Notodden Kommune og Hjartdal Kommune har i tur og orden bedt Irmats øverste ledelse, -styreleder og daglig leder, om å komme for å orientere lokalpolitikerne om saken. I mangel av politisk grunnforståelse om saken kan det synes at kommunenes politiske ledelse støtter seg på Irmats ledelse for å få faglige vurderinger, informasjon og råd i saken.

Men hva Irmats ledelse mener om deres egen håndtering av anbuds-spørsmålet er helt irrelevant. Det er ikke Irmat AS som har det grunnleggende ansvaret for en lovpålagt tjeneste, det er det kommunene som har!

Og kommunene, i dette tilfellet Notodden og Hjartdal, har kun to alternativer til drift vedrørende den lovpålagte håndteringen av kommunenes husholdningsavfall. Så lenge de har valgt et kommunalt aksjeselskap (Irmat AS) som praktisk aktør for avfallshåndteringen så må det enten gjøres i såkalt «utvidet egen regi» (in-house-virksomhet) eller som en fullstendig «outsourcet» tjeneste til aksjeselskapet, -såkalt utkontraktering.

Når Ordførere, politikere, formannskap eller kommunestyrer nå ber Irmats ledelse om å forklare og/eller opplyse dem hva Irmats styre har vektlagt når «de» nå har bestemt seg for å ikke anbuds-utsette innhentingen av kommunenes husholdningsavfall, så får de selvsagt innlysende svar fra Irmats ledelse. De blir opplyst om at styret i Irmat AS legger aksjeeieravtalen og øvrige føringer gitt av eierne til grunn for beslutningen. Og om man ser inn i disse føringene, så ser jo alt såre vel ut. Irmat AS har helt sikkert alt på det tørre sett i dette perspektivet. Det er bare det at dette er å snu hele problemstillingen på hode. For det er ikke Irmat AS som er lovpålagt denne tjenesten. Det er det kommunene som er. Dette ansvaret er selvsagt helt uavhengig av hvem som rent praktisk drifter tjenesten.

Så saken er at det er Notodden kommune og Hjartdal kommune som må kunne vise til kriteriene for at de ikke trenger å anbuds-utsette innhentingen av kommunenes husholdningsavfall.

Og når det nå er slik at eier-kommunene åpenbart er enige med Irmat AS i at tjenesten ikke skal anbuds-utsettes, men tildeles aksjeselskapet Irmat AS uten konkurranse, -ja så er det også kommunens ansvar å vurdere og synligjøre at Irmat AS faktisk drives etter prinsippene for såkalt «utvidet egen regi» (at de faktisk er å anse som en «In-House-Virksomhet»).

Da må Kommunen kunne vise til åpenhet om omsetningen i selskapet og gjennom regnskapstall vise at Irmats omsetning er fordelt i tråd med omsetningskravet for å kunne regne selskapet som et in-house selskap. Dette kriteriet er at minst 80% av selskapets inntekter kommer fra innhentingen av kommunens husholdningsavfall. Og således må ikke andre utfakturerte tjenester, inkludert kommunalt næringsavfall, utgjøre mer enn 20% av selskapets omsetning.

Så må kommunene videre også kunne vise til at selskapet (Irmat AS) er underlagt kommunene på en slik måte at kommunene har avgjørende innflytelse på alle strategiske beslutninger i selskapet. Det såkalte kontrollkriteriet.

Innfrir Kommunen og selskapet disse kriteriene, så kan man slippe anbudsutsettelse av den lovpålagte tjenesten. Innfrir ikke dagens drift én eller begge av disse kriteriene, så kan ikke kommunene påberope seg «utvidet egen regi» og den lovpålagte tjenesten må ut på anbud i tråd med lov om offentlig anskaffelse.

Og disse vurderingene er det eier-kommunene selv som må gjøre! Det er ikke opp til Irmat AS sitt styre å vurdere om kommunen må anbuds-utsette tjenesten eller ei.

Drives Irmat AS som et «In-house-selskap» så er det enkelt for kommunene å vurdere dette, for da er Irmats drift så nær kommunene i det daglige at disse kriteriene (kontrollkriterie og aktivitetskriteriet) er kjente størrelser for eierkommunene.

Derimot, når kommunene gjør som de gjør, -kaller inn selskapets ledelse for å bli fortalt at Irmat AS har alt på det tørre. – Politikerne blir forklart og fortalt av Irmats ledelse at selskapet har myndighet til å foreta slike avgjørelser i kraft av de fullmakter kommunene tidligere har gitt selskapet, -ja så tyder mye på at Irmat AS ikke er et «In-house-selskap».

Da peker det mer mot en selvstendig aktør som har fått «outsoucet» hele kommunens lovpålagte tjeneste og i kraft av dette driftes som et rent kommersielt aksjeselskap. Et selskap der alle strategiske avgjørelser tas på markeds -og forretningsmessige vilkår av styret i Irmat AS og uten videre særlig detaljert innblanding fra eierne. Noe også ordføreren i Notodden langt på vei bekreftet i Telen den 13.09.25. Der hun presiserte at hun ikke sitter i styret for selskapet og at hun således ikke kunne blande seg inn i styrets strategiske beslutninger for selskapet. Hun understreket også at dette heller ikke er ønskelig fra kommunens politiske side.

Så om kommunene (Notodden og Hjartdal) vil forfordele tjenesten til sitt eget selvstendige aksjeselskap så må tjenesten dokumenters til å være driftet i «utvidet egen regi» jmf. de kriterier som gjelder i lovgivningen. -Om ikke, så må kommunene anbuds-utsette oppdraget og Irmat AS må søke anbudet i konkurranse med andre kommersielle aktører/interessenter om de ønsker å få tjenesten på egne hender.

Og dette siste uthevede her er helt uavhengig av hvilke fullmakter Irmat AS selv føler de har. Det er irrelevant. Dette er jo forhold kommunene må vurdere. Det er ikke under noen omstendigheter Irmat AS som har det grunnleggende eierforholdet til innsamling av kommunalt husholdningsavfall. Det er en lovpålagt tjeneste som er kommunens ansvar. Ene og alene! -Men kommunen kan organisere seg bort i fra den praktiske håndteringen, -som de åpenbart gjør. Men da er det en del kriterier som slår inn i vurderingene om anbudsutsettelse eller ei. -Og dette må åpenbart være kommunens oppgave å vurdere, eventuelt å forsvare, som den grunnleggende eieren av tjenesten. Alt annet vil være å sette «bukken til å passe havresekken». -Noe som fort blir feil i offentlig forvaltning!