Det interkommunale selskapet Irmat AS har på vegne av seg selv, i eget styremøte, tatt en beslutning om å ikke fornye anbudsavtalene de har hatt med private samarbeidspartnere på innhenting av husholdningsavfall i de tre kommunene. I min omtale her vil jeg kun belyse situasjonen på Notodden og for Notodden kommunes del.
Det virker til at Irmat AS har adgang til å ta de beslutningene de har tatt i kraft av aksjeeieravtalen og de statuttene som Irmat AS er tildelt som rammeverk for virksomheten fra eierkommunene, -Notodden, Hjartdal og Midt-Telemark. Men samtidig så peker «Teckal-unntaket» på at dersom Irmat AS har en så sterkt fristilt posisjon som selskap at de kan ta slike store markedsmessige beslutninger på eget grunnlag, så vil de ikke kunne regnes som en «In-house-virksomhet» i kommunen. Da betyr det i så fall at kommunen må konkurranseutsette innsamlingen av husholdningsavfallet fra innbyggerne og at Irmat AS, dersom de vil overta innhentingen, må legge inn anbud på like vilkår med andre private aktører eller interessenter.
Vedtaket fra Irmat sitt styremøte aktualiserer uansett en rekke lokale konsekvenser som kommunestyret bør se seg tjent med å diskutere i kraft av sin eiermakt i Irmat AS. Da det ikke er innlysende at Irmat AS sine interesser i saken nødvendig vis er sammenfallende med Kommunens interesser som eier.
1. Vedtaket som er gjort vil delvis sparke beina under et av byens eldste private selskaper. Naturlig nok har det endret selskaps-organisering noen ganger på veien, men dagens Notodden Renovasjon AS har i praksis hentet og fraktet byens husholdningsavfall sammenhengende i mer enn 100 år. Det begynte med bestefaren til han som sitter i lederstolen i dag. Da med hest, kjerre og høygaffel. Det er et selskap som har tjent byen vel. Firmaet har alltid skjøttet sine oppgaver uten nevneverdige problemer og vil som byens eneste lokale renovasjons-selskap selvsagt slite når de brått mister rundt regnet halvparten av virksomheten.
2. Notodden Renovasjon er i dag kommunens eneste lokale tilbyder for innhenting av privat nærings-renovasjon. Dette kan stå i fare for å måtte legges ned med begrunnelse i at dette alene ikke er et forsvarlig driftsgrunnlag for videre drift. Resultatet vil i så fall bli at store nasjonale aktører som f.eks. Ragn-Sells AS kommer inn og overtar, eller Sunde Transport som en aktør fra nabokommunene. Det kommunen må merke seg da er at skatteinntektene fra den resterende virksomheten vil i et slikt scenario flyttes ut av Notodden kommune. Også innkjøpene som ringvirkninger av dagens drift vil reduseres betraktelig i kommunen da store nasjonale aktører har sine etablerte kanaler der de er etablert.
3. Kommunen har vel også et uttalt ønske om å bidra til, og legge til rette for, et sunt privat næringsliv i kommunen. Dette prinsippet underbygges neppe gjennom Irmat AS sin avgjørelse. Hadde det vært et landsdekkende selskap tilhørende skattemessig i en annen kommune som hadde vært engasjert i det inneværende anbudet, så hadde dette vært en annen diskusjon for kommunen. Men nå er det et velfungerende lokalt selskap som har tjent kommunen i over 100 år som skal vingeklippes.
-Og det skjer uten at Irmat AS har drøftet dette med eierne og uten en eneste økonomisk modell som viser at dette vil være lønnsomt. -Hva er den reelle planen? Og hva er merverdien av å gjennomføre dette?
Dette er relevante spørsmål som majoritetseieren av Irmat bør be om svar på! Notodden Kommune kommer åpenbart i en interessekonflikt der hensynet til eget selskap (eierskapet i Irmat AS) og hensynet til kommunens private næringsliv kommer i konflikt. Her bør kommunen som et minimum, vurdere, -om de skal gripe inn eller ikke. Dette bør i det minste være et tema der kommunestyret tar en prinsipiell diskusjon rundt den litt spesielle situasjonen.
