Denne uken begynte med et «politisk kvarter» på NRK der AP’s Tonje Brenna forsøkte seg på et oppgjør med Rødt og SV om retorikken i debatten om ytelser. Brenna mente at vi heller bør diskutere hvordan vi kan få folk på ytelser over i arbeid, fremfor å hele tiden bare snakke om nivået på ytelsene.

Arbeidslinja
Ingen er uenige i at hovedregelen i et velferdssamfunn er at flest mulig i arbeidsfør alder bør delta i arbeidslivet. Men, i en befolkning på 5,5 mill. mennesker vil det alltid være enkeltindivider som faller utenfor. Det er ingen motsetning i dette! Det må gå an å diskutere om minsteytelsene isolert sett er for lave uten at man i neste setning trekker inn retorikk som indikerer at den syke burde først og fremst forsøke å komme seg tilbake i jobb.

Kollektive forsikringsordninger
I Norge har vi kollektive forsikringsordninger for dette formålet. Så lenge du jobber trekkes du hver mnd. en forsikringspremie (trygdeavgift) som skal sikre deg dersom du i fremtiden mister inntektsevnen. Denne forsikringen forvaltes av vårt felles offentlige velferdskontor, «NAV». Når en arbeidstaker av ulike årsaker faller utenfor arbeidslivet er det et planlagt løp som starter. Først blir man sykemeldt. I første fase for å bli frisk. Horisonten er da maksimalt bare noen få uker…

Langtids-sykemeldt
Så blir man langtidssykemeldt. Da er man over i neste fase og NAV’s alarmklokker lyser umiddelbart. Nå følger det dialog-møter med deg som «bruker», NAV er selvsagt med, legen din blir involvert og arbeidsgiveren din blir koblet inn. Hva kan gjøres? Finnes det bøtende tiltak som kan avhjelpe? Nå settes alle ressurser inn på å tilrettelegge for rask tilbake-førsel i hel eller delvis jobb.

Etter 12 mnd. er det stopp!
Neste steg nås når dette arbeidet ikke har ført frem og brukeren har gått helt eller delvis sykemeldt i ett år. Da frigjøres arbeidsgiveren og den syke går over på AAP. (Arbeidsavklaringspenger). Nå stiller NAV opp og ber deg sende meldekort hver 14 dag, du må ta de kurs du eventuelt blir tilbudt, samtidig med at du må søke jobber om du vurderes frisk nok til det. Selvsagt blir du fortsatt fritatt for dette om legen fortsatt mener du er for syk til å delta, men på dette stadiet er presset relativt konstant på at nå må du forsøke å komme deg videre.

Vurdering av arbeidsevne i bedrift
Videre løp vil etter hvert kreve at du blir arbeids-avklart gjennom NAV. Da er det gjerne utplassering i vernet bedrift eller arbeidsavklaringsbedrift som over litt tid gjør en vurdering av din arbeidsevne eller eventuelt restarbeidsevne. Konklusjonene fra denne kartleggingen vil så ligge til grunn for videre løp. F.eks videre arbeidssøking med støtte fra ytelsen AAP, eller søknad om helt eller delvis uføretrygd.

En slik avklaring tar tid
Noen ganger tar disse prosessene mange år. Spesielt dersom utfallet ikke er åpenbart. NAV skal vel i teorien avklare deg i løpet av maks 3 år, men eksemplene på at det tar lengre tid er mange. Det kan for enkelte ta både 8, 10 og 12 år. Det er faktisk ikke uvanlig å høre historier om årelange kamper med systemet. For min egen del tok det 12 år fra jeg ble alvorlig syk til jeg ble avklart som varig ufør.

Ja, du har forsikring. Alle arbeidstakere i Norge har det!
Så NAV er altså samfunnets forsikrings-kontor. Det er de som er satt til å vurdere din «forsikringssak». Er du berettiget etter vilkårene til å få din utbetaling, eller har du ikke krav på erstatning? Det er samfunnskontrakten i Norge. Vi har kollektive forsikringsordninger isteden for at den enkelte kjøper seg uføreforsikring på privat initiativ. Dette er et valg Norge som land har tatt, at her skal alle ha en felles kollektiv velferdsløsning dekket over skatteseddelen og statsbudsjettet.

Forventer du et greit oppgjør fra din egen forsikring om en skade inntreffer?
Om du har krasjet bilen din og har forsikring, ja så dekker selskapet tapet ditt. Det har du som forsikringstager klare forventninger om. Det er nettopp derfor du har betalt forsikringene dine over tid. For å ha en sikring om uhellet skulle være ute. Dette er basert på samme prinsipp som folketrygden. Mange betaler for private forsikringer hele livet, men bruker den aldri. Andre vraker den ene bilen etter den andre og får dekket tapet. Sånn virker forsikringer og sånn virker våre felles folke-finansierte velferdsordninger også.

