Jeg har offisielt byttet politisk beite. Jeg har meldt meg ut av Arbeiderpartiet og meldt meg inn i Rødt. Hvorfor? Det har sine klare begrunnelser som jeg vil forklare nærmere i denne monologen.

Har jeg blitt kommunist? Svaret er selvsagt nei. Jeg har likevel lenge hatt sansen for mye av Rødt sitt tankesett. Men jeg, som veldig mange andre, har hatt noen overfladiske forutinntatte holdninger om at Rødt er et kommunistisk parti med ideer om væpnet revolusjon og forherligelse av kommunismen slik vi kjenner den fra dagens totalitære styresett. Da i folke-oppfatningen av styresett som Russland, Nord-Korea eller Kina. Det tok tid for meg å komme meg ut av «loopen» om at dagens Rødt, som ble stiftet under nytt navn og ny paraply i 2007, -ikke lenger er bare det gamle RV eller AKP-ml i ny drakt. Nå er jeg frigjort fra disse misforståelsene og ser det hele med nytt blikk.

Jeg kjenner selvsagt den gamle historien! Men hva var grunnlaget for å starte et «nytt» parti med nytt navn i 2007? Det var for å meisle ut ny politikk og komme seg vekk fra de gamle mytene om totalitær kommunisme og væpnet revolusjon. Partiets flertall er ikke der, -det var noen få som hang igjen i disse gamle traurige tankesettene, men de dominerte like fult folke-oppfatningen om ytre venstre fløy i norsk politikk.

De siste 20 årene har hele det politiske bilde i Norge beveget seg til høyre på den politiske aksen. Også Rødt. Dagens Rødt regner seg som et sosialistisk parti med mål om en demokratisk sosialisme.

Ja, partiet har røtter i den marxistiske tradisjonen, men de har likevel tatt klart avstand fra autoritære kommunistiske regimer. Marx ideer har mange gode sosialistiske tanker, men folke-forståelsen av dette setter dessverre et likhetstegn mellom marx’s sosialistiske tankesett og totalitære styresett som Russland, Kina og Nord-Korea m.f. – Det er her folk bommer! Kunnskapsmangel gjør at de ikke klarer å se forskjell på idegrunnlaget brukt innenfor rammen av sosialistisk demokrati kontra diktatur-styre slik vi kjenner det fra totalitære kommunistiske styresett i dag. Her er det en vesentlig forskjell hvor Rødt står støtt og tar klar avstand fra de totalitære ideene.

Derfor er det for «grundt» å kaste ut den slitte floskelen om at Rødt er kommunister, da i forståelsen av at «folket» ikke vil ha kommunistisk despot-styre i Norge.

Står du på venstresiden i arbeiderpartiet og føler du ikke blir hørt?
Høyrefløyen i Rødt og venstrefløyen i AP er i grunn temmelig nær hverandre i ideologi og politisk tankesett. Rødt sin politikk i dag er slik jeg opplever det på mange måter temmelig sammenlignbart med arbeiderpartiets politikk på 70-tallet og tidlig 80-tall (-1981). Gerhardsen og Nordli sitt arbeiderparti. Arbeiderpartiet i tiden før Gro Harlem Brundtland kom inn med sin borgerlige bakgrunn og reformerte AP til et nyliberalt parti. Et slags «moderne» AP der «New Public Management» skulle gjøre alt så mye bedre. AP tok en annen retning fra den dagen og politikken beveget seg sakte men sikkert til høyre over hele aksen. I dag mener jeg at «venstresiden» i AP ikke når frem i eget parti. Dagens AP er blitt til noe annet. Et akademiker styrt parti med sterk forankring i øvre middelklasse. Et parti der ledelsen har klokketro på EU-medlemskap og sentrum-høyre politikk.

Som aktiv i AP kan du selvsagt få med deg lokalpartiet på tanker du har, men om ikke dine tanker er i tråd med partiledelsens ideer, så kommer det neppe lengre enn til idestadiet lokalt. Se hva som skjedde i ACER-saken for noen år siden. Det var massiv motstand lokalt over hele landet. Den ene ordføreren etter den andre sendte inn sine appeller. Hva skjedde? Barth-Eide reddet skuta for partiledelsen med en politisk finte med syv eller åtte kulepunkter som skulle tas med i avtalen med EU… og grasrota i partiet roet seg.
-Men hva ble resultatet? Hele venstresiden og grasrota i AP ble lurt trill rundt av sine egne EU-vennlige topper og kulepunktene var ikke verdt papiret de var skrevet på. De er heller ikke så vidt jeg vet tatt med i den inngåtte acer-avtalen slik det ble lovet. Erna, som var den som skulle ivareta dette i forhandlingene, la de nok nederst i skuffen!

-Så i mitt hode mener jeg at om venstresiden i AP vil bli hørt, så bør de heller stemme på Rødt eller SV i valget til høsten. Et sterkt Rødt/SV vil trekke AP til venstre. Det er langt mer effektivt å bruke stemmen i september enn å møte i sine respektive lokallag og tro de har noen som helst mulighet for å «snakke» dagens AP til venstre i det politiske bildet. -Det kommer nemlig ikke til å skje!

Om lojaliteten er sterk, for den mekanismen kjenner jeg etter å ha vært aktivt med i AP over en, tja, 10-15 års periode, så kan du fortsatt være med der, men hva du legger i «konvolutten» når du stemmer er det ingen andre enn du selv som kjenner til, med mindre du ønsker det annerledes.

Så om du føler at ditt AP burde gått tydeligere til venstre i politikken så vil de tvinges til det dersom de blir satt i en situasjon der de blir avhengig av Rødt og SV for å beholde makten. Nå er AP tilbake på rundt 30 prosent, så AP vil også i fremtiden være styrings-partiet på venstresiden i norsk politikk.

Men en bra kabal ville vært om 5 prosent av AP går til R og SV og ender på 25 prosent. Senterpartiet forblir på rundt 5-6 prosent som i dag og SV og Rødt runder 20 prosent til sammen så vil jeg tro balansen vil fungere fint for venstresiden i AP. Valget vinnes, men alle nevnte partier over vil få sin innflytelse. Det vil innebære et klart nei til EU standpunkt, det vil gi nei til EUs fjerde energimarkeds-pakke og det vil gi en bedre skattepolitikk for lav og middelklassen. Til og med en tannhelse-reform kunne være innen rekkevidde.

Er du på venstresiden i AP i dag, -Tenkt på det! Dette er en snarvei til å presse dine egne til din side i politikken.