Har du en klar favoritt av de nasjonale partiene? I så fall er jo saken grei, da stemmer du i tråd med din overbevisning. Men hva med alle tvilerne? De som ikke vet hva de skal stemme? De som ikke finner noen de føler som taler deres sak. I denne artikkelen skal jeg gi alle tvilerne et råd som vil kunne riste litt liv i den selvopptatte politiker-adelen. Så er du drit lei hele det politiske skuespillet, -Stem Blankt! Men avgi din stemme!

Om du er er drit lei politikere: -SÅ STEM BLANKT I 2025

Hva er det egentlig igjen av et liksom-venstreorientert AP?
-Fint lite, spør du meg! Det som er enda verre er hvordan våre folkevalgte har klart å fjerne seg fra vanlige folks hverdag. Ikke nok med det, men det virker som om partiledelsen har mistet kontakten med grasrota i partiet også. Støres EU-lojalitet er åpenbart altoppslukende og overgår de fleste av medlemslandenes evne til å følge opp de ulike reformene. Norge er best i klassen, selv uten medlemskap i unionen. Jeg irriterer meg over hvor like våre to største styrings-parti, Arbeiderpartiet og Høyre, er blitt. I mange av de store spørsmålene står de for det samme, som f.eks. i EU spørsmålet. De har likt syn i energipolitikken. De har tilnærmet samme holdning til befolkningen som er avhengig av ytelser (med kun små marginale forskjeller). Og de snakker begge på både utpust og innpust om den omstridte «Arbeidslinja» som best fungerer til å sette den arbeidsføre delen av befolkningen opp mot de som av ulike årsaker har falt utenfor. Det holder ikke bare å ha endt i fattigdom, nei du skal føle på litt skam i tillegg. -Da skjerper du deg sikkert bedre, tror du ikke?

Arbeiderpartiet er ikke lenger hva det var. Det fremstår mer og mer som et «Høyre-light»-parti og de søker ofte samarbeid mer i sentrum av norsk politikk enn mot sine «egne» på venstresiden. AP frir til SP, heller enn Rødt og de har sågar til og med bruset med fjærene for KRF. Vel, så har de tatt SV som foretrukken partner inn i budsjettsamarbeidet, men uttrykker likevel tydelig motstand mot Rødt. -Hvorfor? Det er ingen annen fornuftig forklaring enn at de vil lefle rundt sentrum i norsk politikk i de sosialdemokratiske spørsmålene, samt langt inn på høyre banehalvdel i EU, energi og nærings-spørsmål.

Tilliten er svekket
Mange av oss har mistet tilliten. Den ene saken etter den andre rulles opp. Det er tuklet med reiseregninger, det er tuklet med bostedsadresser og pendlerboliger, det er jukset på eksamener og det er ofte en sløsing med våre felles verdier som er tilnærmet uforståelig. Som eksempel kan jeg nevne den mye omtalte stortings-garasjen. Det startet med at det var noen kontorer som skulle pusses opp i Prinsensgate 26, da med en kostnadsramme på 70 millioner. Men i 2014 kom ideen om at denne adressen kunne bygges om til innkjøring for en garasje til politikerne. Kostnadsrammen økte til 1,1 milliard. I 2018 noteres sluttsummen, den ble på hele 2,3 milliarder… for en garasje og et postmottak.

Rådgivere og påvirkere
Dette er egne fagmiljøer som jobber rundt i kulissene av våre folkevalgte. «Lakselobbyen» har vi fått vite litt om det siste året. Solide aktører i næringslivet bruker store summer på å hyre inn tjenester fra de såkalte PR-byråene. Ofte tilsettes politikere som går ut av rollene sine på stortinget som rådgivere i disse selskapene. De er å anse som god butikk for PR-byråene der de trer inn i rollen som pr-rådgiver med første hånds kunnskap om de politiske prosessene og med stort nettverk rett inn i stortingets korridorer. Helt usynlig for oss vanlige borgere, men de besitter stor makt fra sine usynlige posisjoner. De siste årene har de også begynt å gå andre veien, -fra byråene og inn i viktige politiske posisjoner. Og når arbeidsdagen er slutt, ja så tror jeg ikke jeg tar mye feil i min antagelse om at både folkevalgte og deres påvirkere treffes i uformelle omgivelser for å avslutte dagen med et glass eller to. Til sammen utgjør de en skjult makt-elite som det er vanskelig å se som noe annet enn en slags skjult adel. (Adel: De som er tilsidesatt for loven»).

Og kundelistene til byråene er hemmelige. Og Stortinget selv, ja de stemte ned forslaget om åpenhet rundt hvem som har kontakt med hvem fra disse byråene. -Tillitsvekkende aktivitet? Neppe!

Sjarlataner i dress
Er du drit lei hele saueflokken og ikke vet hva du skal stemme? –Så stem blankt! Men gjør din plikt, stem. Dersom alle som mener at det ikke spiller noen rolle hva du stemmer, i stede for å sitte hjemme stemmer blankt, så vil andelen blanke stemmer bli et tydelig signal om at noe er alvorlig galt med demokratiet. Og siden 2011 har de blanke stemmene økt for hvert valgår.

Tiden da våre folkevalgte mente noe selv og holdt flammende innlegg rett fra hjertet er dessverre forbi. Nå møter de opp med godt betalte rådgivere ved sin side, de går aldri utenfor manus og de er drillet på hvordan de skal svare uten å bli for konkrete. Ja, de vasser i sivet med så store gummistøvler at gjedda aldri får tak. Hvor lenge kan dette få fortsette?

Jeg mener at valget i 2025 er valget der folket skal gi de store partiene en mitt på trynet. Eten stemmer vi inn fløy-partier som kan bli så sterke at de vil klare å korrigere de store styrings-partiene, eller så stemmer vi blankt. Men vi går til urnene!

Vi vanlige borgere forlanger nå at landets regjering tar tilbake kontrollen over energi-sektoren og at det legges planer for en omfordeling av rikdom som monner. Ingen er tjent med at forskjellene øker i rekordfart slik det har gjort i alle fall de siste 40 årene. Og er du enig i det siste her, ja så kan du stemme Rødt, så slipper du å stemme blankt 🙂

-For det holder nå, det er nok!