -en kommune har mange hensyn å ta. Skole og helse er to krevende enkeltfaktorer, men kommunen har også et ansvar for det offentlige rom og utsmykking av det. Dette kan direkte relateres til folkehelseperspektivet og til trivsel i og rundt «byrommet». Kommunen har i denne konkrete saken også en langsiktig plan om å gi innbyggerne en «industripromenade», -eller en tursti om du vil, langs vannfronten. Den skal i praksis gå fra Texaco-bukta (båthavna) til Lindstå, -sandstranda som ligger bortenfor den andre båthavna under jernbanetunnellen. Denne promenaden vil også gå gjennom den historiske industriparken og skal være et tilbud for byens innbyggere som setter pris på en rolig og lite anstrengt rusletur i historiske omgivelser og med ulike innslag av kunst og industriminner underveis. Skole og helse reiser i dag med nær 80 prosent av kommunens budsjett, mens kulturfeltet (inkludert stedsutvikling) er avspist med 1,8 prosent i 2020. Dette er en viktig nyanse.

Da blir spørsmålet, er det ikke litt smålig, når vi tar med i betraktningen at kommunen har ansvar for langt mer enn de synlige åpenbare oppgavene som skole og helse, å forvente at også «småpengene» innenfor kulturfeltet heller bør inn i det store sluket av «nødvendige oppgaver»?

Som enkeltargument er det jo ikke vanskelig å mene at de 500.000 som nå er bevilget er mye penger. For «folk flest» som har et vanlige inntektsgrunnlag i størrelsesorden meridian-inntekten (4-500.000), så er det selvsagt mye penger. Men for en kommune som har 1000 millioner inn på inntektsiden hvert år og som har folkevalgte til å fordele dette på vegne av folket, så tilsvarer beløpet som nå er bevilget 0,05 prosent av inntekten. Da tilsvarer dette for de som tjener 500.000 i eksemplet over, usle 250 kroner.

Det er det spørsmålet kommunestyret stod overfor rent økonomisk. Det er en viktig betraktning som det ikke virker til at kommentarfeltene har satt seg særlig inn i. Folk ser svart og kaster ut at «bruk pengene på helse eller skole i stede». Argumenter basert på følelser mer enn forankring i virkeligheten.

«Personlig Smak» er ikke ett tema i denne sammenhengen
Vel, selvsagt er det delte meninger om «treet» er fint eller ei. Noen mener det blir supert, andre mener det minner om skrekkfilm eller om Tsjernobyl (atomreaktorulykke). Det er selvsagt helt fritt å mene akkurat hva man vil om form og farge. Det er enhver sin rett å mene noe om det, men like fult er kunstens hovedoppgave å utfordre betrakteren på ulike vis. Noe dette prosjektet åpenbart har lykkes med, og det lenge før det i det hele tatt er produsert. Det at så mange har ytret seg med beskrivelser av «egne følelser» er jo egentlig fantastisk. -Selv etter kun å ha sett bare skisser av selve verket så kommer altså reaksjonene.

Men hva jeg eller du måtte mene om akkurat dette er egentlig helt irrelevant til saken. Kunsten, i dette tilfellet et blankt stål-tre med røtter, kommer åpenbart til å fylle sin rolle som kunst i offentlig rom. Det viser debatten. Og det er langt fra noen unison mening som ytres. Det er tilnærmet like mange meninger som det er kommentarer. Men det viser at da fyller kunsten sin rolle. Om følelsene som møter deg som betrakter er positive eller negative, vil selvsagt avhenge av deg selv og dine personlige preferanser. Dette påvirker selvsagt deg som betrakter, på ett eller annet nivå. Men det er dette kunst skal og det ville vært veldig mer foruroligende om ingen følte noe som helst.

Og denne vurderingen er det derfor fagjuryen som skal ta stilling til. Ikke folk flest. Kanskje ikke engang kommunestyret burde mene så mye om akkurat dette. Det er nettopp derfor at vi har fagfolk til ulike kunnskapsområder. Du forteller vel ikke rørleggeren hva som er rett og galt heller… eller gjør du kanskje det?

Jurien bestod av:
Guja Dogg, arkitekt, leder av kuratorlaget, Studio Hvitt (Island)
Ida Bringedal, daglig leder, Telemark kunstnersenter (TKS)
Line Ruud Ørslien, kunstfaglig rådgiver, Telemark fylkeskommune (Tfk)
Tone Telnes, landskapsarkitekt, Feste Grenland
Gunn Marit Christenson, prosjektutvikler, Ibsensenteret
Helene Brekke, avdelingsleder/kurator, Telemarksgalleriet/ NIA
Susanne Grina Lange, kurator , Telemarksgalleriet/NIA
Pål Kleffelgård, daglig leder, Telemarkskanalen Regionalpark
Vicky Mikalsen, verdensarvkoordinator, Notodden kommune
Tone Marit Tesdal, seniorkonsulent, Notodden Utvikling
Sindre Flø, idrettskonsulent, Notodden kommune

Om du ønsker å sette deg inn i dette, på ordentlig, ja så les hele saksdokumentet for treet her: http://93.187.86.54/eInnsyn_Notodden/DmbHandling/ShowDmbHandlingDocument?dmbId=846&caseType=CasesFremlegg&registryEntryId=56003&sourceDatabase=

Øvrige dokumenter i saken finner du på kommunens hjemmeside. Ikke dumt å gjøre seg litt kjent der om du vil engasjere deg aktivt i fremtidige saker. Alltid bra å ha et godt grunnlag for sine meninger.