Syke folk bruker selvsagt forsikringen sin. Det skulle bare mangle!
Å se dette på denne måten kan kanskje løfte blikket til de som anser syke og uføre som en belastning for samfunnet. De som anser syke folk som late. Joda, de syke som ender på uføreytelse koster selvsagt samfunnet penger, penger som vi alle spleiser på gjennom våre innbetalinger av skatter og avgifter. Men dem det gjelder er vurdert og de har sitt rettmessige krav på erstatning.

Misunnelse er ofte basert på kunnskapsløshet.
Både den ene og den andre veien. Vi skal ikke være misunnelige på folk som tjener godt med penger, det er helt greit. Men vi skal ikke være misunnelige på syke og uføre heller. Mange tror de bare går hjemme og har ferie på statens regning! Men i rettferdighetens navn, -det er jo ikke slik!

Utenpå er jeg den samme
Vel, Jeg personlig kjenner ingen som ikke vil jobbe, men jeg kjenner mange som ikke kan. Av mange ulike årsaker! Det er vanskelig å se på utsiden av folk hva de faktisk sliter med. Det er mange som ser helt friske ut, men som ikke er det. Når du ser de ute, ja så har de sine gode dager. De dagene de er for syke, holder de seg som oftest hjemme for seg selv og sliter med sitt. -Ute av syn, ute av sinn. Slik er det. Så tenk på det neste gang du tenker at: «hen der har uføretrygd, men hen er jo både oppgående og intelligent» – Hvorfor kan ikke hen jobbe? Det er ikke slik at du må være sengeliggende og uten meninger for å ende utenfor yrkeslivet. Du blir ikke dummere eller mindre talefør enn før, selv om du på et tidspunkt i livet pådrar deg skader, plager eller lyter som hindrer deg i å stå i arbeid. Har du uføretrygd så er dette allerede avklart av NAV. Det tar mange år å komme igjennom det nåløyet. De som har en uføreytelse har begrunnede krav på det.

Uføretrygd på falskt grunnlag…
Har vi hørt den før? Joda, et vanlig argument fra kritikerne. Og de finnes sikkert, de som gjennom en lang avklaring hos NAV har fått karret til seg «et liv i fattigdom» av ren latskap. Du finner de som kjører bilen i grøfta for å få forsikringen sin også. Men er dette regelen, tror du? Eller er det unntakene?
Vel, du skjønner hvor jeg vil. Jeg har vært igjennom en 12 års vurdering hos NAV. En av mine nære venner er også innvilget uføretrygd, -omsider! Hans vurdering tok nærmere 15 år. Vi må slutte med denne mistenkeliggjøringen, for det er bare stigmatiserende for alle de som faktisk er syke og som har hatt et ærlig løp gjennom NAV der de har endt opp med en ytelse fordi de faktisk både trenger det og har krav på det!

Minsteytelsene er for lave
Og slik dyrtiden herjer med oss nå, så er de laveste satsene på våre offentlige ytelser langt under EU’s fattigdomsgrense. Jeg blir dårlig av å høre på Henrik Asheim (H) når han drar ideen om at minsteytelsen ikke må være lik eller høyere enn hva de som er i full jobb har som lønn, for da vil motivasjonen for å komme i arbeid falle bort. Dette bygger altså på ideen om at hvis du liksom har mer på ytelse enn du vil få i fast arbeid, så vil du bare bli på ytelse?

Men Henrik; En arbeidsufør eller minstepensjonist trenger ikke lønns-motivasjon for å komme i arbeid igjen. Når du er for syk til å arbeide eller er ferdig med ditt aktive yrkesliv, så er det løpet lagt! Du skal ikke ut i arbeid igjen, du skal bare leve! For dem det gjelder er dette allerede avklart.

Lønningene er for lave i mange yrker
Om det er slik Asheim forfekter, at det prinsipielt må være et gap mellom ytelser og de som står i lavtlønnsyrkene. ja så er det i så fall de laveste lønningene som må opp slik at ytelsene kan følge etter til et nivå der du slipper å stå i matkø for å få endene til å møtes. Det er bare trist å høre på Asheim og Brenna der de står å forsøker å forsvare en ordning som sender våre mest ressurssvake rett ut i synlig fattigdom. Og det skjer i ekspressfart om dagen. Det går fra vondt til verre uke for uke nå. Og dette skjer i et av verdens rikeste land som har 15.000 milliarder på bok og på toppen av det hele ledes av et parti som hevder de er sosialdemokrater!