4. En så stor og omfattende endring av driften for Irmat burde kanskje vært en generalforsamlings-sak, mer enn et enkelt styrevedtak i Irmat AS. Det er en betydelig omlegging det legges opp til og det er ikke gitt at dette verken vil gå strømlinjeformet for seg eller være økonomisk lønnsomt. Grelle eksempler finnes, uten sammenligning for øvrig.
Personlig er jeg som utgangspunkt opptatt av at en del statlig og kommunal infrastruktur-virksomhet kan, -og noen ganger bør, betjenes av det offentlige. Men noen ganger så er det også noen lokale hensyn som kanskje gjør at det er formålstjenlig å ikke ri prinsippene for enhver pris. Jeg tenker at denne saken i alle fall er verdt en slik debatt i kommunestyret.
Notodden kommune er tross alt majoritetseier med vel 52% av aksjene i Irmat og således har de et eier-mandat gjennom generalforsamlingen.
Ser vi på veilederen fra KS (Kommunenes Sentralforbund) vedrørende opprettelse av kommunale aksjeselskaper så omtales hensynet til konkuranseutsettelse. (link til veilederen)
«3. OM REGELVERKET OM OFFENTLIGE INNKJØP: Kommuner er som offentlige organer omfattet av regelverket om offentlige innkjøp. Dersom en virksomhet skal skilles ut til et selskap, som kommunen deretter ønsker å kjøpe tjenester eller varer fra, må det sikres at regelverket om offentlige innkjøp er varetatt. Ofte vil dette innebære at kommunen må legge den tjenesten de ønsker å kjøpe ut på anbud, slik at også kommunens eget selskap må konkurrere for å få avtalen om leveransen. Så lenge kommunen eier selskapet alene eller i hovedsak sammen med andre offentlige eiere, vil også selskapet være omfattet av regelverket og må følge bestemte prosedyrer ved egne innkjøp.»
Videre sier veilederen følgende: «Regelverket gir likevel en snever adgang (Teckal-unntaket) til å unngå dette dersom selskapet kan anses å ha fått en enerett, eller det er tale om såkalt handel i egenregi, d.v.s at selskapets omsetning er så nært knyttet til kommunen at den anses som om kommunen handler med en egen etat. Denne problemstillingen er det særs viktig at kommunen tar med i betraktning når det skal vurderes om det er ønskelig og hensiktsmessig å skille ut en kommunal virksomhet i et eget selskap.«
Kommunalt eid aksjeselskap og anskaffelsesplikt
Et kommunalt eid aksjeselskap (AS) som håndterer kommunens husholdningsavfall, er i utgangspunktet et eget rettssubjekt, og når kommunen kjøper tjenester fra selskapet, er dette normalt en anskaffelse som faller inn under LOA (Lov om offentlige anskaffelser) og anskaffelsesforskriften.
Kommunen kan ikke fritt tildele kontrakter til et selskap den eier uten konkurranse — med mindre vilkårene for unntak (såkalt «in-house-unntak», eller Teckal-unntaket) er oppfylt.
Teckal-unntaket (in-house unntak)
Dette unntaket er fastsatt i anskaffelsesforskriften § 3-1 (2) og bygger på EU-domstolens praksis (bl.a. Teckal-dommen C-107/98).
For at kommunen lovlig kan tildele oppdrag direkte til sitt heleide selskap uten anbud, må to hovedvilkår være oppfylt:
- Kontrollkriteriet:
Kommunen må utøve en kontroll over selskapet som tilsvarer det den utøver over egne enheter.- Dvs. selskapet må ikke ha full forretningsmessig frihet.
- Kommunen må ha avgjørende innflytelse over strategiske beslutninger og viktige avgjørelser.
- Selskapet bør ikke ha private eiere (eller bare et symbolsk mindretall i spesielle tilfeller).
- Aktivitetskriteriet:
Selskapet må utføre mer enn 80 % av sin virksomhet for eierkommunen(e).- Dvs. det kan ikke være et kommersielt selskap som tilbyr tjenester til mange andre kunder.
- Hvis selskapet f.eks. håndterer avfall for både kommunen og private næringslivskunder, må minst 80 % av omsetningen være fra eierkommunens oppdrag.
Da blir spørsmålet: Er Irmat AS å anse som et selskap som kan forfordeles eller må innhentingen av husholdningsavfallet ut på anbud?