Historisk tilknytning
Jeg ser også at mange vil ha et monument med referanser. De vil at alt som settes opp må henvise til vår industrihistorie. Spesielt i det området det her snakkes om. Fabrikkene. Vannkraften. Tømmerfløtingen… er noe av det som er nevnt.

Når det gjelder industrihistorien så har vi i dag en statue av to arbeidere i inngangspartiet til kulturhuset/biblioteket, vi har en av kjeglene som fraktet flytende jern borte ved skolen (i tilknytning til promenade-traseen). Vi har Rallaren i egen park og vi har Holta på sokkel i kirkeparken. På toppen av dette har vi kranbanene som et gedigent element langs promenade-traseen. Vi har også hele industriparken med viktige bygg og selvsagt nå hele verdensarvkonseptet som filtrerer seg inn i det meste av dette.

Vår moderne historie, etter fabrikkenes fall, er markert med en mikrofon midt i rundkjøringen. Så dette har også fått sin hyllest i by-rommet.

Slik sett så burde det være mulig å akseptere at vi også får en kunstinstallasjon uten nødvendigvis de helt direkte linkene til arbeiderhistorien. Selv om mange har funnet klare preferanser også for «treet». Selv juryen hadde dette med i sitt arbeid og har således helt sikkert funnet disse linkene allerede. Uansett, dette verket burde kunne få stå på egne ben, bare i kraft av å være et kunstverk, da industrien og musikken allerede er ivaretatt.

Kina-perspektivet
Jo, så skal jo dette kunstverket lages i Kina. Hva med menneskerettighetene? Kina har barnearbeidere, -skal dette treet lages av underbetalte barnearbeidere? -Greit, la oss få treet, men gi oppdraget til norske kunstnere og legg produksjonen til Norge?

Argumentene har vært mange her også. For å slå det fast: Kunstneren er Norsk og kommer fra Kristiansand. Det er produksjonen som skal skje i Kina. Slik jeg forstår det så er det flere grunner til det, men jeg antar at økonomi er én av hovedgrunnene. Det ville selvsagt ha vært ett stort pluss om norske bedrifter, kanskje til og med en lokal bedrift, kunne fått dette oppdraget. Men vi må nok bare innse at det ville gitt en prislapp det overhode ikke går an å vurdere. Så i dette bildet ville det nok ha strandet hele prosjektet. Til de som er i mot dette uansett, så er jo selvsagt det et drømmescenario. Men for alle andre, for de som ønsker dette velkommen, så er det ikke vanskeligere å akseptere Kina som produksjonsland i dette tilfellet, enn i det meste annet vi omgir oss med. Kina er nok kommet for å bli en stund i det globale markedet.

Nå har det også blitt sagt fra faglig hold at produksjonsmetodene er av en slik art at det er faktisk i Kina at ekspertisen på dette finnes. Óg vi er ikke alene, Elgen i Storelvdal er visstnok produsert ved samme fabrikk.

For meg personlig holder det med at det var Kina eller ingenting. Så får jeg heller gremmes over at det er blitt slik. Men det gjelder jo det meste i dag og det er definitivt utenfor min kontroll. Dessverre!

Lite funderte utspill


«Husk dette når det er valg» er det ei som skriver… Ja, hva skal man huske på ved neste valg? -Å ikke stemme på de som bestemte dette? Da må man nok stemme «blankt» ved neste valg, dessverre. For i denne saken er det et tverrpolitisk vedtak. Så vidt jeg fikk med meg var alle partiene fristilt. Det er ofte slik når det kommer opp saker som partiene ikke har med i sine programerklæringer (det de gikk til valg på). Da fristilles representantene til at hver enkelt stemmer etter personlig overbevisning. Alle partier med mer enn én representant hadde representanter som stemte for og andre som stemte mot. Så å «huske på dette ved neste valg» blir nok bare vas, dessverre!

Men slik er vi altså satt sammen. Vi kaster ut argumenter og påstander over en lav sko og helt etter eget forgodtbefinnende. Sikkert i beste mening, eller i en eller annen form for affekt, men uansett så er det ikke saken verdig fordi det er ikke basert på fakta, men på følelser.

Oppsummering
Så vurderingene i denne saken bør ikke være om man liker uttrykket til kunsten eller ei. Det er faktisk helt irrelevant. Spørsmålet vi som innbyggere har rett til å ta stilling til er om det er riktig å bruke penger på dette eller ikke. Men for å vurdere det spørsmålet kreves det at man faktisk forsøker å se dette i relasjon til kommunens ståsted, -ikke hva man personlig føler og mener om saken.

Så dersom du vil mene noe konkret om dette, bør du ta på deg de samme «brillene» som kommunen selv må bruke når de vurderer saken. Våre folkevalgte har ofte langt flere hensyn å ta enn hva vi som innbyggere og enkeltindivider normalt legger til grunn. Så i denne sammenhengen bør vi selvsagt se pengebruken i det perspektivet det hører hjemme. Først da er vi kvalifisert til å fremme sterke meninger om dette.

Det er her de fleste av oss bommer i vår snevre og selvopptatte argumentasjon. Med argumenter basert på eget ego mer enn en samfunnbasert totalvurdering.