Valgets kval… men, nå gjelder det!

Selv den mest entusiastiske politikk-elsker kan gå lut lei av politisk munnhuggeri og politikere som overbyr hverandre på gode tiltak. Og sett fra et folkelig ståsted så er de jo samme ulla hele gjengen. De er yrkespolitikere. Verken mer eller mindre. De vi nå møter gjennom tv-ruta eller på «salgs-turne» landet rundt, er alle profesjonelle yrkesutøvere og glad i makt. Så mye kan vi fastslå!

Så var det valget da. Vi må, om vi skal oppfylle borgerplikten, gi vår stemme til en av dem. Samtidig så tror jeg valg som dette uansett for de fleste av oss vil være et kompromiss. Det hører med til sjeldenheten at man er enig med ett parti i alt. Så slik sett vil nok «valgomatene» kunne gi en grei retning, i det minste om vi er usikre.

For meg personlig så er nok det viktigste nå å få til en endret kurs. En annen skattepolitikk. Slik vårt politiske system er bygget opp så betyr det at jeg vil finne mitt parti på venstresiden i politikken. Således mener jeg at i de store linjene så er det kun AP som har en helhetlig styringsdyktig politikk av partiene på venstresiden. Jeg mener også at Støre er en som kan fylle rollen som statsminister. Erna har også fylt denne rollen greit de siste 8 årene og kan selvsagt fylle rollen videre om det skulle bli nødvendig. Den siste kandidaten som har tronet flagg, Senterpartiets Slagsvold Vedum, er dessverre ikke noen statsminister-emne sett med mine øyne. Som Statsminister kreves det mer av deg enn av andre, da kan man ikke le og flåse bort viktige spørsmål som er vanskelig å svare på. Så enkelt. Jeg tenker at Senterpartiets budskap om en ren AP/SP regjering og det å utnevne sin egen statsministerkandidat, har vært basert på rene valg-strategiske hensyn fra Senterpartiet sin side. Nå ser det ut til at strategien svikter på oppløpet. Det kan gå ut over det rød-grønne alternativet. Men SP ble nok litt vel optimistiske på egne vegne når man skimtet 20% linjen i det fjærne… Det kan ha kostet mer enn det smaker.

Så har vi redselen for at AP vil invitere MDG med seg etter valget. Det er en bekymring jeg møter fra mange. Vel, det vil alltid være valgresultatet som gir de ulike aktørene sine muligheter etter valget. Så ingen kan egentlig spå noe som helst. Det vil i alle fall være uklokt slik det ser ut akkurat nå. Men både AP og SP har vært helt klare på forholdet til MDG. Ingen av de ønsker MDG inn i regjering. Men samtidig vet vi jo at i nøden spiser fanden fluer.

Det soleklare er egentlig at AP og SP inviterer SV med inn i forhandlingene. Men slik meningsmålingene står akkurat nå så sliter faktisk disse tre partiene med å danne en flertallsregjering uten støtte fra ytterligere et «miniparti». SP mister oppslutning om dagen, i alle fall på den siste måling fra VG publisert i dag, Der får som kjent SP kun 11,3 prosent.

Om målingene skulle gå andre veien for SP i valginnspurten så tyder mye på at de må akseptere ett parti til inn i kabalen. I så fall vil jo det naturlige valget være SV. Hva vil så SV representere i en slik sammenheng? Vel, de er langt fra like sekt-pregede som MDG i alle fall, men de vil åpenbart stille knallharde krav på klimasiden de også. Så for de av oss som er redd for MDG med tanke på bensin/diesel-prisene i distriktene og evnen til å presse olje-sektoren til letestopp, så er ikke SV nødvendigvis noen bedre partner for AP/SP, når det gjelder oljepolitikken.

Personlig så er jeg veldig enig med AP, og for så vidt Høyre også, i klimapolitikken. Eller oljepolitikken om man vil, det er jo på mange måter to sider av samme sak. Jeg mener vi må fortsette med olje og gass inntil verden slutter å etterspørre dette. Å fase ut oljen så raskt som MDG, SV, og Rødt mener, ja det tror jeg bare vil gi oss selv en vanskeligere overgang til det grønne skiftet. Norge står i dag for kun 2% av verdens oljeproduksjon og vi har den reneste produksjonen av alle. Så at vi skal stenge ned først, for liksom å gå foran, anser jeg bare som ren symbolpolitikk uten realistiske begrunnelser. Alle skjønner at vi ser begynnelsen på slutten på dette eventyret nå, men det har liten eller ingen innvirkning på de totale utslippene i verden hva Norge isolert sett gjør i denne sammenhengen på kort sikt. Det er selvsagt ingen unnskyldning, for alle må bidra nå, men det er likevel lov å være realistisk orientert i spørsmålet. Da tar man balanserte beslutninger, noe som vil være avgjørende for den samfunnsmessige bærekraften i den grønne omstillingen. Det er her MDG bommer med sin skremselspropaganda. Men vi vet av historien at mange lar seg fylle av skremsler og ut i fra det slutter å ta egne rasjonelle valg. Ikke minst religionshistorien er full av eksempler på akkurat dette.

