Terje Aasland snakker på inn og ut pust om at de tre direktivene de nå vil implementere ikke har noen nevneverdig betydning for samfunnet. Det begrunnes med at vi allerede har lovgiving som dekker det meste av disse direktivene i norsk lov. Ja vel, Aasland, -men det hjelper så lite når den underliggende tilliten i folket ikke er tilstede.

Kanskje er akkurat disse direktivene bagateller, men det er uansett ett skritt nærmere EU’s energi markeds pakke 4. Det vil jo ikke stoppe med dette. Så hvorfor fortsette når folket tydelig sier NEI. Vi vil ikke mer på området kraft og energi.

Hva skjedde når vi sto foran vedtaket om å tilslutte oss Acer og energi-pakke 3? Aasland… Hva skjedde? Lyttet AP til grasrota i partiet? Lyttet AP til LO/fagbevegelsen?
Vel, det ble opprør lokalt. Lokale partilag sendte brev og viste sin skepsis. Men Støre og daværende energipolitiske talsperson i AP, Barth-Eide, skulle støtte høyresiden for enhver pris i dette. Uten AP ville det ikke bli flertall for tilslutning. Barth-Eide klarte til slutt ved hjelp av politisk lurendreieri og få med seg grasrota under forutsetning at syv avtalepunkt skulle implementeres i avtalen for å sikre de forholdene som medlemmer av partiet og LO ytret seg skeptiske til.

De 7 forutsetningene finner du under her og du kan selv vurdere om du tenker at dette er godt ivaretatt i ettertiden. Og ble de egentlig implementert i den offisielle avtalen? Eller ble de lagt i en skuff på Erna Solbergs kontor?

1. Norges olje- og gassressurser er det norske folks eiendom og skal komme hele samfunnet til gode. Det har vært utgangspunktet for vår olje- og gassforvaltning de siste 50 år.  

Største uvissheten om dette er vel om dette kan legge begrensninger på norsk gasseksport til et Storbritannia i fremtiden siden Storbritannia står utenfor det indre markedet i EU. I den grad ACER kan påvirke framtidig norsk gass-forvaltning, vil det med sannsynlighet være i ugunstig sett fra Norge da EU’s energimarkedspakker og ACER lovgivningen er sett med EU øyne. De er en forbruker/importør av gass, mens Norge er det motsatte. Vi eksporterer.

2. Eierskapet til norske vannkraftressurser skal ligge fast, og minst to tredjedeler skal være offentlig eid. Norge har en stolt tradisjon tilbake til vannkraftutbyggingen og konsesjonslovene fra begynnelsen av forrige hundreår som skal videreføres. 

3. Norsk fornybar kraftproduksjon skal bidra til økt verdiskaping og sysselsetting i Norge og til å erstatte fossil energi med fornybar energi. 

All norsk strøm, både fra vannkraft og vindkraft, erstatter fossil energi. Dette endrer seg ikke om norsk kraftoverskudd eksporteres til Tyskland eller Storbritannia istedenfor til våre naboland.

EU ønsker mer utstrakt kraftutveksling. Det betyr at Norge også vil importere mer fossil energi fra kontinentet, altså det motsatte av det Ap sier man ønsker. Bare 26 prosent av kraftproduksjonen i EU er fornybar.

Tanken om at Norge kan fungere som et grønt batteri ved å ta inn overskuddskraft fra Tyskland og Storbritannia, bruke den til å pumpe vann opp i våre magasiner for så å sende krafta tilbake når EU trenger effekt, gir liten eller ingen positiv miljøgevinst. Vi snakker om et energitap på over 30 prosent når strøm skal fraktes fram og tilbake gjennom lange utenlandskabler og to lands strømnett.

Et slikt system innebærer økt effektkjøring i vannkraftverkene. Samtlige norske medlemsbaserte natur- og friluftsorganisasjoner har gått mot en slik effektkjøring fordi variasjonen i vannstand og vannføring vil skade både fisk og naturmangfold.  

4. Norske myndigheter skal ha selvstendig kontroll over alle avgjørelser med betydning for energitryggheten i Norge, herunder avgjørelser knyttet til «industri og utkobling av kraft».

Energibyrået ACER har i EU håndhevings- og vedtaksmyndighet, og gjør vedtak med kvalifisert flertall. Konstruksjonen for Norge i EØS er at overvåkingsorganet ESA formelt skal gjøre vedtak på vegne av EUs energibyrå. ESAs vedtak skal rette seg til en Reguleringsmyndighet for energi i Norge (RME). RME er utskilt fra NVE og uavhengig av norske myndigheter, slik energipakken krever (elektrisitetsmarkedsdirektivet). Det er en forutsetning at RME skal følge vedtakene fra ESA. 

