Listhaug ut mot Støre i radikaliseringsdebatten

FrPs partileder Sylvi Listhaug har tatt over debatt-pinnen fra Fabian Stang og bruker Arbeiderpartiets utspill om «oppgjøret med Høyreekstremismen» for alt det er verdt i valgkampen. Det kompliserer selvsagt debatten og det tåkelegger essensen i hva som egentlig sies fra Arbeiderpartiets talerstol. Dette er uheldig, men ikke overaskende.

Det vi er vitne til er politisk strategi. Et spill i valgkampen for å markere seg og for å trykke den andre siden ned. Vel, så mener nok begge sider i denne debatten at den andre er hovedproblemet, så det vil jeg derfor se nærmere på nå:

Jeg begynner med Arbeiderpartiet
Det som skaper den debatten vi snakker om er at Støre, etter årets 10 års-markering på Utøya, har løftet debatten om høyresidens ansvar for å ta klar avstand fra Høyreekstremisme. AP har i langt større grad nå enn tidligere løftet den politiske siden av angrepet 22. juli 2011. De har konkretisert at dette var et rent politisk attentat rettet mot partiet og partiets ungdomsorganisasjon. Da i den hensikt å radere ut en hel generasjon med nye unge parti-talenter, samt skremme eller drepe så mange som mulig av det sittende partiapparatet ved å også sprenge selve regjeringskvartalet/Høyblokka.

Høyresiden
Her representert ved enkeltaktører i partiet Høyre og ledelsen i Fremskrittspartiet, hevder at Støre og AP gir dem ansvaret for terroren ved å gå ut slik Støre/AP gjør. Sylvi Listhaug hevdet i dag på Dax-18 at Støre og AP «brunbeiser» FrP gjennom sitt utspill, og hun går langt i å mene at Støre gir FrP/Høyresiden i norsk politikk et ansvar for selve 22.juli-terroren. Dette tar Listhaug klar avstand i fra og hun går hardt ut og mener det er uhørt at de settes i bås sammen med Høyreekstreme, da de tar sterk avstand fra alle aktører med et slikt ekstremistisk tankegods.

Så til analyse av dette:

Om Støre og AP faktisk hadde sagt og ment det Listhaug og hennes likesinnede fremsetter så hadde det selvsagt vært svært kritikkverdig. Men det Listhaug oppnår med å bruke ord som at AP bedriver «brunbeising» av høyresiden og at AP vil tillate «snik-islamisering av Norge» etc. er nettopp et bevist forsøk på å tillegge Støre og AP holdninger de ikke har. Åpenbart en slags «angrep er beste forsvar» -taktikk fra Listhaug.

Hva er det AP egentlig mener? Hva er det Støre forsøker å si?

  1. AP tar nå bladet fra munnen og setter fokus på den daglige og langsiktige holdningen til de Høyreekstreme kreftene i Norge fra landets politiske ledere og partier.
  2. De signaliserer at høyresiden i norsk politikk har et særlig ansvar, nettopp i kraft av å tilhøre høyresiden, for å gi tydelig signaler om at de ikke deler verken tankesett, ideologi eller meninger med miljøer som ytrer seg i en høyreekstrem retning.
  3. Dette er begrunnet i at selv om alle selvsagt skal ta del i en slik holdnings-ytring, så vil ikke venstresidens budskap stå like sterkt i møte med de høyreradikale, som tilsvarende signaler gitt f.eks av Listhaug og FrP.
  4. Og AP begrunner dette initiativet med at de nå setter ord på at AP og AUF var mål for terroren fra en høyre-radikal ekstremist i 2011 og at de først nå har avstand nok til selve hendelsen til at de kan begynne å gi det politiske aspektet i hendelsen større fokus.

Konklusjon:

Vel, nå beskylder de jo hverandre for å drive et kynisk spill med terroren fra 2011 som unnskyldning. Men er de «like gode» av den grunn?

Personlig så føler jeg at Støre har rett i sin fremstilling av hva som kreves av det politiske Norge i forhold til å ta tydelig avstand til de høyreekstreme kreftene i landet. Han har også rett i at signaleffekten overfor de radikale kreftene vil få mer tyngde jo lengre ut på høyresiden i norsk politikk signalene kommer fra. Dette er innlysende og uten beskyldinger av noen art, selv om Listhaug mener det motsatte!

Det at Høyresiden, nå representert ved Listhaug og FrP velger å svare med at de føler seg stemplet som medskyldige av AP og at AP bevist «brunbeiser» FrP med måten de snakker på om dette føler jeg er å anse som en fordreining av virkeligheten og det er å tillegge Støre og Arbeiderpartiet holdninger de ikke har.

Jeg antar videre at Listhaug skjønner dette selv, for hun er både intelligent, kynisk og kalkulerende. Nettopp derfor lukker hun bare øynene for sannheten så lenge hun er i det offentlige rom. Hun ser at hun appellerer til sine trofaste velgere med å stemple, vri på innholdet og tillegge AP holdninger de ikke har. For Listhaug er dette valgkamp og hun går derfor som vanlig langt i retorikken for å sverte sine politiske fiender. Men det hun faktisk gjør er å besudle og tåkelegge en nødvendig og viktig debatt med billige poenger som hennes trofaste tilhengerskare kjøper usett og ukritisk. Men verdigheten i dette, den står seg ikke i et seriøst lys.

Hun fremstår som en politisk bulldoser i dagens Dax-18 og snakker på inn og -utpust, på tross i programlederens forsøk på å slippe til. Tajik står seg slik sett langt bedre i denne debatten med saklige innlegg og større ro. Bare det faktum at Listhaug velger ordbruk som «Brunbeise» og at hun selv tar definisjonsmakten på ordet «snikislamisering» og tillegger det en betydning som ikke samsvarer med den ordinære forståelsen av ordet, sier sitt.

Det er på mange måter litt trist!

Share this...
Share on Facebook
Facebook
Tweet about this on Twitter
Twitter