Ordføreren i Notodden ber om en faktabasert diskusjon om saken? Hun mener det blir feil om byens innbyggere sprer rykter på feil grunnlag. Grunnleggende er det ikke vanskelig å være enig i dette, men denne saken handler om avanserte prosesser med stor grad av faglige krav. Så frykten for miljøforurensing vil ofte baseres på synsing og følelser fra lekfolk i tilfeller som dette. Og næringen selv, fiskeoppdretts-eierne, er dessverre ikke en bransje med særlig stor grad av troverdighet. Den er kjent for å styres tungt av profitthensynet. Noe som gir grunnlag for å stille spørsmålene man undres over. Selv om de kan virke tilsynelatende dumme sett i et faglig lys.

Jeg har forsøkt å sette meg litt inn i problematikken. Vi lever jo i en tid der Google gir deg svar på mye. Spesielt om du leter litt og er villig til å lese deg opp. Det finnes mye informasjon der ute.

Ett spørsmål som umiddelbart dukker opp når jeg leser Daglig Leder av Hima Seafood, Sten Falkum, sine uttalelser i Telen er at han får det til å høres forbløffende bra ut det hele. Han orienterer oss om at de vil gjenbruke 99.7% av vannet i anlegget, så det blir bare 0,3% som slippes ut i Tinnsjøen. Og det som slippes ut betegner han som tilnærmet rent vann.

Vel, hva sier de tallene om mengder? Hvor mye vann er 0,3%? Eller, -hvor rent er «tilnærmet rent»?

Det er i alle fall ikke renere enn at de ser seg tjent med å bygge en rørledning fra Svadde på Rjukan, ned resten av Vestfjordalen og videre 1,5 km ut midtfjords i Tinnsjøen. Hva koster en slik rørledning? Om vannet er «tilnærmet» rent og i en så liten mengde som 0,3% av vannet i anlegget, kan det ikke da bare slippes rett ut i elveleiet til Måna som renner vegg i vegg med fabrikken?

Når jeg Googler så finner jeg flere omfattende rapporter om RAS anlegg (resirkuleringsanlegg). (En slik rapport med mye informasjon kan du f.eks lese her). En rapport jeg var innom viste utregnings-modeller for vannforbruk og mengder vann i RAS-anlegg. Der var det oppgitt at et anlegg som var dimensjonert for produksjon av 10.000 tonn fisk pr. år hadde et vannbehov på ca. 520 millioner m3 (kubikk) med vann. (1m3 = 1000 liter vann). Utslippstillatelsen til Hima Seafood gitt av Statsforvalteren er basert på en produksjon på 10.000 tonn fisk og 11.000 tonn fôr. Legger vi disse tallene til grunn så betyr det at 0,3% av vannet i anlegget tilsier et utslipp på ca. 178.000 liter vann i timen i snitt, -hver dag, -året rundt. Eller 4,2 millioner liter vann i døgnet rett ut i Tinnsjøen.

Så var det forurensnings-bildet. Hva med det? Igjen, krevende kunnskapsbaserte saker å finne ut av. Men i én rapport ble det beskrevet at RAS-anlegg er i dag det mest miljøvennlige konseptet for oppdrettsanlegg av fisk. Langt bedre enn alternativet som er gjennomstrømnings anlegg (som ofte er brukt i sjø-nære anlegg der vann kan pumpes inn rett fra havet). Så langt er jo det oppløftende informasjon. Når det er snakk om miljø-konsekvenser så er energi-forbruket det som karakteriseres som det mest krevende problemet med slike RAS-anlegg. Men det anslås også at spillvannet, det vannet som slippes ut, vil føre noe avfall med seg. Her vil selvsagt anleggets valg av løsninger være svært avgjørende, men det anslås uansett at selv i de beste anleggene med den nyeste teknologien vil en ikke klare å rense ut mer enn i beste fall 98% av fôr-rester, slam og øvrige avfallsstoffer. Det betyr slik jeg med min begrensede kunnskap kan forstå det, -at «tilnærmet rent» betyr vann som fører med seg 2% eller mer av avfalls-slammet fra anlegget i utslippet.

Vel, 2% slam-avfall fra 10.000 tonn fisk og 11.000 tonn fôr fordelt på 4,2 millioner liter vann i døgnet er muligens hva vi har foran oss rett ut i fjorden. Dette vannet som altså først leder ned i Notoddens, -og så til Skien sitt drikkevanns-reservoar.

Kanskje er ikke dette et problem nå. Kanskje ikke om 3 år heller… men hva når dette har surret og gått i 8-10-15 år? Hva da?

Jeg deler virkelig Truls Ekeberg sin følelse av at her har man forsøkt å gå stille i dørene for å slippe for mye spørsmål. Selvsagt skulle både Notodden og Skien vært høringsinstanser i dette fra starten av. Begge disse kommunene er berørt av vannet fra Tinnsjøen. I og for seg også Bø, som forvaltere av Sauheradelva og nordre del av Norsjø vassdraget.

Og i en av rapportene jeg leste (datert i siste kvartal 2021) så ble det kritisert at forvaltningen av søknader og søknads-svar ikke så langt er standardisert av myndighetene og at dette medførte ulik behandling av søknader fra distrikt til distrikt. Det ble også påpekt at kontrollfunksjonene rundt oppfølging av utslippstillatelser over tid også led under manglende standardisering og manglende økonomiske ressurser. Derfor bestod tilsynet ofte kun av en gjennomgang av anleggets interne protokoller, da basert på driftsselskapets egne registrerte data. Ergo, lite eller ingen offentlig kontroll basert på selvstendige målinger for eksempel på utslippsstedet. Myndighetene behandler i så fall bedriftens interne selv-utførte målinger som aksepterte mål-data for offentlig kontroll. Om dette medfører riktighet, så er det urovekkende fordi det gir stor grad av mulighet for manipulasjon av mål-tallene ved utslipp.

Men Ordføreren i Notodden har rett i én ting, her trengs faglig kompetanse for å ha bastante meninger som holder mål. Det er det nok dessverre bare fagfolk som kan stå støtt i og da blir det som å sette «bukken til å passe havresekken» om Notoddens politikere og innbyggere skal møte opp for å stille spørsmål til de som eier/drifter anlegget og at premisset er at det er deres råd og veiledning som skal anses som kunnskapsbasert mens resten av forsamlingen er å anse som synsere og lekfolk.

Vel, dette er krevende! Her trenger vi folk med kunnskap til å stille spørsmålene og ikke minst for å kunne evaluere svarene som blir gitt. Uten det er det vel ikke noe vits i å engasjere seg noe mer i dette. For det vil jo bare falle på sin egen urimelighet uten en uavhengig faglig kunnskapsbasert viten å støtte seg på.