Her blir det altså ESA som instruerer RME etter å ha fått oversendt vedtak fra ACER og/eller EU-kommisjonen. Hvordan kan man snakke om selvstendig kontroll over alle avgjørelser når regjeringen vil lovfeste at reguleringsmyndigheten ikke kan instrueres av nasjonale myndigheter i utførelsen av regulatoroppgaver?

Om kravet skal ha noen mening, må dette bety at Ap vil stemme imot regjeringas forslag om at det lovfestes i energiloven § 2-3 at reguleringsmyndigheten ikke kan instrueres i utførelsen av regulatoroppgaver. Men dette gir Ap ingen signaler om at de vil gjøre, og dette ville i så fall kreve et unntak i energipakken.

EU mener alvor når de vil skape en energiunion. Den 7. februar i år kunngjorde EU-kommisjonen at de hadde vedtatt kapasitetsmekanismene – et annet ord for tiltak for forsyningssikkerhet – for seks medlemsland. Det er altså EU-kommisjonen som bestemmer om nasjonale tiltak for forsyningssikkerhet kan godkjennes. Tillatelsene er midlertidige. Fra EUs synspunkt er dette nasjonale inngrep mot det frie marked som skal bort etter hvert som overføringsnettet bygges ut.

5. Beslutninger om eventuelle nye utenlandskabler skal fortsatt være en suveren beslutning fattet av norske myndigheter. Eventuelle nye kabler skal være samfunnsøkonomisk lønnsomme.

Dette er et krav som regjeringen ikke kan garantere, den garantien må kreves fra EU i form av et juridisk bindende unntak.

ACER har som oppgave å påse at Norge følger EUs nettutviklingsplan. Dermed er det en oppgave også for den nye reguleringsmyndigheten RME. Den omstridte privateide NorthConnect-kabelen til Skottland, som en samlet fagbevegelse og Ap har vært imot, står på EUs liste over prioriterte prosjekter av felles interesse (PCI). Så prioritert at EU bevilger 10 millioner euro (100 millioner kroner) til prosjektering.

Et norsk nei eller en vesentlig utsettelse av prosjektet vil RME være forpliktet til å rapportere inn til ACER som et brudd på nettutviklingsplanene.

Det er liten tvil om at EU vil oppfatte dette som å stride mot prinsippene i den tredje energipakken. Å arbeide for økt samhandel med kraft er en del av denne pakken. Det er all mulig grunn til å anta at eierne av NorthConnect vil prøve saken både for norsk rett og EFTA-domstolen. EU-retten bestemmer til sist.

6. Statnett skal eie og drifte alle framtidige mellomlandsforbindelser. Vi ønsker dette inntatt i energiloven.  

EUs energimarkedspakke 3 setter ikke vilkår til hvem som eier kablene. Men et nei til konsesjon med den begrunnelse at den er privat eid, vil ikke ha stor sjanse i et EU/EØS der fri etableringsrett er ett av de grunnleggende prinsippene. En slik begrunnelse vil også være i strid med norsk lov siden Stortinget har endret energiloven slik at andre enn Statnett kan eie.  Skal dette kravet ha noen som helst mening må tilslutning til EUs tredje energipakke vente til energiloven faktisk er endret.

Det er også slik at det er ACERs forlengede arm i Norge – RME – som på forhånd skal fastsette prinsippene for strømflyt gjennom kabelen. 

I alt åtte nettkoder er vedtatt i EU med hjemmel i den tredje energimarkedspakken fra 2009. Under disse finnes det ytterligere utfyllende regelverk. Nettkoder og retningslinjer vil ifølge regjeringen bli gjenstand for egne beslutninger om innlemmelse i EØS-avtalen.

7. Flaskehalsinntektene skal fortsatt kunne benyttes til å redusere nettariffene så vel som til vedlikehold og utbygging av det norske strømnettet. 

Allerede i den gjeldende forordningen om grensekryssende krafthandel (714/2009) er muligheten til å bruke flaskehalsinntektene til å redusere nettleia en unntaksbestemmelse (artikkel 16.6). En begrenset del skal bare kunne brukes dersom inntektene ikke kan benyttes «effektivt» til enten vedlikehold eller utbygging av nye forbindelser. Disse begrensningene ønsker EU-kommisjonen å innskjerpe ytterligere.

Den såkalte Vinterpakken, som nå er under behandling i EU, er siste store byggetrinn i EUs energiunion. ACER vil få utvidete fullmakter og EU-kommisjonen vil at inntekter fra kabler utelukkende skal gå til kabler.

EUs vedtak kommer også til Norge gjennom EØS-avtalen. Det er meningsløst å be regjeringen om en garanti ikke en gang EU kan gi før saken er ferdigbehandlet. Skal det ha noen mening, så må det være et bindende løfte fra den sittende og fremtidige regjeringer om EØS-veto dersom kommisjonens forslag blir vedtatt.