Vi får heller skape store insentiver på å støtte og utvikle nye grønne næringer, så vil olje-industrien avvikle seg selv gradvis og kontrollert og jobbene flyttes fra olje-sektoren til mer grønne næringer etter hvert som vi er klare for det. En trinnvis overgang til nye næringer.

Vel, det er fortsatt mye som står åpent og det er som sagt nesten umulig å spå utfallet akkurat nå. Men at vi alle kommer til å merke klimasatsingen, på den ene eller den andre måten, ja det er nok hevet over tvil. Så får vi bare håpe at AP og SP blir store nok til å slippe for mye mas med småpartiene. Skulle det gå helt andre veien, så vil det nok ikke bli særlig bedre. Sannheten er vel at alle disse små nisje-partiene roter det fryktelig til og gjør Regjeringskabalen ekstra vanskelig. Og dette gjelder både på høyre og venstre fløy i politikken. For i dag får de uforholdsmessig mye makt i forhold til velgeroppslutning disse småpartiene som så vidt bikker sperregrensen.

Støre har i flere debatter i det siste snakket om at distriktene skal holdes unna co2-avgiftsøkningene på drivstoff så lenge infrastrukturen til el-bil-drift er ufullstendig. Men beklager Støre, her er det mye uklart og din kortversjon av problemet høres fint ut i debatt-dueller, men slår sprekker om man går bak lovnaden.
For det første så tyder ting på at klima blir en viktig sak for SV å få gjennomslag for i en eventuelt ny regjering. Enda verre blir det om dere må ty til ytterligere ett parti til på venstre fløy. Og hvem snakker du egentlig om når du sier «distriktene»? Er det Troms og Finnmark alene? Er det kommuner med redusert arbeidsgiveravgift? Eller hvem er det? Dette krever en definisjon, for velgerne er opptatt av dette.

Og til sist, det er jo ikke bare ladestruktur som vil avgjøre «vanlige» folks evne til å gå over til el-bil. Spesielt ikke i distriktene. Og da mener jeg distrikts-Norge i sin vide forstand. Landsbygda i Norge. Alle som bor og lever på steder der man trenger biler som kan dra henger eller campingvogn. Biler som har 4wd til veier som brøytes først midt på dagen etter snøfall. Biler som har understell som tåler humpete fylkesveier og gruslagte bygdeveier over tid. Og sist, -men ikke minst, biler som «vanlige folk har råd til…
Jeg har en del av de behovene som er ramset opp over her og jeg byttet bil i fjor. Da hadde jeg 130.000 å bruke på bil. Det løste seg fint med en brukt diesel-bil, men skulle jeg hatt en elektrisk bil til mitt bruk så må jeg nok opp i 500.000+. Det har jeg dessverre ikke råd til. Og jeg er neppe alene! Når du da vet at du må kjøre 5-6 mil for å få tak i et brød, så blir det i tøffeste laget selv med dagens drivstoffpriser på 15-20 kroner literen. Da er en ytterligere økning en felle for folk med lav og middels inntekt. For selv med dagens priser så begrenser man seg så mye man kan.

Anekdote om kollektiv transport: Om søndagen skulle vi, -jeg, min sønn og kona, til Drammen på festivalen «Kunst rundt elva». Jeg tenkte at vi kunne ta toget fra Kongsberg. Ikke minst for å slippe å finne parkering i sentrum av Drammen, noe jeg trodde kanskje ville by på vanskeligheter pga festivalstemning i området. Avstanden mellom Kongsberg og Drammen er tre mil og det går lokaltog på strekningen. Vel, da prisen kom opp viste det seg at for oss ville denne togturen koste 762,-. For en togtur på 3 mil hver vei. Beklager, da ble det dieselbil isteden. Drivstoffet kostet ca. 54,-. Om man mener noe med at folk bør reise kollektivt så må kollektivt ha priser vanlige folk kan leve med. Jeg har i alle fall ikke råd til å kaste 700,- ekstra ut for å spare miljøet disse 6 milene tur retur. Vel, vi kunne jo bare blitt oppi bygda selvsagt. Isolert vårs og ikke vært med på noen ting. For vi må dessverre reise om vi skal være med på noe. For her skjer det fint lite, -nemlig!

Så å se helheten her er viktig. Det gjelder vanlige folks hverdag i aller høyeste grad. Og politikken rundt dette kan svært fort ende som enda en forsterker av forskjellen på fattig og rik. Så Støre, her må du klargjøre hva AP legger i garantien om «ikke økning for distriktene». Hvem gjelder det, egentlig?

-For nå er det vanlige folks tur, er det ikke?

Share this...
Share on Facebook
Facebook
Tweet about this on Twitter
Twitter